Lodve Solholm (Frp): Eg vil stille samferdselsministeren følgjande spørsmål:

«Sommaren 1999 vart honnørtaksten teken bort for passering av vegbommar. Dette har vekt sterke reaksjonar blant pensjonistane, og særleg blant minstepensjonistar og uføretrygda. Regjeringa Bondevik gjorde ingenting for å gå tilbake til den gamle ordninga med honnørtakst.

Vil statsråden ta tak i dette og på nytt innføre honnørtakst for passering av vegbommar?»

Statsråd Terje Moe Gustavsen: Samferdselsdepartementet har delegert takstmyndigheten til Vegdirektoratet, med virkning fra 1. mars 1991. Samferdselsdepartementet uttrykte i brev av 5. februar 1991, i forbindelse med delegeringen, at det vil være et siktemål å få tilpasset takst- og rabattsystemene ved tidligere vedtatte prosjekter til retningslinjene så langt økonomien i prosjektet gjør dette forsvarlig.

Det er gjort et skille mellom ferjeavløsningsprosjekter og andre prosjekter med hensyn til betaling for passasjerer. Hovedregelen er at passasjerer skal fritas for betaling. I ferjeavløsningsprosjekter kan imidlertid passasjerbetaling innføres dersom det foreligger lokal enighet om dette og økonomien i prosjektet er avhengig av slik betaling.

Det generelle rabattsystemet for person- og kjøretøytakster i ferjeavløsningsprosjekter bygger på ferjetakstregulativets system. Dette har imidlertid et omfattende og komplisert rabattsystem, knyttet til persontakster og honnørrabatt. Erfaringer fra eksisterende bompengeprosjekter viser at omfattende takst- og rabattsystemer kan medføre betydelige trafikkavviklingsproblemer, med de kostnader som det innebærer. Videre vil bompengeselskapenes innkrevingskostnader øke ved kompliserte systemer. I tillegg vil rabattordninger kunne føre til svakere inntjening i mange prosjekter. På bakgrunn av dette har det vært et ønske om å forenkle takstsystemet ved bompengeprosjekter.

Ut fra takstdelegeringen og retningslinjene fra Stortinget har Vegdirektoratet utarbeidet håndbok nr. 199, «Takstretningslinjer for bompengeprosjekter på offentlig veg». Disse takstretningslinjene skal legges til grunn ved alle nye prosjekter. Det er også en målsetting å få revidert takst- og rabattsystemet ved flest mulig av de eksisterende prosjektene. Med bakgrunn i ønsket om forenkling slår takstretningslinjene fast at det ikke gis honnørrabatt, rabatt til vernepliktig personell eller sivile tjenestepliktige.

Når det i spørsmålet vises til bortfall av honnørrabatt i 1999, er ikke dette en ny generell ordning. Jeg er imidlertid kjent med at Vegdirektoratet fra 1. juli 1999 godkjente nye takster og rabattsystemer i bompengesambandet Ålesund–Ellingsøya–Valderøy–Giske–Godøy i Møre og Romsdal, fordi takstene ikke var i henhold til håndbok nr. 199. En av konsekvensene av dette var at det ikke lenger ble gitt honnørrabatt. Prosjektet i Ålesund var inntil i fjor sommer det eneste prosjektet i landet som hadde honnørrabatt.

Jeg har ingen planer om å revidere de retningslinjene jeg har vist til med hensyn til honnørrabatt i ferjeavløsningsprosjekter.

Lodve Solholm (Frp): Eg takkar statsråden for svaret, men eg må seie at eg er særs skuffa over dette svaret.

Og når statsråden trekker inn det sambandet han gjer, og nemner dette med tap av inntekter og vanskeleggjering av innkrevjing på grunn av at det blei eit omfattande rabattsystem, må eg seie at det forundrar meg også. Stort sett er det busselskapet som krev inn innbetaling av passasjerane, og dei har iallfall ikkje noko problem med å gjere det. Eg berre konstaterer at statsråden ikkje er villig til å ta tak i denne saka.

Det ein også skal vere klar over, er at det bomselskapet pr. definisjon er konkurs, og at det ikkje blei full avskriving på det, er eit spørsmål som alltid har forundra meg. Men det selskapet har ei gjeld, og dermed har inntekta der ingenting å seie, sånn sett.

Statsråd Terje Moe Gustavsen: Som jeg sa i mitt hovedsvar, var bompengesambandet Ålesund–Ellingsøya–Valderøy–Giske–Godøy det eneste som praktiserte honnørrabatt inntil sommeren 1999. Det skjedde altså ingen generell endring av takst- og rabattsystemet sist sommer. Dersom man nå igjen skulle innføre slik honnørrabatt, ville det ikke være å ta bort en ordning, men å innføre en ordning som antagelig ikke bare kunne gjelde dette ferjesambandet, men måtte ha mer generell virkning.

Lodve Solholm (Frp): Eg også er for så vidt klar over at dette ikkje var ei generell ordning, men når vi har desse ordningane innanfor andre reisemåtar, bl.a. på ferjer og bussar, synest eg det er merkeleg at ein då ikkje også kunne ha sånne ordningar når det gjeld bompengeselskap. Passasjerane skal betale halv pris på bussen, så må dei betale full pris til eit bompengeselskap, eventuelt skal dei reise vidare med ferje, og så får dei halv pris der – så ein må finne ut korleis ein skal klare å samordne dette billettsystemet ein gong i tida. Det blir noko forunderleg for meg dersom ein ikkje skal ha eit likt system overalt. Vil det seie at ikkje nok med at Arbeidarpartiet vil nekte pensjonistane å få litt rimelegare reise så dei kan kome seg litt rundt og besøke slekt og venner, dei vil også ta vekk honnørtakstane på dei andre transportmidla der vi har denne ordninga?

Statsråd Terje Moe Gustavsen: Som jeg også var inne på i mitt hovedsvar, må en når det gjelder takstsystemer, foreta en avveining mellom hensynet til brukerne, trafikkforholdene og økonomien. Det er denne avveiningen som har ligget til grunn for de retningslinjene vi nå praktiserer.

Når det gjelder spørsmålet om Arbeiderpartiet har planer om å ta bort øvrige rabattordninger, kan jeg vise til at regjeringen Bondevik fremmet tanker om dette i forbindelse med budsjettet for 2000. Da ble det avvist, og vi har ingen planer om å gå bort fra dette budsjettforliket.