Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg skal få stilla følgjande spørsmål til finansministeren:

«Postgiro og seinare Postbanken har hatt ansvaret for å forvalta innbetalinga av skatt og arbeidsgjevaravgift. Når Postbanken ikkje lenger er ein sjølvstendig bank, må dette endrast.

Vil statsråden ta initiativ til at også lokale og regionale bankar får høve til å konkurrera om eit slikt oppdrag?»

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Skatt, folketrygdavgift og arbeidsgiveravgift, som utgjorde til sammen 275 milliarder kr i 1999, kreves inn og regnskapsføres av kommunalt ansatte skatteoppkrevere. Trygdeavgift, arbeidsgiveravgift og skatt fra etterskuddspliktige tilhører staten, mens øvrig skatt skal fordeles mellom staten, fylkeskommunene og kommunene. Da denne ordningen ble etablert i 1957, ble det fra statens side lagt avgjørende vekt på å benytte løsninger som gav best mulig kontrollerbarhet og sikkerhet for riktig innkreving og regnskapsføring av de skatter og avgifter som skatteoppkreverne fikk ansvar for. For betalingstjenester førte disse hensynene til at Postgiro ble valgt som kontofører for alle skatteoppkreverne.

Skattebetalingsloven bestemte tidligere at Postgiro skulle benyttes som kontofører for skatteoppkreverne. Loven er nå endret slik at det er Finansdepartementet som avgjør hvilke banker som kan benyttes. Kontoførertjenesten til skatteoppkreverne er av en slik art at jeg mener det er nødvendig med anbudsutlysning av tjenesten, og departementet er i gang med forberedelsen til det. Postbanken fortsetter som kontofører inntil det er valgt ny leverandør etter utlysningen.

I det pågående arbeidet med anbudsutlysningen mener jeg det er nødvendig å stille krav som gir best mulig sikkerhet for bl.a. riktig innkreving og regnskapsføring. Jeg kan ikke nå si hvilke krav som vil bli stilt, men er oppmerksom på hensynet til at flest mulig skal få anledning til å konkurrere om oppdraget. Dette hensynet inngår i de vurderingene som blir foretatt.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg takkar for eit svar som eg oppfattar som positivt.

Lat meg understreka at Senterpartiet deler finansministeren sitt syn når det gjeld å stilla krav som gjev best mogleg tryggleik for bl.a. rett innkreving og rett rekneskapsføring. Dette handlar om store beløp. Det kan faktisk òg handla om å nytta eksisterande kunnskap og kompetanse i regionane og lokalt, og det kan handla om å utvikla ny kompetanse. Ein kunne f.eks. gå så langt at kvar kommune sjølv vart gjeven moglegheit til å plassera dei innkravde midlane der det var mest føremålstenleg, under føresetnad av at dei krava som skal stillast, vert innfridde. Eg vil innstendig oppfordra finansministeren om å vurdera dette svært nøye.

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Jeg skal ta med meg representantens vurderinger.

Hvordan anbudet vil bli tilrettelagt, har vi naturlig nok ikke tatt standpunkt til. Det som vil være avgjørende, er at man har en sikkerhet i forhold til statens midler og en betryggende måte å gjøre det på, og at man har den kompetanse som er nødvendig i den forbindelse. Det kan være mange måter å tilrettelegge anbud og utføringen av disse tjenestene på. Jeg skal i den vurderingen ta med de synspunktene som kom fra representanten.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg er tilfreds med at finansministeren her vil gjera ei grundig vurdering. Eg vil tillata meg å spørja om følgjande: Kva tidsperspektiv arbeider finansministeren etter i denne saka?

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Jeg må medgi overfor representanten at jeg har behov for en grundigere gjennomgang av disse spørsmålene for å kunne klargjøre når vi kan legge ut anbudet. Derfor kan jeg ikke gi et fullgodt svar på det i dag. Forberedelsene til å utlyse et slikt anbud er altså i gang. Men som sagt: Et presist tidspunkt er jeg ikke i stand til å gi representanten på stående fot.