Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Olav Gunnar Ballo til kirke-, utdannings- og forskningsministeren, vil bli besvart av helseministeren som rette vedkommende.

Olav Gunnar Ballo (SV): «Norges forskningsråd har gitt avslag på en søknad om forskning på risiko knyttet til genmat. Norges forskningsråd finansierer i dag ingen prosjekter om helserisiko knyttet til genmat, og på verdensbasis har forskningen i stor grad vært foretatt av produsenter av genmat, og der det knytter seg økonomiske egeninteresser til resultatet av forskningen.

Hvilke tiltak vil statsråden sette i verk for at det skal foregå forskning i offentlig regi på dette området?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Sosial- og helsedepartementets forskningsmidler tildeles Norges forskningsråd, NFR, som så behandler alle søknader ut fra vitenskapelige kriterier.

I tildelingsbrevet til Forskningsrådet fra departementet legges visse føringer på hvilke områder departementet ønsker at Forskningsrådet skal prioritere, men dette blir på et overordnet plan og ikke i forhold til den enkelte søknad, slik at Sosial- og helsedepartementet normalt ikke tar stilling til hvilke forskningsprosjekter som bør få støtte.

Sosial- og helsedepartementets midler går i stor grad til området medisin og helse. I tillegg gav Sosial- og helsedepartementet et direkte tilskudd til drift av Norsk institutt for genøkologi i 1999. Studier som gjøres ved dette instituttet, omfatter studier av risikomomenter i forbindelse med anvendelse av genteknologi og genmodifisering.

Sosial- og helsedepartementet har innhentet opplysninger fra Norges forskningsråd om aktuell forskning vedrørende helserisiko knyttet til genmat.

Innen den forskningen som Forskningsrådet prioriterer, er det flere muligheter for å støtte prosjekter med problemstillinger knyttet til helse- og miljøeffekter ved genmodifisert mat, såkalt GMO. Jeg vil samtidig understreke at det er en forutsetning at Forskningsrådet mottar søknader som tar opp forskningsspørsmål om GMO. Til nå har rådet mottatt relativt få søknader fra forskningsmiljøer innen dette temaet. De få søknadene som er mottatt, har kommet til området bioproduksjon og foredling. Området medisin og helse mottok ingen søknader innenfor dette temaet for 2000.

Med de begrensede midler som Forskningsrådet har til disposisjon, må det gis avslag på flertallet av de søknader som vurderes som faglig sett svært gode. Innenfor de satsingene som er relevante for GMO-søknader under området bioproduksjon og foredling, innvilges bare 15-20 pst. av mottatte søknader. Forskningsrådet legger vekt på å bruke strenge regler knyttet til habilitet i beslutningsprosedyren.

Regjeringen fremla i St. prp. nr 1 for 1999-2000 et nytt forskingsprogram for mat og helse som Norges forskningsråd følger opp under områdene medisin og helse, og bioproduksjon og foredling. Forskningsrådet mottok 13 søknader, men ingen søknader knyttet til genmat.

Forskningsrådet har heller ikke mottatt noen søknader om helse- og miljøeffekter av GMO fra norsk næringsmiddelindustri. Det er rådets inntrykk at næringsmiddelindustrien i Norge aksepterer den skepsisen som norske forbrukere har til genmodifisert mat, og at de derfor ikke har planer om å utvikle slike produkter for det norske markedet i dag.

Jeg ser det som viktig at forskningsområdet intensiveres og gis prioritet fremover, og at det gis rammebetingelser som gjør dette mulig. Dette avhenger av mange aktørers beslutninger, som bl.a. de enkelte forskningsinstitusjonene, næringslivet, Forskningsrådet og flere av departementene. Utfordringen er å få aktørene til å trekke i samme retning. Jeg viser i denne sammenheng til St. meld. nr. 39 for 1998-99, Forskning ved et tidsskille, som nylig ble behandlet i Stortinget. Denne meldingen trekker opp retningslinjer og strategier for forskningspolitikken som vil bli viktige også for dette området av forskningen. Jeg vil ta initiativ til en dialog med Norges forskningsråd om hvordan forskningsinnsats på dette området best kan forsterkes.

I tillegg til den aktive forskningen som drives, har Regjeringen nedsatt et offentlig utvalg for å vurdere kunnskapsgrunnlaget med hensyn til helsemessige konsekvenser ved bruk av genmodifiserte næringsmidler og næringsmiddelingredienser. Ett av oppdragene til dette utvalget er nettopp å påpeke kunnskapshull, og jeg regner med at utvalgets innstilling, som kommer 1. oktober 2000, vil gi et grunnlag for enda mer presist å vurdere de konkrete forskingsbehovene fremover.

Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg takker statsråden for svaret, og vil understreke at SV og Regjeringen neppe har noen kryssende interesser i denne saken.

Jeg vil vise til et oppslag i Klassekampen den 25. februar i år, hvor Lægeforeningen kommenterer uttalelser som lederen i Norges forskningsråd, Christian Hambro, har kommet med. Terje Vigen i Lægeforeningen sier til Klassekampen:

«Jeg opplever at Forskningsrådet har et svært ensidig fokus. Det er lite rom for kritisk analyse»

I samme avis, og i samme artikkel, har man intervjuet Christian Hambro som altså er leder i Norges forskingsråd. Han mener at Regjeringens kritiske høringsnotater om direktiver – i dette tilfellet om patent på liv – har «bidratt til å lede debatten på ville veier».

Videre fastslår Hambro:

«Regjeringa må godta EUs patentdirektiv, ellers vil næringslivet bli tvunget til å flytte fra Norge.»

Jeg er klar over at patentdirektivet ikke går inn i nøyaktig den samme saken knyttet til genmodifisert organismer. Men det man ser her, er etter mitt syn en holdning fra Forskningsrådet som gjør at man kan spørre seg: Er det slike grunner som gjør at man ikke er villig til å gå inn og forske på genmat, altså nær tilknytning til næringslivet?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg kan bekrefte at jeg i utgangspunktet har mye av det samme engasjement når det gjelder genmodifisert mat, som det jeg har sett at representanten Ballo har gitt uttrykk for. Jeg kan imidlertid ikke delta i den type offentlig kritikk av navngitte tjenestemenn som han nå inviterer til, og det på grunnlag av en helt annen sak enn det dette spørretimespørsmålet dreier seg om. Jeg forholder meg til at det er Regjeringen, med basis i Stortinget, som trekker opp retningslinjene for forskningspolitikken. Jeg vil med basis i det som er trukket opp i forskningsmeldingen og i statsbudsjettet for 2000, ha en dialog med Norges forskningsråd om hvordan vi kan styrke forskningen på dette området, og jeg forutsetter at det blir en god dialog med gjensidig forståelse.

Presidenten: Vi går da til spørsmål 26.