Sonja Irene Sjøli (H): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helseministeren:

«Stortinget mente i 1997 at forskning på typiske kvinnelidelser ikke er tilstrekkelig prioritert i helsevesenet. Mangel på kunnskap om forskjellene mellom kvinner og menns fysiologi og utprøving av behandlingsmetoder primært på menn, kan føre til feilbehandling av kvinner. Flertallet mente det var viktig å øke forskningen på kvinnelidelser, og bad departementet fremme forslag om etablering av et forskningssenter for kvinnesykdommer. I stedet kom det en utredning.

Hvor mye lenger skal vi vente før noe skjer?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Stortinget har ved flere anledninger tatt opp behovet for å styrke innsatsen i forhold til kvinners helse og bedt Regjeringen om å iverksette tiltak. For å få et bedre grunnlag for å utforme en helhetlig satsing oppnevnte regjeringen Jagland høsten 1997 et utvalg som fikk i oppdrag å utrede kvinners helse i Norge.

Jeg fikk overlevert NOU 1999:13, Kvinners helse i Norge, i januar i fjor. Utredningen fastslår at i Norge har kvinners helse først og fremst et positivt fortegn, og mange kvinner har gode forutsetninger for god helse. Norge byr på velutviklede helsetjenester, ganske bra fødselshjelp og vilkår for barneomsorg. Det er likevel kunnskapsmangel både om spesifikke kvinnesykdommer og om sammenhenger mellom helse og levekår. Samtidig finnes mye viktig kunnskap som ikke tas i bruk eller ikke får prege helsepolitiske beslutninger og praksis i helsevesen og trygdeetat.

I helsetjenester og velferdsordninger finnes utbredte forestillinger om at kvinner og menn behandles likt, og at slik bør det være. Det finnes imidlertid flere eksempler på at lik behandling fører til uheldige konsekvenser for kvinner; bl.a. er det påvist at de har fått andre og flere plager enn menn etter operasjoner, plager som kunne vært unngått dersom operasjonsteknikken hadde vært bedre tilpasset kvinners anatomi.

Utredningen om kvinners helse i Norge inneholder forslag til mer enn 50 ulike tiltak av forskjellig karakter og innhold. Kvinnehelseutvalget har lagt særlig vekt på tiltaksforslag som kan skape strukturer og rutiner for å sikre integrering av kjønnsperspektiv i kunnskapsutvikling, beslutningsprosesser og i praktisk arbeid. Tanken er at slike strategier og tiltak på sikt vil bidra til å gi et bedre helse- og velferdstilbud til kvinner, men også til menn.

Utredningen har nå vært på bred høring. Gjennomgående stiller høringsinstansene seg svært positive til vurderingene og gir i hovedsak generell støtte til utvalgets tilnærming, problembeskrivelse, og til de foreslåtte tiltakene.

Sosial- og helsedepartementet utarbeider nå en strategiplan for oppfølging av kvinnehelseutredningen. Den vil, som utvalget foreslår, ha fire hovedsatsingsområder som skal sørge for ivaretakelse av kvinne- og kjønnsperspektiv:

• i pågående tiltak og prosesser

• i beslutningssystemer

• i kunnskapsproduksjon – forskning og undervisning

• gjennom kvalitetsutvikling og tilsyn

Når det gjelder forskning, vil vi foreslå i et eget tiltak at det opprettes en klausul om at begge kjønn må være inkludert i forskningsprotokollen, hvis det ikke kan angis en overbevisende grunn for at et kjønn er utelatt, dersom kliniske og basalmedisinske prosjekter skal få offentlig støtte. Strategiplanen vil også inneholde et eget tiltak for å kvalitetssikre behandlingsmetoder i et kjønnsperspektiv.

Det finnes i dag flere forskningsmiljøer innenfor ulike fagområder som har kompetanse på kvinnesykdommer og kjønnsdimensjonen i helsevesenet. Både departementets sonderinger blant forskere og praktikere på dette feltet i 1997, kvinnehelseutredningen og høringsrunden tilsa at man i stedet for å etablere et nytt senter skulle satse på å styrke de kompetansemiljøene som allerede finnes, og koordinere deres innsats bedre. Dette vil legges til grunn i strategiplanen.

Departementet vil komme tilbake til strategiplanen i forbindelse med budsjettet for 2001.

Sonja Irene Sjøli (H): Jeg takker statsråden for svaret. Det er godt å se at noe har skjedd. Men det har gått fem år siden Stortinget gjorde et vedtak om at departementet skulle fremme et forslag om etablering av et forskningssenter for kvinnesykdommer. Det skulle legges fram i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i 1997. Kristelig Folkeparti var en del av dette flertallet.

Jeg merker meg at helseministeren mener, som også en del av forskningsmiljøene, at man skal spre denne forskningen utover på ulike miljøer. Men da oppnår vi jo ikke å få helheten – å se kvinnesykdommene i en helhet. Den blir oppdelt på flere ulike områder. Mitt spørsmål er: Vil helseministeren ikke følge opp det som var Stortingets vedtak fra 1996?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg mener at det jeg i dag varsler, en egen strategiplan for dette feltet, nettopp skal sikre en slik helhet som representanten er ute etter.

Samtidig er det slik at jeg som helseminister, som overtok høsten 1997 da dette utvalget nettopp var nedsatt, måtte forholde meg til den politiske virkelighet som var skapt ved at regjeringen Jagland faktisk valgte å gå den veien i oppfølgingen av Stortingets vedtak. Nå er det det som må være grunnlaget for min tilbakemelding til Stortinget. Stortinget vil i den forbindelse få anledning til å vurdere de ulike forslag som er kommet opp i hele denne prosessen.

La meg så avslutningsvis minne om at det er ikke slik at mens man har utredet, så har man ikke gjort noe. Vi har satt i gang en forskningsstrategi når det gjelder benskjørhet, som er en utpreget kvinnesykdom, vi har satt i gang en rekke tiltaksplaner som har et kjønnsperspektiv, bl.a. psykiatriplanen og kreftplanen, og vi har også fra Helsetilsynet opprettet et eget fagråd.