Torbjørn Andersen (Frp): Jeg skal få stille følgende spørsmål til kommunal- og regionalministeren:

«Farum kommune i Danmark er utpekt til å være blant de 10 beste kommunene i hele verden. Ved hjelp av privatisering og markedsøkonomiske prinsipper har kommunen på relativt få år gått fra å være en kommune i vanry preget av fattigdom og dårlig service til stor suksess. Høy skatt og lav service er snudd til lav skatt og høy service. Alle kommunale eiendommer er solgt, det er full valgfrihet innen skole og eldreomsorg, og pengene følger brukerne.

Bør ikke erfaringene fra Farum være interessante også for norske kommuner?»

Statsråd Odd Roger Enoksen: I Danmark finnes det eksempler på konkurranseutsetting av enkelte spesialtjenester, slik som transport, rengjøring og matlevering. Det er også gjort forsøk på konkurranseutsetting av omsorgstjenester i enkelte kommuner. Flere av disse har imidlertid strandet på et tidlig stadium på grunn av misnøye med tjenestetilbudet og konflikt mellom den private operatøren og kommunen. Resultatene har med andre ord langt fra vært entydig positive.

Erfaringer fra Sverige tyder på at det er de folkerike delene av landet som har markeder for konkurranseutsetting, bl.a. av pleie- og omsorgstjenester. Hvorvidt konkurranseutsetting eller privatisering er hensiktsmessig, må derfor vurderes konkret ut fra en rekke forhold. Erfaringene fra våre naboland gir altså ikke grunnlag for å trekke noen entydige konklusjoner. Det gjør heller ikke erfaringene fra Norge.

Jeg mener derfor at det i utgangspunktet må være opp til den enkelte kommune om den ønsker å konkurranseutsette noen av sine tjenester og eventuelt på hvilken måte den ønsker å gjøre det. Det er imidlertid Regjeringens generelle holdning at det bør være en målsetting at tjenesteyting i hovedsak er en oppgave som skal løses av det offentlige. Jeg legger videre vekt på å differensiere mellom sektorer. Konkurranseutsetting i teknisk sektor kan i flere tilfeller være av det gode, men jeg er svært skeptisk til konkurranseutsetting innenfor pleie- og omsorgssektoren.

Som et alternativ til å bruke store ressurser på å legge til rette for konkurranseutsetting bør kommunene heller legge vekt på å videreutvikle eget tjenestetilbud og spesielt fokusere på organisering og ledelse. Jeg vil også peke på forsøket i Sørum og Steinkjer kommuner, hvor man i nært samarbeid med de ansatte vil oppnå omstilling og effektivisering uten konkurranseutsetting. Slik kan de ansattes erfaring brukes på måter som stimulerer deres kreativitet og skaperkraft. Samspill mener jeg er veien å gå for å tilby innbyggerne bedre kommunale tjenester.

Torbjørn Andersen (Frp): Jeg takker kommunalministeren for svaret, som dessverre avslørte en beklagelig skepsis til mer marked i kommunal sektor.

I fjor gikk norske kommuner med 10 milliarder kr i underskudd, og stadig mer taler nå for at norske kommuner bør omstille sin tjenesteproduksjon bort fra monopoltilværelsen og over til markeds- og konkurransebaserte løsninger.

Det er et merkelig paradoks at vi i Norge skal ha disse gudsforlatte monopolsystemene, at vi skal tviholde på disse i den kommunale sektor nettopp på viktige områder som omsorg og helse der det virkelig trengs konkurranse for å stimulere til høyere kvalitet og mer kostnadseffektivitet. En bevisst bruk av konkurranse innen all kommunal tjenesteproduksjon viser seg jo å fungere godt der man velger slike løsninger, f.eks. i Farum.

Hva i all verden er så galt med norske kommuner dersom de ikke tåler konkurranse fra privat sektor? Og anser virkelig statsråden norske kommuner som så lite effektive i alt det de gjør, at de ikke tåler konkurranse fra private aktører?

Statsråd Odd Roger Enoksen: Jo, jeg er ganske overbevist om at det offentlige tåler konkurranse fra privat sektor. Det er faktisk ikke det det dreier seg om. Det dreier seg om hvordan man på best mulig måte kan organisere det offentlige tjenestetilbudet.

Når representanten Andersen setter likhetstegn mellom de 10 milliarder som kommunesektoren har i underskudd, og behovet for privatisering, så blir det helt feil. Hvis representanten Andersen tror at det er mulig å redusere kostnadsnivået i kommunesektoren med 10 milliarder gjennom privatisering, må det i så fall skje på følgende måte: Enten i form av en kraftig lønnsreduksjon og skjerpet krav til arbeidsinnsats fra de ansatte innenfor pleie- og omsorgssektoren eller gjennom en kraftig nedbygging av tjenestetilbudet. Det er de to alternativene som foreligger. Det er nemlig ikke slik at det innenfor pleie- og omsorgssektoren sløses bort milliardbeløp på en ineffektiv drift. Tvert imot, pleie- og omsorgssektoren drives godt i de aller, aller fleste kommuner.

Dernest er det også slik at vi allerede har fått henvendelser fra organisasjoner som har et stort innslag av privat tjenestetilbud innenfor pleie- og omsorgssektoren, som sier at man allerede er i ferd med å få problemer i forholdet mellom dem som har tatt et oppdrag, og dem som gir oppdraget, når det gjelder å definere hvordan det skal løses. Dette er også en utfordring som vi står overfor.

Lodve Solholm hadde her teke over presidentplassen.