Jan Johnsen (H): Jeg har følgende spørsmål til nærings- og handelsministeren:

«Sommeren 1999 var jeg på Svalbard-reise med M/S Nordstjernen. I den forbindelse registrerte jeg store mengder drivtømmer i området. Jeg er gjort kjent med at dette er statens eiendom, og at det er gitt tillatelse til å utføre drivtømmer i bearbeidet form. Drivtømmer er en fare for skipsfarten og et fremmedelement i miljøet.

Vil statsråden trappe opp markedsføringen for å ta ut dette tømmeret, slik at disse store ressursene kan omskapes til den verdien de representerer?»

Statsråd Grete Knudsen: Store mengder drivtømmer og rekved er et vanlig syn langs strendene på Svalbard. Tømmeret stammer i stor utstrekning fra flodene i Sibir og driver vestover med havstrømmen. Drivtømmeret har gjennom tidene vært en viktig ressurs for virksomhet på Svalbard, både til bygningsmateriale og til brensel. En stor del av Svalbards faste kulturminner, som er spredd rundt på øygruppen, er bygd nettopp av drivtømmer.

Utgangspunktet for forvaltningen av drivtømmer på Svalbard er forskrift av 25. september 1931 om drivtømmer på Svalbard og Jan Mayen. Ifølge forskriften kan ingen utføre tømmer fra Svalbard uten tillatelse fra Sysselmannen. Sysselmannen gav tidligere i år Bjørn Elvenes samtykke til utførsel av drivtømmer i bearbeidet form som et prøveprosjekt for en periode på fem år.

I forbindelse med denne søknaden fra Elvenes tok Sysselmannen kontakt med Nærings- og handelsdepartementet, som er forvalter av statens grunninteresse på Svalbard. Vi stiller oss positive til dette prosjektet og har samtykket til innsanking av drivtømmer i de områdene som eies av den norske stat. Dette samtykket begrenser seg til prøveperioden på fem år. Når denne er utløpt, vil vi ta stilling til om man skal forlenge dette, og eventuelt også følge opp med et mer generelt samtykke.

Jan Johnsen (H): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg har følgende oppfølgingsspørsmål til statsråden: Ser statsråden på dette drivtømmeret som en miljøforurensning på Svalbard, noe jeg synes det er når det ligger i et område som er så spesielt som Svalbard?

Ser ministeren videre muligheten for å ta ut dette tømmeret skikkelig? For den møbelproduksjonen som nå skal foregå av dette tømmeret på Svalbard, tror jeg ikke det blir særlig mye av. Det er bitte lite vi snakker om her, så her må vi enten gi gass og virkelig få tømmeret ut, eller så må vi bare ha det slik som vi har hatt det til nå – bare la det ligge, og la folk ta det til ved eller til bygging eller hva det måtte være. Men det blir ikke et målrettet uttak av tømmeret, og det er det som opptar meg.

Statsråd Grete Knudsen: Det er nok noe ulik oppfatning av hvorvidt dette er et forurensende element eller en del av det totale miljøet på Svalbard. Men vi åpne. Nå er dette forsøket i gang, og jeg har også antydet overfor spørreren at hvis dette er positivt, så vil vi vurdere en mer generell adgang til en slik virksomhet som nå er kommet i stand gjennom Elvenes.

Jan Johnsen (H): Jeg takker igjen for svaret. Jeg skjønner at statsråden er positiv i forbindelse med denne femårs prøveperioden. Men mitt direkte spørsmål går på om statsråden kan tenke seg å se på dette før utløpet av den perioden, for det er mye tømmer som ligger og går til spille i dette området i den perioden. Jeg må i hvert fall si for egen del at slik som jeg har sett Svalbard med dette drivtømmeret rundt omkring, så er dette for meg en synsforurensning. Vi vet alle at det gror uhyre lite på Svalbard. Det finnes ikke et tre der oppe, så det er i realiteten et fremmedelement i dette området. Og tømmeret er jo kommet dit på grunn av regelrett uhell andre plasser.

Statsråd Grete Knudsen: Miljøvernmyndighetene ser jo nettopp drivtømmer som en naturlig del av Svalbard. Men nå er vi sammen kommet til at vi skal prøve ut denne virksomheten over en femårsperiode, og jeg har også signalisert til spørreren at om det er positivt, vil vi vurdere en mer generell adgang. Og lenger enn det kan jeg ikke gå på dette tidspunktet.