Hallgeir H. Langeland (SV): Eg vil gjerne få stilla følgjande spørsmål til utanriksministeren:

«I USA er det framlagt planer om å bruke 100 mrd. kroner for å fortsette arbeidet med å utvikle et nasjonalt rakettforsvar. Globus II i Vardø har vært brukt til å utvikle dette, og flere uavhengige kilder mener denne radaren fortsatt inngår. Det reageres kraftig på programmet om rakettforsvar fra så vel NATO-land som Russland og Kina. Bakgrunnen for dette er frykten for et nytt atomvåpenkappløp.

Hva gjøres for å stanse rakettforsvarsplanene og for å sikre at Norge ikke dras med i kappløpet?»

Utenriksminister Knut Vollebæk: ABM-avtalen mellom Russland og USA er en hjørnestein i det internasjonale avtaleverket når det gjelder stabilitet, nedrustning og ikke-spredning. Det er derfor viktig at det også i fortsettelsen vernes om denne avtalen. De amerikanske rakettforsvarsplanene har aktualisert spørsmål om en tilpasning av ABM-avtalen mellom USA og Russland. En slik tilpasning vil kreve begge parters tilslutning. De to land drøfter nå denne problemstillingen. Det er vårt håp at Russland og USA kommer til enighet på en måte som viderefører ABM-avtalen.

Fra amerikansk side har man avvist at Globus II-radaren har vært testet i en ABM-rolle, eller vil få en slik rolle i fremtiden. Jeg vil minne om at Globus II- radaren disponeres av Norge, opereres under norsk kontroll og vil bli bemannet utelukkende av norsk personell.

Regjeringen vil ikke tillate at Globus II-radaren blir brukt på en måte som er i strid med ABM-avtalen.

De amerikanske planene om et begrenset nasjonalt rakettforsvar, det såkalte NMD, bygger på en amerikansk vurdering om en stigende trussel fra bl.a. Nord-Korea og Irak om et begrenset angrep med langtrekkende missiler utstyrt med masseødeleggelsesvåpen eller konvensjonelle stridshoder.

Ifølge amerikanske myndigheter vil NMD-systemet, dersom det blir utplassert, bare utgjøre et effektivt forsvar mot et fåtall stridshoder. Det vil derfor ikke, ifølge amerikanske myndigheter, berøre den strategiske balansen mellom USA og Russland.

USA har ennå ikke fattet en beslutning om å bygge et nasjonalt NMD-forsvar. Både Norge og andre land har overfor amerikanske myndigheter gitt uttrykk for at et eventuelt NMD-forsvar reiser mange spørsmål, også når det gjelder virkningen for ABM-avtalen.

Selv om beslutningen om et NMD-system vil være en nasjonal amerikansk beslutning, har vi sammen med andre allierte understreket behovet for at det gjennomføres grundige konsultasjoner i NATO om de amerikanske planene før USA fatter sitt vedtak. Dette har USA sagt seg villig til, og har allerede informert sine allierte i NATO om status i NMD-planleggingen.

Hallgeir H. Langeland (SV): Eg takkar utanriksministeren for svaret.

Etter det opne kjelder seier, kan ein gå inn på amerikanske budsjett og lesa at ein har brukt bortimot 1 milliard kr på prosjektet knytt til Vardø. Går ein inn på norske etterretningsbudsjett, finn ein flytting av 50 mill. kr. Amerikanarane investerer altså svært mange pengar i dette prosjektet, og det ville vera rart for denne representanten om ikkje amerikanarane skulle få ein god del igjen for det, når Noreg sjølv investerer så lite. Eg vil be utanriksministeren kommentera det.

Punkt 2: Det er usemje om kva amerikanarane meiner om Globus II. Ekspertar som uttaler seg til New York Times, seier at Globus II blir og skal bli brukt til å spora og samla opplysningar om russiske atomrakettar og kan dermed koplast til dette. Eg vil gjerne ha utanriksministerens kommentar på det.

Utenriksminister Knut Vollebæk: Som kjent er selve operasjonen av Globus II forsvarsministerens ansvar, og jeg må nok innrømme at jeg ikke har detaljkunnskap om budsjettene i forbindelse med Globus II. Men jeg tror ikke det hersker tvil om at dette er en dyr installasjon, og at amerikanerne her har betalt store beløp – om dette akkurat er 1 milliard, kan jeg verken bekrefte eller avkrefte. I NATO-sammenheng vil jeg jo mene at det er interessant, også for USA, at Norge har et godt etterretningsapparat i tillegg til de øvrige tiltakene som denne radaren skal brukes til. Og som kjent er det allerede en radar i Vardø, så i den sammenheng er ikke dette noe spesielt. Men dette er et ledd i vårt vanlige forsvarssamarbeid mellom USA og Norge.

Jeg er kjent med at det er en uenighet eller at det har kommet frem ulike opplysninger i USA, men det jeg kan bekrefte, er at USA ikke får informasjon i sann tid.

Presidenten: Vi går no til spørsmåla 33 og 34.