Leif Lund (A): Jeg vil gjerne stille et spørsmål til kommunal- og regionalministeren:

«Stortinget har bestemt at det skal inngås skriftlig arbeidsavtale i alle typer arbeidsforhold. Gjennom media er det kommet fram at om lag 60 pst. av ungdom mellom 13 og 17 år som er i en arbeidssituasjon, ikke har skriftlig arbeidsavtale. Trolig er det også mange andre arbeidstakere som mangler avtale.

Hva vil statsråden gjøre for å bedre på disse forholdene?»

Statsråd Sylvia Brustad: Det spørsmålet representanten Lund tar opp, er et svært viktig spørsmål, for det er viktig at det er ordnede arbeidsforhold.

Jeg ønsker å presisere innledningsvis at det er arbeidsgivers ansvar å sørge for at arbeidsmiljøloven overholdes, herunder kravet til skriftlig arbeidsavtale. Så er det, som representanten godt kjenner til, slik at det er Arbeidstilsynet som fører tilsyn med at arbeidsmiljølovens regler overholdes, og kan gi pålegg og treffe andre enkeltvedtak der det er nødvendig.

Det er de offentligrettslige delene av arbeidsmiljøloven som Arbeidstilsynet håndhever. De privatrettslige reglene i loven må håndheves av partene selv, eventuelt med hjelp fra domstolene. Arbeidstilsynets kompetanse og plikter begrenser seg her til veiledning og informasjon.

Lovens regler om skriftlige arbeidskontrakter er både av privatrettslig og offentligrettslig karakter. Arbeidstilsynet har derfor tidligere begrenset seg til å gi informasjon om hva plikten til å inngå skriftlig arbeidsavtale innebærer. Dette var bakgrunnen for at Stortinget i desember i fjor vedtok en ny § 55 G i arbeidsmiljøloven, som gir Arbeidstilsynet påleggskompetanse også i forhold til skriftlige arbeidskontrakter.

Tidligere undersøkelser har vist at plikten til å inngå skriftlige arbeidsavtaler har hatt en for dårlig etterlevelse, slik representanten Lund påpeker. Representanten refererer i sitt spørsmål til resultater fra en undersøkelse Arbeidsmiljøutvalget i Nordisk Ministerråd gjennomførte i 1997-98. Undersøkelsen viser bl.a. at 29 pst. av norsk skoleungdom mellom 13 og 17 år ikke kjenner sine rettigheter som arbeidstakere, og at 60 pst. jobber uten skriftlig arbeidsavtale.

Etter den nye bestemmelsen i arbeidsmiljøloven § 55 G, som trådte i kraft 1. januar i år, kan Arbeidstilsynet gi arbeidsgiver pålegg om å utforme utkast til skriftlig arbeidsavtale i samsvar med det som er lovens krav.

Når Arbeidstilsynet nå har fått kompetanse til å gi pålegg i disse sakene, håper jeg at det vil bidra til at langt flere arbeidstakere får det vernet en skriftlig arbeidsavtale faktisk er ment å gi.

Leif Lund (A): Jeg takker statsråden for svaret.

Den undersøkelsen som jeg viste til, er først og fremst rettet mot skoleungdom. Vi står nå foran en ny sesong med ferieavløsere, og de fleste er skoleungdommer og studenter. Kunne statsråden tenke seg å gjennomføre en kampanje gjennom Arbeidstilsynet for å bedre forholdene for skoleungdommer og studenter med hensyn til å få en skriftlig arbeidsavtale, som er arbeidsmiljølovens krav?

Statsråd Sylvia Brustad: Som jeg sa i mitt forrige svar, er jeg helt enig med representanten Lund i at det er viktig at det er ordnede forhold, og at også bestemmelsene om skriftlig arbeidsavtale blir etterlevd, spesielt for den ungdomsgruppen som vi her snakker om. Det er klart at her har også partene i arbeidslivet både interesse av, tror jeg, og et ansvar for å informere. Blant annet er Landsorganisasjonen av dem som er veldig aktive på dette området. Det syns jeg er prisverdig.

Når det gjelder spørsmålet om det bør legges opp til en bredere kampanje fra statlig hold, har jeg ikke noe klart tilbakesvar på det nå, men det er noe som jeg vil ta med meg og eventuelt komme tilbake med et svar på senere.