Stortinget - Møte onsdag den 8. mars 2000 kl. 10
President: Hans J. Røsjorde
Spørsmål 33
Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten Elsa Skarbøvik til utviklings- og menneskerettsministeren, vil bli svara på av utanriksministeren på vegner av utviklings- og menneskerettsministeren.
Elsa Skarbøvik (KrF): Jeg vil da stille følgende spørsmål til utenriksministeren:
«UNCTAD X er avholdt i Bangkok 12.-19. februar 2000, der også statsråden var til stede. Konferansen var særlig fokusert på handel og utvikling.
Hvilke muligheter gav konferansen for å kunne gjenoppta WTO-forhandlingene med utgangspunkt i de prinsipper man ble enige om i Bangkok?»
Utenriksminister Knut Vollebæk: I Bangkok var det bred oppslutning om betydningen av WTO og en friere regelbasert verdenshandel. Dette gir fordeler for alle land, spesielt utviklingslandene.
På norsk side håper vi at den vellykkede UNCTAD X-konferansen i Bangkok også vil kunne få positive ringvirkninger for forhandlingsklimaet i WTO.
Et åpent, ikke-diskriminerende handelssystem vil også gi bedre markedsadgang for varer og tjenester som er av spesiell interesse for utviklingslandene.
Konferansen henstilte til alle land og internasjonale organisasjoner å gjøre sitt ytterste for å sikre at alle land, og da spesielt de minst utviklede landene, blir bedre integrert i verdensøkonomien.
Det ble også pekt på at tiltredelsesprosedyrene til WTO bør forenkles, samt behovet for å yte faglig bistand til utviklingslandene.
Det var videre enighet om at en ny runde med multilaterale handelsforhandlinger bør ta hensyn til utviklingsdimensjonen.
Å sikre rask fremgang når det gjelder alle disse temaene, forblir, ifølge erklæringen, en prioritert oppgave for det internasjonale samfunn.
I Bangkok ble det også utarbeidet en egen handlingsplan for UNCTADs videre arbeid med handel og utvikling. I dette dokumentet kom det bl.a. inn referanser til toll- og kvotefri markedsadgang for så godt som alle produkter fra de minst utviklede land. Dette er godt i tråd med norsk syn.
UNCTAD er som kjent ikke et forhandlingsorgan. De reelle forhandlinger vil finne sted i WTO. Drøftelsene på UNCTAD X foregikk i en konstruktiv atmosfære. At man nådde frem til konsensus, var i seg selv positivt, ikke minst på bakgrunn av problemene forbundet med WTOs ministerkonferanse i Seattle i desember i fjor.
Elsa Skarbøvik (KrF): Jeg er enig i at UNCTAD X i Bangkok var en vellykket konferanse, og det at man til slutt samlet seg om en erklæring om at særlig u-landene skal bli bedre integrert i verdensøkonomien, var gledelig. U-landene selv er jo opptatt av og ønsker mer innflytelse og medbestemmelse, også i WTO.
Når UNCTADs generalsekretær, Rubens Ricupero, kaller konferansen for en «healingprosess» etter Seattle, forstår jeg det slik at det ble en sterkere understreking av behovet for en styrking av det multilaterale systemet generelt, og at konferansen fungerte som et forum for nord-sør-debatt, spesielt angående finansielle spørsmål og handel og utviking.
Jeg vil spørre utenriksministeren om hvordan Norge nå følger opp dette med at man skal ta mer hensyn til utviklingsdimensjonen. Det er naturlig at WTO i større grad bidrar med egne programmer for å integrere de fattigste land – og hvordan styrker man da WTOs evne til kompetansebygging for å gjøre u-land bedre i stand til å delta?
Utenriksminister Knut Vollebæk: Jeg tror det er riktig som representanten Skarbøvik sier, at det var behov for en «healingprosess» etter Seattle. Det er også riktig at hvis man skal komme i gang igjen med forhandlingene, tror jeg det må legges til rette for en bredere deltakelse, ikke minst fra utviklingsland. Dette tror jeg WTO selv har forstått og tatt innover seg, men det er også noe vi fra norsk side ønsker å følge opp.
Vi ønsker å følge opp dette bl.a. gjennom å hjelpe utviklingslandene når det gjelder kapasitet til forhandlinger, gjennom seminarer og muligheter for å gi dem kunnskap. I tillegg til det arbeider vi nå med å se på deltakelsesprosessen, slik at man kan få en bredere deltakelse i forhandlingene i forhold til det man så i Seattle. Vi vil videre også knytte inn frivillige organisasjoner og andre multilaterale organisasjoner, slik at dette skal kunne bli en så bred prosess som mulig.