May Britt Vihovde (V): Eg vil stilla følgjande spørsmål til barne- og familieministeren:

«I munnleg spørjetime 29. mars 2000 gav statsråden uttrykk for at 3 mrd. kroner til kontantstøtte er ufornuftig bruk av skattepengar, og at ein skal satsa meir på barnehageplassar og utvida svangerskapspermisjon.

Vil statsråden ved evaluering av kontantstøtta ta stilling til den utjamnande effekten støtta truleg har på levekåra til dei som ikkje er knytte til arbeidslivet og difor har dårlege levekår?»

Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: La meg innledningsvis få si at det vel ikke kommer som noen stor overraskelse for representanten Vihovde at jeg og mitt parti kunne tenke oss helt andre svar på de problemstillingene barnefamiliene står overfor enn kontantstøtte. Men jeg er samtidig veldig klar over at et flertall i denne salen ser det annerledes, og det er selvfølgelig et flertall jeg skal respektere.

Representanten Vihovde har rett i at det er en sammenheng mellom familieinntekt og mottak av kontantstøtte, ved at andelen som mottar kontantstøtte, synker både når mors inntekt og den samlede familieinntekten stiger. Men så lenge 80 pst. av foreldrene til 1-åringene mottar kontantstøtte, er det vel vanskelig å finne belegg for at det er en støtteordning som er innrettet mot dem med dårligst levekår her i landet. Kontantstøtten er ikke behovsprøvd, og med det faktagrunnlaget som vi i dag har, er det vel en noe rask konklusjon å si at dette har en utjamnende effekt. Det norske samfunnet er slik innrettet at mange av de økonomiske rettighetene man har opparbeidet seg, forutsetter yrkesdeltakelse, og er noe som hjemmeværende småbarnsforeldre ikke nyter godt av. Selv om kontantstøtten endrer noe på det, er det vel fortsatt bred enighet i denne salen om at lønn og opptjening av rettigheter først og fremst skal være koblet til et aktivt yrkesliv.

Det pågår nå en bred evaluering av kontantstøtten. I tillegg til de undersøkelsene som departementet har igangsatt, koordinerer Norges forskningsråd en rekke prosjekter som vil være ferdig ved årsskiftet. Ett av dem, som pågår i Statistisk sentralbyrå, analyserer også nærmere kontantstøttens virkning på inntektsfordelingen.

I en samlet vurdering av kontantstøtten må en imidlertid også vurdere om det vil være andre måter å bruke offentlige midler på som kan være viktig for familier som ikke har det altfor rommelig økonomisk. For eksempel kan dagens høye foreldrebetaling i barnehagene være en belastning for økonomien i mange barnefamilier.

La meg avslutningsvis si at utjamning ikke bare handler om økonomi. Et viktig element i en sosial utjamningspolitikk er å nå barn med spesielle behov for opplæring og omsorg på et tidlig tidspunkt. Barnehage kan både være et virkemiddel for å avdekke hjelpebehov og en arena for en målrettet innsats. Dersom en evaluering av kontantstøtten viser at de barna som har størst behov for et barnehagetilbud, faller ut, regner jeg med at vi vil få en ny diskusjon om tiltak som kan sikre disse barna den hjelpen de trenger. Det er en viktig diskusjon i et utjamningsperspektiv.

May Britt Vihovde (V): Når eg valde å stilla barne- og familieministeren dette spørsmålet ut frå debatten og dei fråsegnene som kom, var det jo klart at det er ulikt syn på kontantstøtta og ulike årsaker til at ein ønskjer den. Men det er eit fleirtal som ønskjer kontantstøtte, og som har vedtatt det.

Det står òg i den utjamningsmeldinga som me har hatt til handsaming her i Stortinget, og som nåverande regjeringa og den førre regjeringa står bak, at universelle løyvingar har ein utjamnande effekt og lyfter levekåra til dei som har minst. Og dei som i dag er utanfor arbeidslivet, har i veldig mange samanhengar dårlegare levekår, og dette er òg veldig mange småbarnsforeldre.

Eg håpar at barne- og familieministeren i evalueringa av kontantstøtta òg ser på dei moglegheitene det er for utjamning. For Venstre er det viktig å ha universelle løysingar, så ein ikkje gjer folk til klientar som må søkja om løyvingar for å koma vidare.

Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Jeg har lyst til å si at vi i fremtiden vil ha et stort behov for arbeidskraft i Norge. Og som jeg sa innledningsvis, har det også vært bred enighet i Norge om at lønn og opptjening av rettigheter, som pensjonspoeng, trygd og sykepenger fortrinnsvis har vært knyttet til deltakelse i arbeidslivet. Men selvfølgelig må det være slik i vårt velferdssamfunn at vi også skal ha minimumsstandarder for dem som av ulike årsaker faller utenfor. Men det er ikke riktig at vi fra statens side skal gå inn og bruke milliardbeløp til grupper som kanskje strengt tatt ikke har behov for det. Det synes i hvert fall jeg og mitt parti blir et paradoks når vi ser den offentlige fattigdommen i sektor etter sektor.

Vi er opptatt av at vi skal ha en barne- og familiepolitikk som etterkommer det småbarnsforeldrene selv ønsker, og da vet vi at svaret er fellesskapsløsninger, billige barnehager og mer tid, og ikke en kontantstøtte som ikke nødvendigvis fører til mer tid mellom foreldre og barn. Men jeg har stor respekt for at flertallet i denne salen mener noe annet.

May Britt Vihovde (V): Statsråden uttalte at ein bruker milliardbeløp til kanskje vellukka familiar. Arbeidarpartiet ønskjer i staden å bruka milliardbeløp til spesielle tiltak for å lyfta dei som har det dårleg. Det kan me vera einige i, men då går me inn i debatten om kontantstøtta.

For Venstre har det vore viktig med kontantstøtta for å gje foreldra valmoglegheit, og for å gje foreldra tru på at dei sjølve må velja dei løysingane dei meiner er best for barna sine. Då håpar eg statsråden kan stadfesta at ein ved ei evaluering – for i Venstre ønskjer me òg ei evaluering av ordningane, både dei me er for og dei me er imot, for me må alltid sikra dei – ser på om ein kan sikra ordninga og gjera ho betre.

Statsråden snakka om dei barna som fell utanfor om foreldra vel å ta ut dei som har behov for barnehage. Det er noko me er opptatt av, men me ønskjer at ein seier konkret at ein vil sjå på om kontantstøtta òg har ein utjamnande effekt og lyftar levekåra for dei som har det vanskelegast i Noreg i dag.

Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Kontantstøtten er et politisk valg, og vi skal ikke bruke mer tid på den nå og argumentene for den. Men jeg har lyst til å si at evalueringen selvfølgelig skal avdekke alle sider ved kontantstøtten og konsekvensene ved innføringen av den. Og det er viktig, for dette er en ganske stor ordning, hvor vi ikke hadde en eneste konsekvensutredning før den ble iverksatt. Derfor har Arbeiderpartiet vært veldig opptatt av at vi måtte få en grundig og god evaluering, som også et flertall i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen har bedt om å få seg forelagt. Det representanten var opptatt av, nemlig den utjamnende effekten, vil selvfølgelig også bli belyst i evalueringen.

Presidenten: Sak nr. 1 er dermed ferdigbehandlet.