Dag Danielsen (Frp): Jeg har følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

«Oslo kommune har ifølge mine opplysninger sendt brev sammen med tre andre storbyer, datert 13. august 1999, med påfølgende purringer, vedrørende dekningen av kommunens ekstra ikke-refunderte kostnader som følge av innføring av 6-års reformen (Reform 97), uten å ha fått svar.

Vil statsråden sørge for at svar blir gitt snarest, og at Oslo kommune og landets øvrige kommuner vil få dekket ekstrakostnader som følge av innføringen av Reform 97?»

Jeg må få lov til å korrigere dateringen av det brevet jeg etterspør. Riktig dato skal være 17. februar 1999. Jeg har gitt statsråden beskjed om dette, og jeg beklager det eventuelle merarbeidet dette har påført departementet.

Statsråd Jon Lilletun: Det er rett at departementet har fått eit brev frå Oslo, Kristiansand, Trondheim og Tromsø kommunar som dreiar seg om investeringsstøtta i samband med Reform 97. Eg seier meg lei for at kommunane enno ikkje har fått skriftleg svar, men ein måtte avvente Stortinget si handsaming av Riksrevisjonen sin rapport. Eg vil no syte for at dei får svar snarast råd er.

Når det gjeld spørsmålet om desse og andre kommunar har hatt ekstrakostnader til investeringar i samband med Reform 97 som skulle vore dekte av den statlege kompensasjonen, men ikkje er det, vil eg vise til at Reform 97 er ei særs gjennomrekna reform på investeringssida.

Investeringskompensasjonen til kommunane byggjer på ei investeringsramme basert på objektive kriterium og eit berekningsgrunnlag. Det har med andre ord ikkje vore lagt opp til noka refusjonsordning. Saka har vore lagd fram for og behandla av Stortinget ved fleire høve, og Stortinget har slutta seg til denne måten å kompensere reformrelaterte meirkostnader til investeringar på. Departementet har informert kommunane om dette.

Riksrevisjonen la før jul fram ein forvaltningsrevisjonsrapport, Dokument nr. 3:10 for 1998-99, Riksrevisjonens undersøkelse av tilskuddene til skolelokaler og skolefritidsordningen i Reform 97, som vart behandla av Stortinget 3. desember 1999. Eg vil sitere frå Riksrevisjonens fråsegn om denne saka:

«Riksrevisjonen konstaterer at departementet og mange kommuner har ulike oppfatninger om hva som er fornuftige og rimelige forutsetninger for full kompensasjon, … og at flere kommuner i ulike sammenhenger har etterlyst nærmere presisering, utdyping og klargjøring av forutsetningene for kompensasjonsmodellen.»

Riksrevisjonen peiker elles på at det er viktig å ta med seg erfaringane frå arbeidet med Reform 97 i arbeidet med framtidige reformer der fleire forvaltningsnivå er involverte. Dette er eg heilt einig i.

Når det gjeld den økonomiske kompensasjonen for meirkostnader til investeringar i samband med Reform 97, ser eg på saka som avslutta etter Stortinget si behandling av rapporten frå Riksrevisjonen.

Dag Danielsen (Frp): Jeg takker statsråden for det positive i svaret hans, som innebærer at kommunene nå vil få svar så snart som mulig.

Når det gjelder detaljene i innholdet i svaret, må vi avvente det og se hvilke konkrete detaljer som fremkommer der når vi skal vurdere om svaret vil være tilfredsstillende. For det er et faktum at det er stor uenighet mellom flertallet av kommunene i landet og departementet om dekning er gitt. Blant annet har kontroll- og konstitusjonskomiteen påpekt at det er riktig at kommunene skal ha full dekning for de merutgiftene som reformen medfører.

Det har også vært rettet kritikk fra Riksrevisjonens side for måten oppfølgingen av Reform 97 har skjedd på. Riksrevisjonen har også konstatert at departementet og mange kommuner har ulike oppfatninger om hva som er fornuftige og rimelige forutsetninger for full kompensasjon. Men dette vil vi komme tilbake til når svaret er avgitt.

Hans J. Røsjorde hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Statsråd Jon Lilletun: Fyrst vil eg kommentere at representanten Danielsen sa seg lei for at det var brukt feil dato på brevet i spørsmålet, og eg set sjølvsagt pris på at det vart retta opp. Då vil eg kvittere med å seie at då Riksrevisjonens rapport vart behandla her i desember, burde svaret sjølvsagt alt vore sendt frå oss. Difor gjentek eg at det skal skje «snarast råd er».

Når det gjeld realitetane som Dag Danielsen var innom, er det viktig å halde fast på at det finst to typar prinsipp for statleg finansiering. Det eine er refusjonsordning, det andre er etter objektive kriterium. Det var eit eige utval, Hervik-utvalet, som gjekk gjennom dette, og departementet har halde seg heilt i samsvar med utvalet. Så er det likevel ei usemje, som representanten Danielsen seier. Det har Riksrevisjonen peika på, men den har ikkje trekt andre konsekvensar av det enn at ein må sjå på forvaltninga ved eit seinare høve. Det vil departementet gjere.