Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 10. mai 2000 kl. 10

Dato:
President: Hans J. Røsjorde
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 22

Finn Kristian Marthinsen (KrF): Forhåpentligvis til glede for justisministeren tillater jeg meg å stille følgende spørsmål til fagstatsråden:

«Enkelte iranske asylsøkere som konverterer til kristendommen mens de er i Norge, synes å utsettes for fengsling og tortur når de sendes tilbake etter avslag på søknaden. Dette kommer i tillegg til eventuelle andre anklager.

Kan statsråden avkrefte at så skjer, og mener statsråden at dersom det er noen grunn til tvil om de iranske myndighetenes holdning og handling i slike forhold, så bør dette være viktig grunn til innvilgelse av asylsøknaden?»

Statsråd Hanne Harlem: Departementet har bred erfaring med søknader om asyl fra personer som konverterer fra islam til kristendommen etter at de har kommet til Norge. I praksis er det ikke slik at en konvertitt automatisk vil få asylstatus eller oppholdstillatelse i Norge. Det blir i hver sak foretatt en individuell vurdering av hvorvidt vedkommende står i fare for å bli utsatt for forfølgelse ved retur til hjemlandet. Vurderingen av beskyttelsesbehovet er i samsvar med ordinære prinsipper som gjelder i alle asylsaker.

De senere årene har flere konvertitter fått innvilget asyl eller blitt gitt oppholdstillatelse på annet grunnlag. Mange iranske og pakistanske konvertitter har imidlertid fått avslag på sin søknad om asyl og blitt returnert til hjemlandet. Det er ikke blitt rapportert om overgrep mot disse. Departementets kjennskap til forholdene i Iran tilsier at det ikke er grunn til å tro at de som blir returnert til landet, utsettes for forfølgelse. Det er altså ikke slik at det å konvertere i seg selv gir grunnlag for forfølgelse. Er det imidlertid tvil om en person ved retur til sitt hjemland vil bli utsatt for forfølgelse, vil vedkommende innvilges asyl eller oppholdstillatelse i Norge.

Finn Kristian Marthinsen (KrF): Dette er et veldig viktig prinsipielt spørsmål, fordi det handler om hvorvidt vi følger opp når asylantene vender tilbake til det landet de kommer fra.

Jeg sitter med informasjon fra forskjellige kilder som jeg får tilgang til, som sier at mennesker som har konvertert fra islam til den kristne tro, blir utsatt for forfølgelse når de kommer hjem. Jeg kan også henvise til at den pakistanske imamen Nehmat Ali Shah i programmet «Tanker om tro og tvil» på NRK TV høsten 1994 uttalte at «den som vender det islamske samfunn ryggen, sår splid i fellesskapet og skal bøte med livet». Det er altså holdningen overfor en som konverterer – for det å forlate islam, er å vende det muslimske samfunn ryggen.

Hva mener justisministeren om dette utsagnet fra imamen?

Statsråd Hanne Harlem: Ethvert utsagn som ikke aksepterer religionsfrihet, er et utsagn statsråden ikke kan slutte seg til. Men når det gjelder første del av spørsmålet, om konvertitter blir utsatt for forfølgelse i Iran når de returnerer, fastholder jeg det svaret jeg allerede har gitt, at vår erfaring er at det blir de vanligvis ikke, men at det må foretas en individuell vurdering.

Jeg kan legge til at de andre nordiske landene har samme praksis som Norge når det gjelder konvertitter. Sverige har vel i tillegg faktisk en strengere praksis enn Norge når det gjelder retur av konvertitter. Vi følger selvfølgelig med så godt vi kan når det gjelder utviklingen i Iran og behandlingen av konvertitter, og holder oss løpende orientert.

Finn Kristian Marthinsen (KrF): Jeg er bekymret med hensyn til dette feltet og var det også da vi selv satt med regjeringsmakten, og jeg fulgte forholdsvis tett opp justisministeren på disse områdene, fordi det kommer signaler og det kommer rapporter fra samarbeidende organisasjoner som befinner seg i disse landene, som kan fortelle oss at det faktisk foregår forfølgelse av mennesker som konverterer – ja, de utsettes for livsfare.

Vil statsråden være mottakelig for informasjoner som kristne organisasjoner og andre er i besittelse av, og vurdere disse i en dialog med de angjeldende partene? Det er viktig at vi i Norge ikke sitter langt på avstand og ikke har den nødvendige oversikten. Jeg er klar over at det er mange og gode kommunikasjonslinjer på ulike felt. Men likevel: Det virker som om det skjer ting som det offisielle apparatet ikke er i stand til å oppfatte.

Statsråd Hanne Harlem: Asylinstituttet er jo avhengig av at vi løpende har så god informasjon som mulig om den individuelle situasjonen og det landet det er snakk om å flykte fra. Og da er det innlysende for meg at all informasjon som kan bidra til bedre opplysning med hensyn til forholdene i vedkommende land og om de asylsøkerne som vi behandler de individuelle sakene for, er av det gode. Og i den grad det er informasjon fra kristne organisasjoner eller andre som kan gi ytterligere opplysninger til departement og direktorat i forbindelse med deres behandling av asylsøknader, tar vi selvfølgelig det hjertelig imot.

: