Olav Gunnar Ballo (SV): «Under budsjettbehandlingen vedtok Stortinget følgende forslag fra sosialkomiteen: «Stortinget ber Regjeringen, inntil akuttmeldingen er behandlet, om å bidra til at sykestuer som innehar akuttberedskap, kan opprettholde driften.»

På hvilken måte har Regjeringen fulgt opp dette vedtaket?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Sykestuene tilhører fylkeskommunenes ansvarsområde og er i sykehusloven definert som

«medisinsk institusjon som gir pasienter opphold for å undersøke om innleggelse i sykehus bør finne sted, eller for enklere behandling som ikke hensiktsmessig kan foretas i den sykes hjem, men som ikke gjør innleggelse i sykehus nødvendig».

Sykestuefunksjonen ligger i gråsonen mellom forvaltningsnivåene fylkeskommune og kommune, fordi de ivaretar funksjoner som delvis er en del av spesialisthelsetjenesten og delvis av primærhelsetjenesten.

Denne funksjonsfordelingen reiser spørsmål om ansvarsfordeling og finansiering, og er en av hovedårsakene til den drastiske reduksjonen i antall sykestuesenger de siste år. En annen årsak er å finne i sykehjemsreformen fra 1988, da ansvaret for somatiske sykehjem ble overført til kommunene. Dette førte til at fylkeskommunene ikke så behovet for drift av sykestuer i kommunene. Sykestuesengene ble i stedet omdefinert til sykehjem og innlemmet i den ordinære kommunale sykehjemsdriften. I en del kommuner, og spesielt i Finnmark, ønsket man imidlertid å opprettholde sykestuene.

Etter min oppfatning vil økt bruk av sykestuer kunne avlaste sykehusene for funksjoner som både kan ivaretas rimeligere og på en mer hensiktsmessig måte. Det er ikke ønskelig at pasienter som kan få et helsemessig forsvarlig tilbud som samtidig er samfunnsøkonomisk lønnsomt, får et dårligere tilbud på grunn av finansieringsordningene.

Sykestuene er mangfoldige både når det gjelder organisering og når det gjelder hvilke pasienter som behandles. Noen drives av primærhelsetjenesten, mens andre ivaretar klare sykehusoppgaver. Et eksempel på det siste er Hallingdal Sjukestugu som drives som en avdeling ved Ringerike sykehus. Sistnevnte har for 1999 fått godkjent ISF-refusjon mot tilsvarende trekk i fylkeskommunens ramme. Departementet er i ferd med å utrede muligheten for å inkludere de sykestuer som utfører spesialisthelsetjenester, og er en del av fylkeskommunens helseplaner i ISF-ordningen. Jeg vil komme tilbake til dette i forbindelse med neste års budsjett.

Regjeringen nedsatte i forrige uke et utvalg under ledelse av fylkesrådmann Tor Berge, som skal utrede en mer fleksibel og brukervennlig spesialisthelsetjeneste. Bakgrunnen for dette utvalget er bl.a. de gråsoner som oppstår i finansieringsordninger når spesialisthelsetjenesten flyttes ut av sykehusene og inn i primærhelsetjenesten. Av mandatet går det frem at utvalget skal analysere konsekvenser av ulike finansieringsordninger og komme med nye forslag til løsninger. Dette vil også omfatte fremtidig finansiering av sykestuefunksjoner.

Jeg er kjent med at Finnmark fylkeskommune har vedtatt å opprettholde driften av sykestuene i 2000 på samme nivå som i 1999. Det har heller ikke skjedd endringer i driften av sykestuene andre steder i landet. På denne bakgrunn har jeg ikke sett behovet for å gripe inn i sykestuedriften så langt.

Jeg vil derimot invitere Stortinget til å drøfte ulike finansieringsmodeller i den akuttmeldingen som Stortinget får til behandling i vår.

For øvrig vil finansieringen av de små sykestuene som er sterkt integrert i sykehjem, måtte ses i sammenheng med den fremtidige finansieringen av disse. Rapporten som omhandler sykehjemsfinansiering, er nå på høring, og vil senere bli presentert for Stortinget.

Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg takker statsråden for svaret.

Flere undersøkelser har vist at en god del av det belegget man nå har ved sykehus, utgjøres av pasienter som ellers kunne ha vært behandlet i hjemkommunen hvis man bare hadde hatt et eller annet behandlingstilbud der som erstatning for sykehus. Her kommer jo sykestuene nettopp inn som et alternativ. Samtidig ser man at i fylkeskommunene, med den trange økonomien de har, blir sykestuene generelt salderingspost.

Man skulle tro at det totalt sett i et samfunnsøkonomisk perspektiv var tjenlig at man stimulerte ikke bare til å bevare de sykestueplassene man har, men, forutsatt at de brukes riktig, også til en videreutvikling av den typen modelltenkning.

Ser helseministeren for seg mulige framtidige finansieringsordninger som gjør at man kommer ut av det dilemmaet man er i nå, nemlig at fylkeskommunene ikke ser seg tjent med videreutvikling når det gjelder sykestuene, som dermed blir en salderingspost i budsjettet?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Det ligger i det svaret jeg allerede har gitt, at spørsmålet om finansieringsordningene for denne type – skal vi kalle det – halvannenlinjetjeneste i høyeste grad står på dagsordenen. Stortinget vil få anledning til å drøfte det først i forbindelse med akuttmeldingen.

Det ligger også i det initiativet jeg har tatt til opprettelse av det utvalget som jeg nevnte, at jeg er sterkt opptatt av at vi har systemer som er egnet til å fange opp de desentraliserende tendenser i medisinen, det som gjør at behandling kan foregå på et lavere nivå enn det man kanskje tradisjonelt har forutsatt. I dag har vi systemer som i stor grad stenger for den type dynamikk, og de stengslene er jeg opptatt av å identifisere gjennom dette utvalgsarbeidet.

Når det gjelder konkrete finansieringsmodeller, vil jeg få komme tilbake til det i den varslede meldingen, men jeg kan nevne at det om kort tid skal være et møte med representanter for Alta kommune og Finnmark fylkeskommune om dette.