Presidenten: Dette spørsmålet, fra Svein Ludvigsen til fiskeriministeren, vil bli besvart av sosialministeren som rette vedkommende.

Svein Ludvigsen (H): Jeg har et spørsmål til rette vedkommende – for meg er det ikke så viktig om det er fiskeriministeren eller sosialministeren, bare svaret er positivt. Mitt spørsmål er:

«Fiskere som blir uføre før fylte 60 år eller i perioden mellom 60 og 67 år, får ikke utbetalt fiskerpensjon som de har innbetalt ekstra premie til, på grunn av samordningsbestemmelsene med folketrygden. Fiskere som ikke blir uføre, får fiskerpensjonen og kan opprettholde yrkesaktivitet. Dette gir fiskerpensjonen en skjev sosial profil som rammer en relativt liten gruppe fiskere.

Vil statsråden se til at fiskerpensjonen, som er ment å være en nedtrappingspensjon, ikke diskriminerer uføre fremfor arbeidsføre?»

Statsråd Guri Ingebrigtsen: Fiskerpensjonen har som andre pensjonsordninger i vårt offentlige trygdesystem vært samordnet med folketrygdens pensjoner siden 1967, og før det med den tidligere uføretrygden. Alle våre lovregulerte tilleggspensjonsordninger, pensjonstrygden for fiskere, skogsarbeidere og sjømenn samt ordningen med avtalefestet pensjon samordnes fullt ut med folketrygdens uførepensjon.

Norges Fiskarlag har ved flere anledninger reist spørsmål om å få opphevet samordningen av fiskerpensjonen med folketrygdens uførepensjon, bl.a. i et møte med meg den 4. april i år.

Problemstillingen ble senest vurdert av Stortinget i 1993, da det ble foretatt en del endringer i fiskerpensjonen, bl.a. ble pensjonsalderen redusert fra 62 til 60 år, og ytelsene ble forhøyet. Stortinget var den gang enig i at det ville være vanskelig å lempe på samordningsbestemmelsene spesielt for fiskerpensjonen.

Pensjonstrygden for fiskere ble tilpasset folketrygden i 1967. Formålet med fiskerpensjonen er etter dette å dekke pensjoneringsbehovet for eldre fiskere mellom 60 og 67 år som ikke dekkes av folketrygdens alders- og uførepensjonering.

Fiskeryrket er krevende, og det er derfor forståelse for at fiskere flest har behov for en førtidspensjon før fylte 67 år, slik at eldre fiskere har mulighet til å trappe ned.

Fiskerpensjonen er en kollektiv og solidarisk pensjonsordning med betydelig fellesfinansiering gjennom omsetningsavgiften på fisk. Tidligere ble ordningen også delfinansiert ved utførselsavgiften på fisk, og dagens pensjonsfond er i all hovedsak bygd opp gjennom utførselsavgiften.

Medlemspremien utgjorde tidligere en forholdsvis mindre del av finansieringen. Medlemsavgiften har imidlertid økt merkbart etter avviklingen av utførselsavgiften fra 1993 og forbedringene i ordningen fra 1994. Ved forbedringene i 1994 økte medlemspremien fra 970 kr i 1993 til 1 500 kr i 1994, og utgjør i dag 2 880 kr. Pensjonsutbetalingen blir betydelig større enn hva den enkelte har betalt inn i medlemspremie til ordningen. Pensjonen utgjør i dag 75 120 kr årlig.

Ifølge Garantikassen for fiskere er det i dag 65 fiskere som har opptjent rettigheter i pensjonstrygden for fiskere, men som ikke mottar fiskerpensjon på grunn av samordning med folketrygdens uførepensjon. I tillegg er det 142 personer som får redusert fiskerpensjon fordi vedkommende mottar gradert uførepensjon. I alt er det nær 1 800 fiskere som mottar fiskerpensjon, og pensjonsutgiftene var i 1999 vel 90 mill. kr.

Uten samordning med uførepensjonen ville utgiftene øke med vel 7 mill. kr. Dette er utgifter som pensjonstrygden for fiskere nok kunne bære. Problemet er likhetshensynet i forhold til andre statsgaranterte pensjonsordninger som samordnes på samme måte. Fiskerpensjonen har dessuten spesielle tilknytningspunkt til pensjonstrygden for sjømenn, og det gir visse fordeler at man kan legge sammen opptjeningstid i de to ordningene.

Spørsmålet om å oppheve samordningen for fiskerpensjonen kan således ikke vurderes isolert, men må ses i sammenheng med vårt samlede trygdesystem. På denne bakgrunn vil det være vanskelig å oppheve samordningsbestemmelsene for fiskerpensjonen. Jeg kan derfor ikke gi noe løfte om det her.

Svein Ludvigsen (H): Jeg er svært skuffet over at statsråden er så negativ til å vurdere dette på nytt, for som også statsråden var inne på, er denne ordningen slik at den diskriminerer de svakeste, nemlig de som blir uføre. Det er en relativt liten gruppe det gjelder, men av den grunn bør man jo ikke være negativ.

Det er ikke riktig som statsråden sier, at ordningen er solidarisk. Den er direkte usolidarisk. Jeg skal gi statsråden og presidenten et eksempel på det: En fisker som fyller 60 år, men som er så frisk og rørig at han nesten kan tjene en full årsinntekt, kanskje 200 000-300 000 kr, vil få sin fiskerpensjon på 1,6 G utbetalt fra 60 til 67 år, mens en fisker som blir syk, og som må nøye seg med uførepensjon, kanskje 100 000 kr i året, ikke vil få noen ting igjen av det som han har innbetalt. Da kan vi ikke snakke om at ordningen er solidarisk. Da er vi nødt til å innse at dette er diskriminerende.

Jeg spør statsråden på nytt: Oppfatter ikke statsråden denne ordningen som diskriminerende og usolidarisk?

Statsråd Guri Ingebrigtsen: I en solidarisk ordning legger jeg at alle sammen er med på å betale inn til den, og så får de som har behov for det, utbetalt pensjon. Nå er dette en nedtrappingsordning, som det er påpekt her, så for de som er uføretrygdet fra tidligere, vil den ikke gjelde, fordi de allerede har trappet ned.

Svein Ludvigsen (H): Jeg hører hva statsråden sier, og jeg kan bare slå fast at statsråden og jeg har forskjellig oppfatning av hva som er solidarisk, og hva som er nedtrapping.

Jeg registrerer at det som vi ser av nedtrappingen nå, er at de svakeste gruppene – de få, og det refereres til 65 personer, det snakkes om 7 mill. kr – ikke får noe utbetalt, mens den som kan være i mer eller mindre full yrkesaktivitet, kan få utbetalt 1,6 G, 100 000 kr pr. år. Statsråden må jo innse at dette er direkte usolidarisk. Og når vi snakker om så få mennesker og så liten økonomisk ramme, ber jeg om at statsråden er villig til å vurdere dette på nytt, gjerne i samråd med fiskeriministeren, slik at denne gruppen kan få litt bedre solidarisk behandling – og da legger jeg min referanse til solidaritet til grunn og ikke statsrådens.

Statsråd Guri Ingebrigtsen: Det kompliserte ved dette er ikke de 7 millionene ekstra som det ville ha ført til hvis vi skulle ha fulgt representanten Ludvigsens forslag, det er at alle de andre pensjonsordningene også er samordnet. Og skal vi lempe på den ene, vil det få en betydelig effekt på mange andre ordninger. Derfor er det vanskelig å gripe fatt i denne.