Steinar Bastesen (TF): Jeg har følgende spørsmål til fiskeriministeren:

«I de senere årene har vi opplevd at trålkonsesjonene er konsentrert på færre og færre hender. Vi ser også en tendens til at konsesjonene forsvinner ut fra Nord-Norge, og dette problemet forsterkes ytterligere ved at leveringsplikten ikke overholdes.

Ser statsråden dette som et problem, og hvilke tiltak ser han for seg igangsatt for å stanse denne utviklingen?»

Statsråd Otto Gregussen: Til grunn for spørsmålet ligger tre premisser – trålkonsesjoner konsentreres på færre hender, konsesjoner forsvinner ut fra Nord-Norge, og leveringsforpliktelser overholdes ikke. Jeg skal ikke her og nå ta standpunkt til om disse premissene er riktige i forhold til hele trålflåten. Ut fra spørsmålet antar jeg at det først og fremst siktes til situasjonen for ferskfisktrålerflåten.

For denne gruppen har det vært en tendens til konsentrasjon av eierskap til større grupperinger, og at det reelle eierskapet og den overordnede styringen av virksomheten har blitt lokalisert et annet sted enn tidligere, selv om fartøyene har forblitt registrert på samme sted. «Et annet sted» har imidlertid ikke nødvendigvis vært utenfor Nord-Norge.

I utgangspunktet mener jeg at det vil være uheldig om en enkelt eller noen få aktører oppnår kontroll med for mange fiskefartøy. Jeg ønsker en fiskerinæring som bidrar til levedyktige kystsamfunn gjennom en allsidig og variert struktur, både på land og sjø. Jeg tror at dette bl.a. oppnås gjennom en differensiert flåtestruktur, både med hensyn til lokalisering og eierskap. Jeg er i prinsippet derfor positiv til det taket den forrige regjeringen satte når det gjelder konsentrasjon av eierskap i fiskeflåten.

På den annen side: Ferskfisktrålerkonsesjonene ble delt ut for å oppnå en helt spesiell hensikt. Hensikten var at konsesjonene skulle bidra til å skape stabile arbeidsplasser, sysselsetting, på land. Konsesjonene skulle bidra til velferd i regionene. Dette betyr imidlertid at hensynet til å trygge arbeidsplassene, som f.eks. nå i Hammerfest, må stå sentralt når man skal vurdere en sak som den aktuelle mellom Norway Seafoods og Findus.

Derfor er dette vanskelige saker, og situasjonen for denne trålergruppen er nok annerledes enn for fiskeflåten for øvrig. Dette må også tas i betraktning når man anvender generelle eierskapsbegrensninger på ulike fartøygrupper.

Når det gjelder leveringsforpliktelser til industrien, har en rekke av ferskfisktrålerne slike forpliktelser. Det har vært mye snakk om at disse ikke overholdes, og for å få brakt klarhet i dette, er vi nå i ferd med å gjennomføre en undersøkelse i de aktuelle fylkene om i hvilken grad forpliktelsene ble oppfylt i 1999. Så langt resultatene er klare, kan vi konstatere at det er store variasjoner mellom fartøyene.

La det være klart: Disse konsesjonene ble ikke delt ut for at den enkelte fartøyeier skulle oppnå egen vinning gjennom fiske, men for å støtte opp under industrivirksomheten.

Jeg vil være villig til å diskutere hvordan vilkårene konkret skal forstås og praktiseres i ulike situasjoner hvor landindustrien har andre råstoffkilder. Jeg vil derimot ikke være villig til å diskutere prinsippet – det er ikke et tema å se bort fra leveringsvilkårene. Dette vil bli formidlet til det enkelte rederi, i klartekst, når gjennomgangen er avsluttet. Jeg skal ikke her og nå sluttbehandle den enkelte sak. Rederiene skal få anledning til å kommentere undersøkelsen og forklare bakgrunnen for at det er levert som det er. Målet er imidlertid at så mye som mulig av råstoffet fra disse trålerne skal komme industrien til gode og danne grunnlag for aktivitet i regionen.

Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for svaret, som var klargjørende på den måten at han deler mitt syn når det gjelder en differensiert flåtegruppe. Allikevel ser vi i dag at uthuling av deltakerloven med dispensasjoner gir en uønsket konsentrasjon av rettigheter på få hender. Ved utvidete dispensasjoner vet vi ikke ordet av det før trålerrederiene er på børs, og hvis det skjer, da er vi ille ute å kjøre.

Min største bekymring er imidlertid det som skjer innenfor kystflåten, og de rettighetene som er tildelt båter som også konsentreres på færre ved omgåelse av regelverk. Hva har statsråden tenkt å gjøre med det?

Statsråd Otto Gregussen: Det var godt å høre at representanten Bastesen og jeg har samme syn når det gjelder behovet for en differensiert fiskeflåte. Jeg tror ikke at vi kommer til å oppleve det som et problem om eierskapet til trålerrederiene eller industribedriftene endres. Poenget er at de vilkår som gjelder, de forutsetninger som har vært grunnlaget for tildeling av konsesjoner, ikke endres. Disse konsesjonene skal brukes til å sikre sysselsetting på land.

Når det gjelder den faren man ser for konsentrasjon av eierskap i kystflåten, må man selvsagt følge med og se til at deltakerloven praktiseres etter sin bokstav. Jeg har ingen planer om å foreslå endringer i deltakerloven. Fiskeflåten skal i prinsipp og i praksis være eid av aktive fiskere. Hvis så ikke er tilfellet, må det tas tak i.

Steinar Bastesen (TF): Jeg takker igjen statsråden for svaret. Vi er enige også på det punktet. Her gjelder det å passe på, for det er en uønsket utvikling som har pågått i løpet av de siste ti årene.

Jeg skal komme med en saksopplysning: Statsråden er sikkert kjent med den rapporten som nylig er kommet fra Finnmark, hvor det fremgår at 15 av 19 trålere bryter leveringsforpliktelsene som de har overfor anlegg i Finnmark. Det er bekymringsfullt.

En annen ting, som kanskje er litt på sidelinjen: I bladet Fiskaren av 28. april står det at gytetorsken har blitt redusert med 70 pst. siste år. Her er visst rikelig å bli fattig av. Jeg håper statsråden er enig med meg når jeg anmoder om at her må drastiske tiltak iverksettes.

Statsråd Otto Gregussen: Jeg er enig med Steinar Bastesen i at det er bekymringsfullt hvis vi står foran en dramatisk forverret ressurssituasjon når det gjelder torsk. Jeg klarer imidlertid ikke å se at det er en logisk sammenheng mellom hvor de norske trålerne har levert sine kvoter, og bestandssituasjonen.

Presidenten: Spørsmåla 22, 23 og 24, frå representantane Tor Nymo, Øyvind Korsberg og Torbjørn Andersen til miljøvernministeren, vil bli svara på av fiskeriministeren på vegner av miljøvernministeren.