Bjørn Hernæs (H): Jeg vil gjerne få lov til å stille følgende spørsmål til landbruksministeren:

«I en rapport fra Landbruksdepartementet levnes Statskog liten ære i forbindelse med Forsvarets etablering av Rena leir i Åmot.

Vil statsråden initiere at Statskog får klarlagt sitt ansvar som grunneier og dermed bidrar med tilstrekkelige makeskiftearealer, slik Stortinget har forutsatt gjennom vedtaket om etablering av Regionfelt Østlandet i Gråfjellet?»

Statsråd Kåre Gjønnes: I Budsjett-innst. S. nr. 8 for 1995-96 påpekte næringskomiteens flertall at det ofte oppstår vanskeligheter når staten båndlegger private arealer ved utbygging eller fredningsvedtak, og at staten ved Statskog SF måtte vise større vilje til makeskifte med de grunneierne som får sine areal nedbygd eller båndlagt.

Stortinget fattet følgende vedtak:

«Regjeringa vert oppmoda til å gå meir aktivt inn for å løyse arealspørsmål ved makeskifte der staten bandlegg private areal ved utbygging eller fredningstiltak.»

Under behandlingen av barskogvernmeldingen hadde energi- og miljøkomiteens flertall følgende forslag i Innst. S. nr. 220 for 1995-96:

«Stortinget ber Regjeringen sikre at Statskog SF og Opplysningsvesenets fond stiller arealer til disposisjon for makeskifteordninger.»

På foretaksmøtet i Statskog SF den 11. juni 1996 ble det vedtatt at Statskog SF stiller makeskiftearealer til disposisjon, og at styret finner fram til hensiktsmessige former og prinsipper for praktiseringen av makeskifter og oppfølging av Stortingets vedtak.

Statskog og Forsvarsdepartementet inngikk den 30. mai 1995 avtale om at Forsvaret primært skulle skaffe nødvendige arealer til makeskiftet gjennom frivillige avtaler mellom private grunneiere, og at Statskog skulle bidra med det restareal som var nødvendig for å oppfylle det totale behov. Det ble avklart mellom Forsvarsdepartementet og Landbruksdepartementet at Statskog gjennom avtalen ikke skulle forpliktes til å bidra til å opprettholde store skogeiendommer for utenbygdsboende eiere.

I den etterfølgende makeskifte- og jordskifteprosess solgte Opplysningsvesenets fond 13 000 daa som ble drevet av Statskog. Utenom dette avstod Statskog 5 000 daa i et trekantbytte. Grunnen til at det ikke ble behov for større arealer for disse eiergruppene, var at Forsvaret gjennom frivillige avtaler fikk kjøpt tilstrekkelige arealer hos andre grunneiere.

I 1997 oppnevnte Landbruksdepartementet et utvalg som evaluerte voldgiftsjordskiftesaken, herunder behov og tilgang på makeskiftearealer i forbindelse med etableringen av Rena leir på Rødsmoen. Evalueringsrapporten ble avgitt 19. august 1998.

Etter utvalgets mening deltok ikke Statskog aktivt nok i makeskifteprosessen. Utvalget legger til grunn for sin vurdering at det ville ha blitt billigere for staten å erverve makeskiftearealer fra Statskog enn fra private.

Jeg er ikke uten videre enig i utvalgets vurdering og mener at Statskog har opptrådt i samsvar med avtalen som ble inngått med Forsvaret og de føringer som Stortinget har trukket opp.

Statskog er organisert som et statsforetak etter lov om statsforetak. Organiseringen innebærer at foretaket er et eget rettssubjekt atskilt fra staten. Dette innebærer bl.a. at det ved statlige inngrep i eiendommene skal betales full erstatning.

Ved behandling av St. meld. nr. 11 for 1998-99 om Regionfelt Østlandet uttalte forsvarskomiteens flertall i Innst. S. nr. 129 for 1998-99 at det er nødvendig «at Statskog og Opplysningsvesenets Fond-skog medvirker til makeskifte.»

De retningslinjer Stortinget har trukket opp, vil bli fulgt opp i det videre arbeidet.

Statskog hadde et møte med Forsvarets bygningstjeneste den 6. mai 1999 og har senest i brev datert 11. februar 2000 til Forsvarets bygningstjeneste foreslått at det holdes et møte for å drøfte rammer for det videre arbeidet.

Bjørn Hernæs (H): Jeg vil gjerne takke statsråden for et svar som jeg i all hovedsak er svært godt fornøyd med. Jeg er enig med statsråden i at det ikke er noen grunn til å blande seg inn i hvem som har skyld og ikke, i den prosessen som har vært tidligere.

Jeg har to presiseringer som jeg gjerne vil ta med. Den ene er at statsråden som medlem av regjeringskollegiet kunne bidra til å få bevilgninger på plass som gjør at det blir mulig å foreta disse makeskiftene. Det er nå én ting. Men viktigere kanskje i denne sammenheng er siste setning i statsrådens svar, om et møte mellom Forsvarets bygningstjeneste og Statskog. Der ville jeg ønsket at også grunneiernes interesseorganisasjoner ble trukket inn i de møtene på et tidlig tidspunkt, slik at man unngikk de misforståelser som jeg tror er noe av årsaken til den misnøyen som tidvis har vært i forbindelse med disse meget store makeskiftene som foregår i tilknytning til Forsvarets etableringer på Rena – om statsråden ville bidra med det.

Statsråd Kåre Gjønnes: Jeg forstår at representanten Hernæs og statsråden er noenlunde enige om virkelighetsforståelsen av hva som har skjedd, og om de utfordringer vi har framover.

Når det gjelder spørsmålet om bevilgninger, så kan ikke landbruksministeren gi noe svar på det her, men jeg skal i hvert fall ta det med meg videre i prosessene vi har foran oss.

Ellers, når det går på å koble inn grunneierne på et tidligere tidspunkt, er jeg opptatt av at det i denne typen saker som vi her skal håndtere, er det veldig viktig at en har et nært og godt samarbeid med de grunneierne som blir berørt. Og i den grad det er behov for å koble dem nærmere inn enn de har vært hittil, skal jeg ta med meg det signalet og se på hva vi kan gjøre på det området.