Inger Stolt-Nielsen (H): «På årsmøtet for Norges Lastebileier-Forbund på Sola 4. mars 2000 ble det opplyst om at trailere som reiser ut av landet med langt mer diesel på tanken enn de trenger for sitt oppdrag i utlandet, har problemer med å få kvittert ut for diesel kjøpt i Norge, men må betale for alt over 200 liter når de returnerer.

Hva vil statsråden gjøre for å løse dette problemet?»

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Etter dagens regelverk er utgangspunktet at det skal legges fram en utførselsdeklarasjon for Tollvesenet for alle varer som utføres fra Norge. Gjeninnføres den samme varen i uforandret stand, er den fritatt for toll og merverdiavgift, men ikke særavgifter. Dette forutsetter imidlertid at utførselsdeklarasjonen legges fram som dokumentasjon for at det er den samme varen som gjeninnføres. Tilsvarende bestemmelser finnes ikke for særavgifter, f.eks. særavgiften på autodiesel.

Hvis varens verdi ikke overstiger 5 000 kr, behøver man ikke framlegge utførselsdeklarasjon dersom varen allerede er fortollet eller framstilt her i landet. Utførselsdeklarasjon kan imidlertid framlegges dersom det er behov for dokumentasjon ved en eventuell senere gjeninnførsel.

Norges Lastebileier-Forbund har uttrykt ønske om at Norge innfører en tilsvarende modell som den som gjelder i Tyskland. Ved utførsel fra Tyskland deklarerer transportøren antall liter drivstoff på tanken til tollvesenet. Tollvesenet foretar en fysisk kontroll av tanken og skriver ut en «tilgodelapp» på antall liter drivstoff. Når transportøren returnerer, legger han fram «tilgodelappen» for det tyske tollvesenet. I tillegg til taxfree-kvoten kan han da innføre toll- og avgiftsfritt den mengden drivstoff som framgår av «tilgodelappen». I tilknytning til dette foretar tollvesenet nok en fysisk kontroll av tanken.

Den tyske ordningen innebærer at det tilstås avgiftsfritak selv om det drivstoffet som ble utført, er oppbrukt utenfor landets grenser, og tanken er fylt opp med drivstoff kjøpt i utlandet. Etter de norske bestemmelsene er det kun varer som tidligere har vært her i landet, som kan innføres toll- og merverdiavgiftsfritt utover taxfree-kvoten på 200 l. Et fritak i tråd med den tyske modellen vil kreve en endring av dagens regelverk og vil innebære at drivstoff settes i en særstilling i forhold til andre varer ved innførsel.

Ordningen vil være ressurskrevende for Tollvesenet og tidkrevende for transportørene ved at det må legges fram utførselsdeklarasjoner og foretas kontroller også når transportører reiser ut av landet. På grunn av det høye avgiftsnivået på drivstoff i Norge sammenlignet med f.eks. Tyskland, vil det være nødvendig med regelmessige fysiske kontroller av drivstofftankene for å unngå at ordningen misbrukes. Ordningen vil derfor innebære langt mer omstendelige rutiner på grensen enn hva som er tilfelle i dag, og jeg har derfor pr. i dag ikke planer om å foreslå et slikt system her i landet.

Inger Stolt-Nielsen (H): Jeg takker statsråden for svaret og registrerer at det ikke på noen måte er planer om å lette situasjonen for norske transportører som har korte oppdrag til utlandet, og som blir stoppet på grensen på vei inn og må betale for varer som de har kjøpt i Norge. Hvis en, som finansministeren sa, skal etablere et system for kontroll på begge sider av grensen, både av innførsel og utførsel, vil det si at Tollvesenets ressurser henger seg opp i å kontrollere drivstoff istedenfor å kontrollere alle andre varer som flyter omkring på det illegale markedet i Norge.

Men ser ikke finansministeren at en harmonisering av prisnivået på diesel vil lette transportsektorens problemer, og at dagens system i høy grad favoriserer utenlandske transportører i forhold til norske transportører, og at transportører som kommer fra f.eks. Vestlandet og skal et kort ærend over til Danmark og blir straffebelagt når de kommer tilbake igjen, får et betydelig problem?

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Når det generelt gjelder dieselavgiften og rammevilkårene for lastebilnæringen, tar jeg sikte på å komme tilbake med en vurdering av det i revidert nasjonalbudsjett 2000.

Når det gjelder de konkrete spørsmålene om den tyske ordningen som representanten har tatt opp, er det min vurdering at den vil bære med seg så vidt mye ekstra administrasjon og ekstra tiltak både fra myndighetenes side og fra næringens egen side, at jeg pr. i dag ikke vurderer det som hensiktsmessig å innføre en slik ordning.

Inger Stolt-Nielsen (H): Jeg takker igjen finansministeren for svaret og registrerer at finansministeren erkjenner at det norske avgiftsnivået har skapt et problem. Et flertall i Stortinget har skapt et problem for transportnæringen som en ikke tar sikte på å løse med det første.

De økte dieselavgiftene har også medført betydelige problemer i hele Distrikts-Norge i form av økte kostnader for kollektivtransporten, med trusler om rutekutt for buss i store deler av landet. Kollektivtransport ligger under fylkeskommunenes ansvarsområde, og de har en anstrengt nok økonomi fra før.

Hva vil finansministeren gjøre for å hindre at kollektivtrafikktilbudet i Distrikts-Norge blir lagt ned som følge av en dårlig konsekvensberegnet avgiftspolitikk fattet i samarbeid mellom Arbeiderpartiet og sentrumsregjeringen?

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: La meg først vise til at når det gjelder forskjellen mellom det norske avgiftsnivået på drivstoff og det avgiftsnivået man finner i en del andre land, er nok ikke forskjellene internt i Stortinget – ganske særlig mellom flertallet og Høyre – så store at det i seg selv ville ha endret bildet slik at Norge fikk et avgiftsnivå som ble lavere enn i andre land. Her tror jeg nok at avstanden mellom forslagene som ligger i Stortinget, er mindre enn det som tidvis kan fremgå av den offentlige debatten.

Når det gjelder representantens spørsmål om utviklingen i avgiftsnivået, må jeg først få lov til å vise til at budsjettet for 2000 er vedtatt av Stortinget, og det forholder Regjeringen seg til. Men jeg har varslet en gjennomgang av disse spørsmålene i revidert nasjonalbudsjett.

Når det gjelder spørsmålet om kollektivtransporten, ligger vel det noe utenom det hovedspørsmålet som i dag er stilt, og jeg vil få vise til at samferdselsministeren og kommunalministeren selvfølgelig løpende vurderer denne type spørsmål.