Jørn L. Stang (Frp): Jeg har følgende spørsmål til landets nye helseminister:

«Sykehuset Østfold har to ambulanser i Halden som er klargjort for EKG og behandling av hjerteinfarkt. Erfaringene er gode, og rask behandling i ambulansen gir større sjanse for å overleve et hjerteinfarkt.

Vil statsråden ta de initiativ som skal til, sammen med fylkeskommunene, for å få EKG i ambulanser slik at diagnose kan stilles raskest mulig?»

Statsråd Tore Tønne: Rask behandling av pasienter med hjerteinfarkt er viktig, og det er derfor et mål å redusere tiden fra symptomer oppstår til pasienten får diagnose og behandling. Dette kan oppnås ved rask respons ved mottak av meldinger i AMK – akuttmedisinske kommunikasjonssentraler – og legevaktsentraler og ved tidlig varsling til mottakende sykehus.

Flere studier har vist at effekten av blodproppoppløsende behandling er større jo tidligere denne behandlingen iverksettes. Dette kan skje utenfor sykehus, bl.a. ved hjelp av EKG i ambulansetjenesten.

En slik behandlingsform kan iverksettes enten av legevaktslege eller av ambulansepersonell etter særskilt ordinasjon fra lege. Dette prøves for tiden ut i flere områder av landet, bl.a. i Østfold, Telemark, Møre og Romsdal og ved flere ambulansehelikopterbaser. Behandlingstilbudet er ulikt organisert. I Østfold foretar ambulanse- personellet EKG-undersøkelse, som deretter sendes via mobiltelefon til sykehuset. Her blir EKG vurdert av spesialist i hjertesykdommer, som deretter kan vurdere om det bør igangsettes blodproppoppløsende behandling. Andre steder iverksetter lege ved legevakt eller ambulansehelikopter behandlingen på bakgrunn av egen tolkning av EKG.

Slik behandling innebærer en viss risiko ved komplikasjoner i form av alvorlig hjerterytmeforstyrrelser eller blodtrykksfall. Det er derfor en forutsetning at helsepersonellet i tillegg til å kunne bruke EKG også har kompetanse til å bruke annet utstyr for å observere og behandle komplikasjoner. Bloproppoppløsende behandling utenfor sykehus er med andre ord ikke bare et spørsmål om EKG-apparat i ambulanser. Det er også viktig at personell ved legevakt og i ambulansetjenesten har den nødvendige kompetanse både i bruk av EKG og i å håndtere mulige komplikasjoner i forbindelse med den behandling som skal gis. Dette stiller krav til opplæringstiltak og kompetanseheving i tjenesten.

De forsøk som jeg her har omtalt, vil bli videreført som planlagt. I stortingsmeldingen om akuttmedisinsk beredskap vil jeg så komme tilbake til spørsmålet om hvordan vi kan bygge ut denne tjenesten i flere fylker.

Jørn L. Stang (Frp): Jeg vil takke statsråden for svaret. Jeg vil si at jeg er delvis fornøyd med det som ble sagt.

Statsråden og jeg har vel den samme oppfatning, at ambulanse som har EKG-utstyr montert, kan gi pasienter en langt større trygghet. Gevinsten er nemlig stor, selv om det skulle være kort vei til et akuttmottak. Men det er de som bor lengst unna sykehuset, som vil tjene mest på tilbudet. Uten EKG må personer som blir rammet av hjerteinfarkt, transporteres helt til sykehuset før det blir stilt diagnose eller gitt nødvendig behandling. Det kan stå om livsviktige minutter slik at pasienten så tidlig som mulig kan bli gitt eksempelvis blodfortynnende medikamenter.

Det er å håpe at smerter og tap av menneskeliv ikke knyttes bare til økonomi i et velferdssamfunn. Jeg håper iallfall at statsråden mener at menneskeverdet er større enn som så, og håper at han kan ta mer konkrete initiativ til å få fortgang i ordningen, og at det vil gjelde for alle landets sykehus.

Statsråd Tore Tønne: Det virker som det er enighet i analysen og i og for seg også behovet her. Jeg tror vel også det vil være enighet om at dette, som jeg sa i mitt første svar, ikke bare er et spørsmål om EKG-apparater. EKG-apparater i ambulanser uten den nødvendige kompetanse hos dem som skal bruke det og stille diagnoser, kan lett gi en falsk følelse av trygghet som ingen er tjent med. Det er derfor jeg så sterkt presiserer at både anskaffelse av EKG-utstyr og nødvendig opplæring og tilhørende systemer må være til stede for at dette skal gi den ønskede effekt. Og da kan jeg også bare bekrefte at arbeidet med å utvide de ordninger som nå er under utprøving, vil bli gjennomført, og jeg vil komme tilbake til det i forbindelse med stortingsmeldingen om akuttmedisinsk tjeneste.

Jørn L. Stang (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.

Det ser ut som vi har det samme syn når det gjelder behovet for EKG. Det det dreier seg mer om nå ifølge statsrådens svar, er den nødvendige opplæringen, som statsråden legger veldig vekt på. Og det er jeg glad for at han trekker fram, men – som en forlengelse av behovet for EKG – hva vil statsråden gjøre for eventuelt å få fortgang i den nødvendige opplæringen? Det må jo være slik at den enkelte ambulanse har dette tilbudet så raskt som mulig, og jeg håper det her ikke først og fremst vil bli en diskusjon om penger, om vi har midler og muligheter til å prioritere dette, men at det faktisk foreligger konkrete forslag i forbindelse med budsjettet neste år som berører dette punktet, og at initiativet da eventuelt blir tatt av statsråden ved neste års budsjett.

Statsråd Tore Tønne: Jeg kan ikke nå gå inn på behandlingen av neste års budsjett. Jeg vil imidlertid nok en gang understreke at dette er en oppgave som vi tar alvorlig, og som vi vil vurdere videreføringen av i lys av de erfaringer som forsøksvirksomheten gir. Det vil jeg komme tilbake til. Det vil selvsagt også være et spørsmål om penger, jeg tror det er galt å mene at slike tiltak ikke også har en økonomisk side. Men det hindrer ikke at dette er en oppgave som tillegges meget stor vekt, og som vil bli tillagt høy prioritet i arbeidet med akuttmeldingen.