Per Roar Bredvold (Frp): Jeg ønsker å stille miljøvernministeren et spørsmål, som altså vil bli besvart av justisministeren:

«I Hedmark ble det under fjorårets elgjakt skutt 6 486 dyr. Hedmark ble dermed Norges største elgfylke. Men dette området er også foreslått til ulvesone, samtidig som også ulvebestanden øker.

Ser statsråden alvoret i denne konflikten, og hva vil statsråden gjøre konkret for at denne næringen og naturopplevelsen ikke skal bli redusert?»

Statsråd Hanne Harlem: De store rovdyrene utgjør en viktig del av det biologiske mangfoldet i Norge. Hjorteviltet er de store rovdyrenes naturlige og viktigste byttedyr. Viltlovens formålsparagraf sier at viltproduksjonen kan høstes til gode for landbruksnæring og friluftsliv innenfor en ramme der artsrikdommen i naturen bevares.

Jeg er kjent med de beregningene som viser at ulven i Hedmark tar et antall elg som utgjør i størrelsesordenen 3 pst. av det antall som årlig beskattes gjennom jakt i fylket. Jeg er likevel klar over at ulvens påvirkninger på utmarksnæring er ulikt fordelt, og at jaktrettshavere med jaktterreng innenfor områder hvor ulvefamilier har tilhold, er sterkt berørt.

Departementet har tidligere i år startet drøftinger med bl.a. Norskog og Norges Skogeierforbund om disse spørsmålene. Dette initiativet vil departementet arbeide videre med, med sikte på å bidra til løsninger som alle kan leve med.

Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.

Det er elgen som er viktigst i ulvens matfat. NINA-forsker Erling Solberg sier at elg er ulvens hovedføde. Ulven er en effektiv elgjeger. Forskningen viser at den helst tar kalver og eldre dyr. Ulv er en så effektiv predator på elg at der det er mye ulv, må en ta hensyn til dette når elgkvotene fastsettes, og dermed blir det mindre å jakte på.

I Hedmark som i andre fylker er det for jegerne en egen tidsregning, nemlig før og etter elgjakten. Dette er én ting.

For å konkretisere problemet i Hedmark vil ulvens herjinger representere et tap i form av færre elgfellinger som tilsvarer et beløp på ca. 20 mill. kr, regnet ut fra 2 000 dyr og 60 kr pr. kilo. Dette er store verdier. I tillegg kommer at småviltjegerne ikke tør å bruke utmarka lenger for jakt, da de er redd for å miste sine jakthunder. Ser statsråden denne problematikken?

Statsråd Hanne Harlem: Jeg oppfatter det som at jeg allerede i mitt hovedsvar for så vidt bekreftet at departementet så den problematikken – på den ene siden at det antallet elg som ulven tar i Hedmark, utgjør i størrelsesordenen 3 pst., men på den annen side at der det først er en ulvefamilie, kan ulven ta såpass mye elg at det er et problem i de aktuelle områdene.

Det er også noe av grunnen til at departementet har startet drøftinger med Norskog og Norges Skogeierforbund for å forsøke å finne en løsning på disse spørsmålene.

Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.

Norges Bondelag vil kreve at staten må gi grunneierne erstatning for elg og rådyr som blir tatt av rovdyr, som ulv. Det samme sier f.eks. Torstein A. Opdahl i Glommen Skogeierforening i Hedmark. Etter mitt syn er det ikke mulig å kombinere ulv og en aktiv bruk av utmarka.

Ser ikke statsråden denne problematikken – jeg spør nok en gang – at det er umulig å kombinere en slik utvikling med rovdyr, elgjakt, bufe og det ene med det andre?

Statsråd Hanne Harlem: Jeg tror jeg må gjenta svaret. Man ser at det er en problemstilling, og derfor ønsker man å ha disse forhandlingene med Norskog og Norges Skogeierforbund. Men hvis representanten med spørsmålet ønsker å få statsråden til å si at man ser denne problematikken slik at svaret er at vi skal fjerne ulven, så er statsråden ikke enig i det.