Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har et spørsmål til vår ærede helseminister:

«Statens helsetilsyn mener lov om tannhelsetjenesten av 1983 skal endres slik at barn fra 0 til 18 år ikke lenger skal ha førsterett til tannbehandling i Den offentlige tannhelsetjenesten. Mange odontologer har reagert kraftig på Helsetilsynets forslag, fordi de frykter at tannråte hos barn kan øke dramatisk i årene fremover.

Hva er begrunnelsen for nedprioriteringen, og vil den følges opp med en lovendring?»

Statsråd Tore Tønne: Lov om tannhelsetjenesten slår fast at fylkeskommunene har plikt til å organisere forebyggende tiltak for hele befolkningen. Det følger av lovens § 1-3 at til enkelte grupper i befolkningen skal det gis et regelmessig og oppsøkende tilbud. De prioriterte gruppene er:

• barn og ungdom fra fødsel til og med det året de fyller 18 år

• psykisk utviklingshemmede i og utenfor institusjon

• grupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie, ungdom som fyller 19 eller 20 år i behandlingsåret

• eventuelt andre grupper som fylkeskommunen fatter vedtak om skal ha et slikt tilbud

Denne prioriteringen har vist seg å være hensiktsmessig og har ført med seg en meget positiv utvikling i tannhelsen for barn og ungdom i Norge. Av bestemmelsen i loven går det også frem at

«Gruppene er listet opp i prioritert rekkefølge. Hvis ressursene ikke er tilstrekkelige for tilbud til alle gruppene skal denne prioriteringen følges».

Denne siste formuleringen ble tatt inn i loven som en overgangsbestemmelse fordi ikke alle fylkeskommunene hadde tilstrekkelig med ressurser eller kapasitet til å gi alle de prioriterte gruppene et fullt utbygd tilbud allerede fra det tidspunkt da loven trådte i kraft, som var 1. januar 1984.

Det daværende Helsedirektoratet oversendte i 1992 utredningen «Tannhelsetjenesten i Norge: beskrivelse, vurdering og perspektiver mot 2015». I sin oversendelse foreslo Helsedirektoratet bl.a. at en anbefaling om å oppheve den interne prioriteringen mellom gruppene i tannhelsetjenesteloven ble sendt på høring. Så langt har ikke forslag til endringer vært på høring.

Jeg fortolker Helsedirektoratets anbefaling fra 1992 dit hen at de ikke tilrår en nedprioritering av barn og ungdom i den offentlige tannhelsetjenesten. Det de foreslår, er en lik prioritering av alle gruppene nevnt i loven. Dette krever selvfølgelig at den enkelte fylkeskommune vurderer ressursinnsatsen internt i forhold til behovene i de enkelte gruppene.

Jeg nevner i denne sammenhengen at departementet har utarbeidet et rundskriv som presiserer tannhelsetjenesteloven i forhold til nettopp det representanten Hedstrøm tar opp i sitt spørsmål. Rundskrivet skal sendes ut om kort tid.

Når det gjelder tannhelseutviklingen, viser data fra fylkeskommunene i 1999 at tannhelsen hos de fleste grupper av barn og ungdom er i stadig bedring. Jeg anser prioriteringen av visse grupper i befolkningen som et viktig helsepolitisk virkemiddel, og barn og ungdom vil fortsatt være en prioritert gruppe for Den offentlige tannhelsetjenesten på lik linje med de andre prioriterte gruppene.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret. Han nevnte lik prioritet. Det må i praksis bety like lav prioritet, for det som nå skjer, er at det offentlige tannhelsetilbudet blir redusert rundt omkring i fylkeskommunene. Det gjelder både for barn og de andre prioriterte gruppene. Det synes jeg ikke er verdens rikeste samfunn verdig.

Det er ikke riktig at det skjer en sterk bedring blant alle grupperinger av barn. Vi får nå inn årsmeldinger fra en rekke fylkeskommuner som viser at antall kariesfrie barn har gått ned, så det er en bekymringsfull utvikling. Tannlegeforeningen uttalte senest i dag til TV 2-nyhetene at de ikke ønsker noen omprioritering. De ønsker at gruppen 0–18 år bør være den som har topp prioritet. Er ikke statsråden enig i dette – de blir jo eldre og gamle – og at grunnlaget må legges i ungdommen for at man skal prioritere riktig?

Statsråd Tore Tønne: For det første: Med lik prioritering mente jeg altså lik prioritering enten man nå måtte mene at den er høy eller lav eller for høy eller for lav. Det er altså innbyrdes i denne prioriterte gruppen at det er en anbefaling om lik prioritering. Det jeg også mente å si om det, er at det ikke innebærer en nedprioritering av barn i aldersgruppen 0–18 år i forhold til tidligere.

For øvrig er jeg helt enig i at det er i den gruppen at grunnlaget for tannhelsen legges, og at prioriteringen der derfor er usedvanlig viktig.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for tilleggssvaret.

Det som vi nå ser, og som er uakseptabelt i en rekke fylkeskommuner, er at det i praksis skjer en nedprioritering av mange av disse gruppene. Det gis bare akuttbehandling. For eksempel i Sør-Trøndelag og i Telemark får man kun behandling ved akutte tannsmerter. Det må jo rettes opp. Selv om det er et fylkeskommunalt ansvar, har sentrale myndigheter en tilsynsmyndighet og en plikt til å følge opp at tannhelseloven blir fulgt opp også av de ansvarlige i fylkene.

Nå er det jo tannlegemangel i dagens Norge. Det er vel et forbigående fenomen. Det vil bedres ved bygging av en ny tannlegehøyskole i Tromsø eller ved større inntak ved de bestående tannlegehøyskolene. Men vil man nå i en overgangsperiode vurdere kjøp av tannhelsetjenester eller andre tiltak fra private tannleger slik at disse uverdige forholdene kan rettes opp, enten det gjelder barn eller andre prioriterte grupper?

Statsråd Tore Tønne: Jeg tar med meg de synspunkter representanten Hedstrøm fremfører og vil bruke dem i det samarbeidet vi har med fylkeskommunene i disse spørsmålene.

Når det gjelder kjøp av tjenester utenfra, vil jeg begrense meg til å si det jeg har sagt tidligere om dette: Dette er et offentlig ansvar, og det offentlige ansvaret skal ikke svekkes på noen måte. Men om det offentlige ansvar kan utøves bedre gjennom også å trekke på private ressurser i denne sammenheng, så skal vi gjøre det.