Erna Solberg (H): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til barne- og familieministeren:

«Da Stortinget i 1992 vedtok ny lov om barnevernstjenester, vedtok flertallet at det skulle innføres en ordning med en talsperson for barn i slike saker. Opprinnelig ville flertallet ha en obligatorisk ordning, men ved lovutformingen i 1993 vedtok man å gi fylkesnemndene mulighet til å oppnevne slike talsmenn i enkeltsaker. Samtidig ble det understreket at ordningen i løpet av et par år skulle evalueres og evalueringen legges frem for Stortinget. Åtte år har nå gått.

Når kommer evalueringen til Stortinget?»

Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Spørsmålet som her reises av representanten Solberg, er viktig og handler om et tema som jeg er opptatt av, å sette barnas situasjon i fokus, spesielt de svakeste barnas situasjon. Det er gjort flere ting i forhold til evalueringen av ordningen med talsperson for barn i de årene som har gått siden Stortinget vedtok ny lov om barnevernstjenester.

Etter barnevernsloven § 7-4 kan fylkesnemnda oppnevne en egen talsperson for barn i saker som skal behandles i fylkesnemnda. Det er med hjemmel i bestemmelsen gitt nærmere forskrifter om ordningen. Lovbestemmelsen ble vedtatt i 1993 etter at Stortinget hadde bedt den daværende regjering fremme et forslag om en slik ordning. I den daværende forbruker- og administrasjonskomiteens innstilling uttalte komiteen at Stortinget innen tre år etter at denne ordningen var satt i verk, burde få seg forelagt en evaluering av ordningen bl.a. for å vurdere utviklingen av praksis med hensyn til bruk av talsperson i de ulike fylkesnemndene.

Talspersonsordningen trådte i kraft 1. januar 1994. Dette innebærer at ordningen har fungert i noe over seks år. For å følge opp Stortingets anmodning om evaluering ble det besluttet at talspersonsordningen skulle inngå i delprogrammet «Evaluering av velferdslovene» i regi av Norges forskningsråd. Barnevernets utviklingssenter på Vestlandet og NOVA fikk oppdraget, og de evaluerte ordningen for perioden 1994-97. En såpass lang periode var nødvendig for å få et tilstrekkelig stort materiale. Evalueringsrapporten om talspersonsordningen forelå i oktober 1998. Evalueringen viser at ordningen på mange måter fungerer svært bra, men at det kan være behov for visse justeringer.

Det pågår imidlertid fortsatt en omfattende evaluering av barnevernsloven i regi av Norges forskningsråd. En del av de enkelte forskningsprosjektene er avsluttet, mens andre ikke er det. Departementet vil derfor på bakgrunn av de samlede evalueringsresultatene vurdere om det er behov for endringer i regelverket og/eller andre tiltak, f.eks. med hensyn til opplæring eller informasjon. Det ble i 1999 av regjeringen Bondevik oppnevnt er utvalg, Befring-utvalget, som er i ferd med å foreta en helhetlig gjennomgang av barnevernet. Herunder går utvalget inn i en del av de forskningsrapportene som foreligger. Også i Befring-utvalgets innstilling, som vil foreligge innen 1. mai i år, kan det bli foreslått endringer i regelverket.

Jeg vurderer det slik at det er riktig å se de ulike evalueringsprosjektene samt Befring-utvalgets innstilling i sammenheng før det trekkes endelig konklusjon med hensyn til nødvendige tiltak, herunder også eventuelle endringer i regelverket. Så snart utvalgets innstilling og de ulike evalueringsprosjektene foreligger, vil departementet ta fatt på dette arbeidet. Resultatene vil deretter bli presentert for Stortinget så raskt som mulig. Men jeg kan love representanten Solberg at praktiseringen av talspersonsordningen skal vektlegges i denne sammenheng.

Erna Solberg (H): Det er ingen grunn til å legge skjul på at etableringen av ordningen med en egen talsperson for barn i disse sakene ble gjort på tross av daværende barne- og familieminister Grete Bergets ønske, og som et initiativ fra alle øvrige partier på Stortinget den gangen, fordi man ønsket å ha en uhildet person som ikke var beregnet som sakkyndig, men som skulle kunne kjenne barnet og representere barnet i fylkesnemndene.

Som også nevnt i spørsmålet, var det primære ønsket å gjøre denne ordningen obligatorisk. Det ble den ikke – for å finne frem til en samlet løsning – fordi det var en del områder hvor det også kunne stilles spørsmål ved om man ønsket en obligatorisk ordning. Men på bakgrunn av det ønsket komiteen den gang at Stortinget innen tre år skulle få seg forelagt en evaluering av denne ordningen, bl.a. for å vurdere den praksis som utviklet seg med hensyn til bruk av barnets talsperson ved de ulike fylkesnemndene.

Det gjør at jeg synes at statsråden burde vurdere om hun ikke burde komme raskere tilbake, basert på denne evalueringsrapporten, til Stortinget, og ikke vente på evalueringen av hele barnevernsloven.

Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Jeg vil si at jeg deler representanten Solbergs syn, at det mest ønskelige selvfølgelig hadde vært at vi hadde hatt en helt annen framdrift i denne saken. Men jeg synes det er mest forsvarlig at vi nå ser hva Befring-utvalget vil legge fram av dokumentasjon. Jeg kan forsikre representanten Solberg at vi så skal komme tilbake og legge det fram for Stortinget så raskt som overhodet mulig, for det er ingen tvil om at evalueringen av ordningen viser at den har blitt praktisert forskjellig, og at talspersonsordningen har vært brukt i ulik grad. Noe av årsaken til dette er at det er opp til fylkesnemndslederen å bestemme om ordningen skal tas i bruk. Evalueringen så langt viser også at talspersonene har fått avsatt for lite tid til dette arbeidet. Jeg kan bare forsikre representanten om at vi skal følge opp dette nøye.

Erna Solberg (H): Jeg gjør ikke den nåværende statsråden ansvarlig for at dette har tatt lang tid. Det er selvfølgelig grenser for hvor fort man kan få snudd tingene og komme tilbake med saker til Stortinget.

Men jeg har lyst til å understreke at grunnen til at man ønsket denne saken evaluert uavhengig av den generelle evalueringen av barnevernsloven, var nettopp fordi man var redd for den ulike behandlingen som kunne skje ved ulike fylkesnemnder, og at man anså det at man ikke gjorde ordningen obligatorisk – i alle fall vurderte flertallet av partier på Stortinget det slik – rett og slett som en form for prøveordning.

Hvis det nå skal dra ut med en evaluering, og man eventuelt får et helt juridisk arbeid på endringene i barnevernsloven ellers, vil jeg fremdeles anbefale statsråden å komme tilbake med en delevaluering av dette, hvis det da ikke er rimelig kort tid før Befring-utvalgets ferdigbehandling eventuelt kommer til departementet. Jeg tror at det for barnets skyld i disse sakene er viktig å ha noen uavhengige talspersoner som ikke har med seg den ballasten som en del sakkyndige har, og som ikke er i den av og til litt vanskelige situasjon barnevernet er i, med forelsk for sine egne vedtak.

Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Jeg vil selvfølgelig følge nøye opp det Stortinget har sagt. Når jeg har fått mer innsyn i denne problemstillingen og også får mulighet til å gå mer inn i Befring-utvalgets innstilling, vil jeg selvfølgelig vurdere om det er riktig å ta denne biten ut og legge den fram for Stortinget raskere enn resten av evalueringen. Men det skal vi komme tilbake til. Jeg kan love representanten et svar på dette senere.