Harald T. Nesvik (Frp): Jeg vil få lov til å stille følgende spørsmål til fiskeriministeren:

«Selfangstskutene som nå kommer tilbake etter fangst i Østisen, rapporterer om enorme mengder av sel. Dette medfører at fiskebestandene som det kan fangstes på, blir mindre som følge av at selen spiser et betydelig antall kilo med fisk i døgnet.

Hva vil statsråden nå foreta seg slik at bestanden av sel kan reduseres betydelig i årene som kommer?»

Statsråd Otto Gregussen: Norge driver i dag og har tradisjonelt drevet selfangst i to ulike områder. Vi fanger klappmyss og grønlandssel i Vesterisen, og vi fanger grønlandssel i Østisen. I Østisen viser de nyeste estimatene for bestanden at det er rundt 2,2 millioner dyr, mens antall dyr i Vesterisen er estimert til 590 000 dyr.

Beregninger foretatt av Fiskeriforskning, viser at de sel- og hvalbestandene vi har tall for, i et gjennomsnittsår til sammen spiser ca. 1,9 millioner tonn av kommersielle fiskeslag i Barentshavet. Det er omtrent like mye som vi fisker av de samme bestandene.

Problemstillingen som representanten Harald T. Nesvik ønsker besvart, er knyttet til bestanden av grønlandssel i Østisen. Denne bestanden er russisk forvaltningsansvar. Det settes kvoter for uttak av bestanden etter internasjonale forvaltningsprinsipper gjennom behandling og rådgivning fra det internasjonale havforskningsrådet, ICES.

På bakgrunn av bl.a. høy ungedødelighet i bestanden har forskerne tilrådd en kvote på 31 600 voksne dyr i år 2000.

Gjennom forhandlinger med Russland i den blandede norsk-russiske fiskerikommisjonen har Norge i år fått tildelt en kvote på 5 000 voksne dyr. Norsk selfangst har derfor ut fra de rammebetingelsene som i dag foreligger, liten innvirkning på bestandsutviklingen av grønlandssel i Østisen.

Norge har i år tatt sin kvote i Østisen. Det vil også i de kommende år bli lagt til rette og utformet virkemidler med sikte på at kvotene i Østisen skal tas, enten ved norsk fangst, russisk fangst eller ved en kombinasjon av norsk og russisk fangst, slik det er i dag.

Fiskerimyndighetene har to målsettinger for selfangsten: økt lønnsomhet og økt fangst sett ut fra et flerbestandsperspektiv.

For å bidra til å nå disse målsettingene har myndighetene iverksatt ulike typer virkemidler. Vi har siden 1991 gitt driftsstøtte til fartøyene som har drevet selfangst, og til mottaksanlegg for sel. Videre støtter vi ulike informasjonsprosjekter med sikte på å øke kunnskapen om norske prinsipper for flerbestandsforvaltning. Det gis også betydelig støtte til prosjekter hvor formålet er produktutvikling og markedsføring av selprodukter.

Det arbeides for at selbestandene på sikt skal bli en verdifull ressurs som kan være med på å bidra til den betydelige verdiskapingen som i dag finner sted innenfor fiskerinæringen.

Harald T. Nesvik (Frp): Jeg takker statsråden for svaret, men jeg må si at det vitner om at Regjeringen legger seg på en meget passiv linje når det gjelder denne problemstillingen. Man snakker ut fra et flerbestandsvirkemiddel, man snakker ut fra hva internasjonale forskere driver på med, og hva de legger til grunn.

Det som er årsaken til spørsmålet mitt, er selvfølgelig at når det er snakk om en kvote på 31 000 dyr av en bestand på 2,2 millioner dyr bare i Østisen, sier det seg selv at dette er et problem som vi i hvert fall ikke klarer å løse innenfor de kvotene som i dag settes.

Spørsmålet mitt til statsråden blir: Hva vil denne regjeringen gjøre i forbindelse med forhandlinger med Russland? Vil man legge press på Russland for å få øke uttaket av antall dyr i Østisen? Hvordan vil man gripe dette an? For jeg regner med at også fiskeriministeren ser den høye selbestanden som et betydelig problem for norsk fiskerinæring.

Statsråd Otto Gregussen: Jeg er enig med representanten Nesvik i at den store selbestanden er et betydelig problem for norsk fiskerinæring. Men også dette er et spørsmål som vi må løse innenfor rammen av de internasjonale regler som gjelder. Det er i vår interesse på både kort og lang sikt at vi bidrar til at internasjonale avtaler, internasjonalt samarbeid, er rammen for samarbeidet om ressursforvaltning.

Vi fører ikke en passiv linje i denne saken. Vi har møter årlig i den norsk-russiske kommisjonen, vi skal ha et ekstra møte i sommer, og det er klart at de nye opplysningene som vi får om utviklingen i denne bestanden, blir tema for dette møtet.

Harald T. Nesvik (Frp): Det er det at man skal legge så stor vekt på hva de internasjonale forskerne sier, som gjør meg veldig bekymret. Det har man gjort i forbindelse med hvalen, og jeg har vel knapt nok hørt en forsker innenfor disse områdene som godtar en økt beskatning av disse dyrene.

Jeg må si at jeg håper i hvert fall at denne regjeringen legger mer vekt på å få redusert bestanden enn det tidligere regjeringer har gjort, for nå begynner dette problemet å bli enormt. Jeg tror ikke det tar lange tiden med den bestanden vi har nå, før selen begynner å komme innover finnmarkskysten og vider nedover kysten, og da skal vi virkelig få høre ramaskrikene nok en gang både når det gjelder sykdommer, ødelagte garnlenker og annet.

Spørsmålet mitt til fiskeriministeren er: Vil fiskeriministeren komme tilbake til Stortinget med en melding som omhandler norsk selfangst og perspektiver for den i fremtiden, slik at vi nå virkelig kan få en giv i arbeidet for å få fjernet flest mulig av disse dyrene?

Statsråd Otto Gregussen: Etter min oppfatning er det ingen grunn til at representanten Nesvik skal være bekymret for at man legger tilrådinger fra internasjonale forskere til grunn. De internasjonale forskerne konstaterer at man har med veldig høye bestander å gjøre. Det som imidlertid er et problem med utviklingen av denne næringen, er at det har vært vanskelig å skaffe et marked for disse produktene, fordi det i markedet nærmest har vært politisk motstand mot omsetningen av disse. Det er i hvert fall et problem for oss i Vesten.

Hvert år tar vi opp spørsmålet om hvordan vi skal utvikle denne fangsten videre, og dette vil selvsagt bli meldt til Stortinget på behørig måte.