Stortinget - Møte onsdag den 8. mars 2000 kl. 10
President: Hans J. Røsjorde
Spørsmål 34
Presidenten: Dette spørsmålet, frå Erik Solheim til utviklings- og menneskerettsministeren, vil bli svara på av utanriksministeren på vegner av utviklings- og menneskerettsministeren.
Erik Solheim (SV): Jeg skal få stille følgende spørsmål:
«Hvilke initiativer vil Norge ta, for eksempel i FN, for å bygge opp en bedre beredskap for rask hjelp til katastrofeområder som Mosambik?»
Utenriksminister Knut Vollebæk: Flomkatastrofen i Mosambik har på nytt vist at det internasjonale samfunn kommer for sent i gang med de nødvendige katastrofetiltak. Utviklingen i nødhjelpsarbeidet i Mosambik har videre vist at midlene finnes, men de mobiliseres ikke raskt nok.
For å bidra til at det internasjonale samfunn skal kunne reagere raskt, gir Norge et årlig kontantbidrag – for inneværende år på 4,5 mill. kr – som stilles til disposisjon for FNs kontor for koordinering av humanitær bistand, OCHA. Disse beredskapsmidlene gjør det mulig for FN å starte nødhjelp umiddelbart, som i tilfellet Mosambik. Norge var også blant de første land til å yte hjelp direkte til Mosambik. Våre bidrag til flomkatastrofen i regionen er allerede oppe i over 17 mill. kr.
OCHAs vennegruppe har sitt neste møte i Norge 21. og 22. mars. Der vil vi oppfordre andre land både til å stille opp med kontantbidrag til OCHA for beredskapsformål, og til raskt å følge opp med tilleggsbevilgninger når en naturkatastrofe inntreffer. OCHA har de siste dagene understreket nødvendigheten av slike bidrag for å kunne komme raskt i gang med nødhjelpsarbeidet.
I en bredere sammenheng kan jeg vise til arbeidet med forebygging som er startet i regi av Verdensbanken, for å redusere katastroferisiko i utviklingsland. Norge støtter aktivt opp om dette initiativet og vil legge vekt på at arbeidet med forebygging skjer i tett samarbeid med FNs beredskapssystem for katastrofer.
For øvrig vil vi fortsette å støtte FNs team for katastrofevurdering og koordinering, det såkalte UNDAC, der Norge for tiden har sju medlemmer. Ett av dem er nå i Mosambik.
Det finnes også et samarbeid mellom Norge, Sverige, Danmark, Finland og Storbritannia innenfor sivilt beredskap som bl.a. skal være en støtte til FNs katastrofearbeid. Vi tror man kan dra sterkere veksler på denne samarbeidsordningen i forbindelse med internasjonale nødhjelpsaksjoner etter hvert. Direktoratet for sivilt beredskap er i ferd med å styrke sin kapasitet på dette feltet.
Tidligere humanitære katastrofer, enten de er menneskeskapte eller rene naturkatastrofer, har vist oss at et militært-sivilt samarbeid er viktig for å få en mest mulig effektiv og koordinert innsats. Vi vil arbeide for at dette samarbeidet skal styrkes, slik at vi blir bedre i stand til å reagere raskt i krisesituasjoner.
Det er uten tvil nødvendig med en bedre internasjonal beredskap når det gjelder naturkatastrofer. Norge vil arbeide aktivt for at beredskapssystemene blir mer effektive, og for å redusere reaksjonstiden. Samtidig vil vi arbeide for at den internasjonale beredskapen blir sikret et bredt finansieringsgrunnlag.
Erik Solheim (SV): Jeg vil få takke utenriksministeren for svaret. Men jeg syns det er for puslete.
Det er svært vanskelig å befri seg fra den tanken at det som har skjedd i Mosambik, skyldes at det er i Afrika. En tilsvarende katastrofe i et økonomisk, politisk eller militært kjerneområde ville foranlediget en mye raskere og mer kraftfull reaksjon. Det utenriksministeren legger opp til, er jo mer av det samme som ikke virkelig har fungert i denne situasjonen. Hvis det norske sikkerhetsrådskandidaturet skal gi mening, er det ikke da nettopp denne type ting vi bør kunne ta fatt i? Og ligger ikke svaret på denne typen katastrofer i at det må bygges videre på det siste som ble sagt, nemlig et militært-sivilt samarbeid, og at det må bygges en eller annen form for regionale systemer som gjør at afrikanske land av typen Sør-Afrika, Nigeria eller andre, kan gripe inn i Afrika, latinamerikanske land i Latin-Amerika, asiatiske i Asia, osv., men hvor regningen betales av verdenssamfunnet, og hvor initiativet til dette tas på en mer kraftfull måte fra New York?
Utenriksminister Knut Vollebæk: Representanten Solheim stiller store krav. Jeg vet ikke om jeg kan være helt enig med ham når han sier at dette er puslete.
Jeg er enig i at vi skal satse, og det kan godt hende han har rett i at vi reagerer annerledes når det gjelder Afrika enn andre steder. Men samtidig er det tydelig at akkurat nå er det ikke de økonomiske midlene som er problemet i Mosambik, men det er koordinering og organisering, og det er det som er viktig. Jeg tror ikke, med all respekt, det første vi da skal gjøre, er å lage et nytt apparat, en ny organisasjon. OCHA er tenkt å skulle være en slik koordinerende organisasjon. Jeg tror det er viktig at vi styrker det apparatet, i hvert fall i første omgang, for å se om det er mulig å bruke det.
Så er jeg enig i at man bør se på mulighetene for en regional tilnærming også på dette området. Men vi er jo alle kjent med hvor svakt f.eks. OAU står, og derfor tror jeg vi i første omgang bør styrke OCHA, og så må vi arbeide videre med de regionale spørsmålene.
Presidenten: Vi går tilbake til spørsmål 12.