Øyvind Korsberg (Frp): Jeg har følgende spørsmål til miljøvernministeren:

«Fylkesmannen i Østfold vil reise 430 kilometer med strømgjerder til 10 mill. kroner for å holde ulvene unna Østfoldgårder med bufe.

Hva synes statsråden om et så stort og alvorlig naturinngrep, der det settes opp kilometervis av barrierer med strøm?»

Statsråd Guro Fjellanger: Fylkesmannen i Østfold har vurdert ulike tiltak for å forebygge at store rovdyr gjør skade på husdyr. I et brev til Direktoratet for naturforvaltning har fylkesmannen tatt utgangspunkt i gjerding med rovviltsikkert gjerde. Fylkesmannen har redegjort for gjerdebehov i et ulverevir vest for Glomma, og det er gjort et kostnadsoverslag. Ved beskrivelsen av gjerdebehovet skiller fylkesmannen mellom basisgjerde knyttet til ordinær beiting, tilleggsgjerde for å hindre rovdyr der det ellers ikke er gjerdebehov og sikring av eksisterende gjerder mot rovdyr.

Østfold er et fylke med store kulturlandskapsarealer, og husdyrholdet i fylket er i det vesentlige allerede inngjerdet. Materialet fra fylkesmannen viser at det i det aktuelle området er behov for 70 km med tilleggsgjerder mot rovdyr der det ellers ikke er gjerdebehov – dette for å lage hindringer der en tidligere har basert seg på naturlig stengsel. Områdene som det kan være aktuelt å sikre mot store rovdyr, vil i det alt vesentlige være innmark. Innmark er ikke åpen for friluftsliv og allmenn ferdsel i sommerhalvåret.

Jeg mener det er viktig å legge til rette for forebyggende tiltak i rovviltforvaltningen, og har merket meg fylkesmannens forslag om rovviltsikkert gjerde. Forslaget er nå til vurdering i Direktoratet for naturforvaltning.

Når det gjelder eventuelle negative virkninger i form av naturinngrep, legger jeg vekt på at det i hovedsak søkes om midler til oppjustering av eksisterende gjerder på innmark eller allerede inngjerdede utmarksbeiter. Jeg legger også vekt på at bruken av gjerder i slike tilfeller skal ivareta ulike behov, som å holde bufe inne og rovdyr ute – og være til minst mulig hinder for annen aktivitet. Dette er også sider ved denne saken som direktoratet vil vurdere når søknaden skal behandles.

Hans J. Røsjorde hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Øyvind Korsberg (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.

Å gjerde rovdyr ute lar seg etter min mening ikke gjøre i praksis. Denne skepsisen deler også skogbrukssjefen i Rakkestad kommune, jeger- og fiskerforeningen og viltnemnda.

Prosjektet vil mest sannsynlig føre til en rekke tragedier for annet vilt, nemlig hjort og elg, som er avhengig av sine faste trekkruter.

Dersom tiltaket mot formodning skulle bli vellykket og man unngår konflikt mellom sau og ulv, vil ulven sannsynligvis trekke inn i andre områder med mer mat, dvs. mer sau. Vil da statsråden fortsette sin inngjerdingspolitikk i andre områder i norsk uberørt natur?

Statsråd Guro Fjellanger: Representanten hevdet at det ikke lar seg gjøre å gjerde rovdyr ute. Til det er det å si at der har man ulike erfaringer, og at det er viktig å trekke på de erfaringene vi har så langt hvor dette har vist seg å være vellykket.

Det er helt riktig at det alltid vil kunne være en potensiell konflikt mellom rovvilt og sau på beite. Det er en konflikt som også rovviltmeldingen tar opp, og der Stortinget har konkludert med at det ikke skal føre til at vi likevel utrydder de fire store rovdyrene.

Som jeg allerede sa i mitt første svar, snakker vi ikke her i første rekke om gjerder i uberørt natur, men først og fremst om opprustning av allerede eksisterende gjerder rundt innmark.

I det videre arbeidet med å dempe konfliktene mellom sauehold og rovvilt er det viktig å ha en rekke ulike tiltak, og gjerding, gjeting og ettersyn vil være noen av dem.