Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har følgende spørsmål til vår ærede landbruksminister:

«Gilde er avslørt i å ha dypfryst opptil 2,5 tonn ferskt bankekjøtt tre dager før holdbarhetsdatoen gikk ut. Kjøttet er deretter solgt som frysevare til Spar-kjeden. I fjor solgte Gilde 34 tonn «gammelt» dypfryst svinekjøtt som nye ferske grillskiver. I begge tilfellene havner Gilde Agro Fellesslakteri i Lillesand i klemme.

Vil statsråden vurdere nye kontrollrutiner som kan gi forbrukerne større sikkerhet?»

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Representanten Hedstrøm tar opp en sak av stor prinsipiell viktighet. Jeg vil derfor gå gjennom saken slik jeg kjenner den.

Landbruksdepartementet har innhentet opplysninger fra Statens næringsmiddeltilsyn, som har bekreftet at det kommunale næringsmiddeltilsynet i Vest-Agder innførte omsetningsforbud mot et vareparti av storfekjøtt på 137 kg i Spar-kjeden. Kjøttet kom opprinnelig fra Gilde Agro Fellesslakteri i Lillesand, som hadde dypfryst kjøttet tre dager før utgått holdbarhetsdato og solgt det videre til Spar-kjeden. Kjøttet ble frambudt i kjøledisk som kjølt vare og merket med ny holdbarhetsdato.

Representanten Hedstrøm spør om jeg vil vurdere nye kontrollrutiner som kan gi forbrukerne større sikkerhet. Etter min vurdering er det ikke behovet for ytterligere kontrollrutiner som er mest vesentlig i denne saken. Det som er vesentlig, er at produksjonsprosessen ikke har vært forskriftsmessig. Merkingen på emballasjen har skapt stor forvirring hos forbrukerne som har reagert på at kjøttet hadde opptil tre ulike merkelapper.

Jeg vil understreke ansvaret som matprodusentene har for å overholde regelverket på området. Det som er viktig for frambud av trygge matvarer, er at næringsmiddelprodusentene har velutviklede internkontrollsystemer som dekker alle produksjonsledd. Deretter er korrekt og tilstrekkelig merking en avgjørende forutsetning for forbrukernes valg. Merkingen skal gi mest mulig opplysninger om produktets egenskaper og kvalitet.

Tilsynsmyndighetene har imidlertid nå skjerpet kravene på området for overvåking av nedskjæringsvirksomheter. Siden 1. januar 2000 føres det nå daglig tilsyn med virksomheter som håndterer ferskt rødt kjøtt.

Det er en klar forutsetning fra myndighetenes side at maten som omsettes i Norge, skal være helsemessig trygg og frambys på en redelig måte. Dersom det påvises at overholdelsen av offentlige bestemmelser ikke har vært god nok, vil dette få konsekvenser for næringsmiddelprodusentene.

Som en konklusjon vil jeg poengtere at næringen selv har hovedansvaret for at forbrukerne har tillit til matproduksjon, og at det omsettes trygg mat i Norge. Jeg regner med at næringen går gjennom sine produksjonsrutiner og merkeordninger for å klarlegge hvordan slike forhold kan oppstå. Slike forhold underminerer tilliten til produktene, og næringen bør umiddelbart bringe forholdene i orden. Jeg har fra min side bedt Statens næringsmiddeltilsyn om å følge opp saken gjennom kontaktmøter med bransjen og det øvrige næringsmiddeltilsynet i landet.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret, som jeg er ganske godt fornøyd med.

Gilde er jo en sentral aktør og skal kjenne regelverket, i og med at de er profesjonelle. Likevel har de vært involvert negativt i disse historiene flere ganger. Derfor er det grunn til å reagere når de ikke har tatt lærdom av hva som har skjedd tidligere.

Det har kommet mange henvendelser i denne saken, særlig fra Sørlandet. Forbrukerne reagerer kraftig fordi de får en vare som er en annen enn den regelverket tilsier, og fordi de kanskje tar en helsemessig risiko som det ikke er nødvendig å ta. Ifølge markedssjefen i Gilde Norge er dette en vanlig måte å kvitte seg med eldre kjøttpartier på, og da er det jo grunn til å reagere.

Slakteriforskriften er klinkende klar: Kjøtt som er bestemt for innfrysing, skal innfryses med en gang det er ferdig skåret og modnet. Bankekjøttet fra Gilde Agro ble først produsert, pakket og merket som vanlig kjølevare. Mener ikke statsråden at det da er en uforsvarlig praksis som er blitt fulgt her, særlig når man også sier at dette er en vanlig måte å gjøre det på?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Tilsynsmyndighetene har sagt at det som her har skjedd, ikke er akseptabelt. Derfor har man også beslaglagt partiet og gjort det klart at man ikke aksepterer det som har skjedd.

Men det som jeg tror det er veldig viktig å understreke, er at Gilde selv har et særlig ansvar for å gjenopprette den eventuelt sviktende tillit som man nå har i deler av markedet. Det er først og fremst produsentene selv som er helt avhengig av at forbrukerne har tillit til den måten mat blir håndtert på, og fra tilsynsmyndighetenes side vil det selvfølgelig alltid være snakk om å ha gode kontrollrutiner, noe jeg mener vi har. Men like fullt er det altså særlig viktig at de som skal overleve og ha framdrift i et marked, selv er seg dette ansvaret veldig bevisst.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for tilleggssvaret.

I debatten om næringsmiddelkontroll er det nevnt at SNT og andre kontrollinstanser som i dag er underlagt Landbruksdepartementet, burde vært underlagt f.eks. Helsedepartementet, fordi det er helsemessige aspekter som det er viktig å fokusere på i denne sammenheng.

Hva mener statsråden om å plassere SNT og andre kontrollinstitusjoner under et annet departements ansvarsområde?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Først: Det er vel vanskelig å karakterisere dette som et lite oppfølgingsspørsmål, men heller som en ganske stor og ny sak, så rent prinsipielt vil jeg bare si at jeg tror både statsråden og Regjeringen er komfortabel med den måten vi har organisert arbeidet vårt på så langt. Og det som gjør at jeg i og for seg tror at det er viktig at tilsynsmyndighetene nettopp er plassert i Landbruksdepartementet, henger sammen med at det er matvaretryggheten fra jord til bord som er avgjørende for hvorvidt forbrukeren skal oppleve kjøpet som trygt. Og det at vi har et departement som har et ansvar i hele matvarekjeden, bidrar faktisk, tror jeg, til større trygghet for forbrukeren enn hva alternativet ville ha gjort.

Presidenten: Da går vi tilbake til spørsmål 9.