Morten Lund (Sp): «Det er varslet nedlegging av fiskebruket på Ingøy i Måsøy kommune etter at Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) sentralt har avslått en søknad om lån og tilskudd til et nybygg som SND i Finnmark har anbefalt. Fortsatt bosetting og optimisme på stedet er trolig helt avhengig av at nybygget kan realiseres.

Hvordan vil statsråden bidra til at bosettingen kan opprettholdes på et sted som ligger tett opp til et av kystens beste fiskefelt?»

Statsråd Sylvia Brustad: I de generelle retningslinjene for SNDs virksomhet heter det – som representanten Lund helt sikkert kjenner til – at prosjekter SND støtter, må kunne stå på egne ben etter støtte. Etter det jeg forstår, har SND i denne saken vært sterkt i tvil om det vil være mulig å oppnå slik lønnsomhet, selv om prosjektet ble gitt høyeste lovlige tilskuddssatser. Grunnen til det er bl.a. at vi er inne i en periode med lave fiskekvoter, og det er allerede stor regional overkapasitet på mottakssiden.

Samtidig heter det i de fiskeripolitiske retningslinjene at SND bør søke å bidra til å finne løsninger for mottak av fisk i fiskerisamfunn der et eget mottak er av avgjørende betydning for sysselsetting og bosetting. Etter det jeg har fått opplyst, har SND derfor sagt seg villig til å vurdere et mindre prosjekt enn det som er fremmet, der en eventuelt inngår et samarbeid med andre aktører om videreforedling. Kanskje vil det være mulig å oppnå en tilfredsstillende lønnsomhet på den måten.

Det er SNDs selvstendige ansvar å treffe beslutninger i enkeltsaker. Jeg har stor tro på at SND i et samarbeid med lokale aktører vil finne fram til løsninger som kan bidra til å sikre Ingøy-samfunnets framtid.

Morten Lund (Sp): Jeg takker for svaret. Det er positivt å høre at det fortsatt kan finnes en mulighet.

Det konkrete prosjektet som nå er lagt fram, er resultatet av flere justeringer underveis. Lokale banker sier at det er lønnsomt nok og vil bidra, under forutsetning av at SND er med, men staten, som har et tilleggsansvar når det gjelder bosetting, sier altså nei.

En enstemmig næringskomite har bedt om at det lages en plan for hvordan aktive fiskerisamfunn skal sikres et funksjonelt mottaksanlegg, selvfølgelig ut fra at et fiskerisamfunn uten mottaksanlegg vil folk flytte fra når alternativet – altså nabobruket – ligger så langt unna som det her gjør. Det er en selvfølge at vi må greie å løse slike spørsmål som dette. Hvis ikke, flytter folk fra.

Spørsmålet er: Når vi skal hjelpe til med bosettingen, som vi har et ansvar for, har vi da et annet redskap enn SND til å bidra? Har SND en tydelig nok instruks som pålegger å ta bosettingshensyn, som det må gjøres i dette tilfellet?

Statsråd Sylvia Brustad: La meg først si at jeg deler representanten Lunds syn på at det er viktig å opprettholde bosetting og bevare sysselsetting også i distriktene, så det er vi ikke uenige om.

Når det gjelder spørsmålet om SNDs retningslinjer, føler jeg på en måte at det er en litt annen debatt, som det selvfølgelig også kan være viktig å ta, men som jeg ikke vil gå inn på her og nå. Til det konkrete spørsmålet som representanten har tatt opp i forhold til fiskebruket på Ingøy i Måsøy, må jeg bare gjenta det jeg har sagt, at SND har sagt seg villig til å prøve å gå inn og finne en løsning ved et litt mindre prosjekt enn det som opprinnelig er fremmet, der en også kan inngå avtaler med andre aktører om videreforedling. Jeg har stor tro på at dette vil kunne føre til at SND i samarbeid med andre aktører vil finne fram til en løsning som gjør at vi kan bidra til å sikre dette samfunnets framtid.

Morten Lund (Sp): SNDs retningslinjer er selvfølgelig helt sentrale i dette spørsmålet. SND lokalt opplever og vurderer saken helt annerledes enn SND sentralt. SND lokalt oppfatter saken slik at de må hjelpe til, og det er det SNDs valgte styreorgan som gjør. SND i Oslo hører på administrasjonen i SND i Finnmark. De folkevalgte og folket opplever den knivsegg som bosettingsgrunnlaget balanserer på på slike plasser. Uten denne bitte lille bedriften – som selv om den er liten, er en hjørnesteinsbedrift – forsvinner bosettingen. Da mister vi altså en liten demning mot fraflytting, og hvis den svikter, vil også de store demningene svikte. Jeg vil tro at i et slikt tilfelle bør det settes opp et regnestykke som viser hva det kommer til å koste storsamfunnet hvis vi får en fraflytting. Regningen kommer andre steder, bl.a. i Oslo-området, der vi får økt press. Lages det slike regnestykker innenfor SND i dag? Forsikrer statsråden seg om det før tommelen vendes ned i slike saker, som lokalt oppfattes som så viktige og som så selvsagte?

Statsråd Sylvia Brustad: Jeg må understreke at avgjørelsen i slike enkeltsaker tilligger det SND å ha. Det er klart at retningslinjene i forhold til SND er en viktig diskusjon i seg selv, men jeg føler at det er en litt større diskusjon som vi ikke kan ta konkret i forhold i denne saken. Jeg er selvfølgelig kjent med at det har vært en viss uenighet mellom SND lokalt og SND sentralt i denne saken, men jeg tror det er mulig å finne en løsning på den. Om det ikke blir akkurat slik det var tenkt fra begynnelsen av, tror jeg det er mulig å finne en løsning – som da er litt mindre omfattende enn det som var planlagt, men som kan være et godt bidrag for å sikre bosettingen.