Astrid Marie Nistad (A): Eg vil på nytt stille eit spørsmål til justisministeren:

«Vi ser at det er pengar å tene i lotterisal når børsnoterte Norsk Lotteridrift AS vert kjøpt opp av sveitsiske UBS Capital bv. som igjen er heileigd dotterselskap av ein av Europas store bankar, Union Bank of Switzerland. I dag er det mange av våre frivillige lag og humanitære organisasjonar som kjøper tenester av Norsk Lotteridrift.

Kva kommentar har statsråden til at utanlandske børsnoterte selskap får så dominerande plass i vårt frivillige organisasjonsliv?»

Statsråd Odd Einar Dørum: Tillatelse til å avholde lotteri kan bare gis til samfunnsnyttige eller humanitære organisasjoner. Organisasjonene har adgang til å benytte entreprenør til gjennomføring av lotteriet. Norsk Lotteridrift AS bistår organisasjoner til å gjennomføre lotteri gjennom oppstilling av gevinstautomater.

Lotterientreprenørene driver sin virksomhet ut fra forretningsmessige interesser. Hvor stor andel av inntektene fra lotteriet som tilkommer entreprenøren, er imidlertid begrenset, enten ved forskriftsregler fastsatt av departementet eller ved vilkår fastsatt i den enkelte lotteritillatelse. Politiet skal godkjenne alle avtaler mellom entreprenøren og organisasjonen før tillatelse gis.

Jeg har som justisminister ingen ytterligere kommentar til at Norsk Lotteridrift AS driver sin virksomhet slik at selskapet blir et interessant investeringsobjekt for utenlandske investorer. De nærmere regler for utenlandske oppkjøp av norske aksjeselskaper tilligger næringsministerens ansvarsområde.

Astrid Marie Nistad (A): Eg takkar igjen statsråden for svaret.

Eg har merka meg at han ikkje går inn i den problemstillinga at det ligg pengar i det når ein vert børsnotert og oppkjøpt av utanlandske kapitaleigarar. På den måten flyttar noko av kapitalen som ligg i denne forma for næring, ut av landet.

Eg har lyst til å be han kommentere eit av dei forslaga som òg ligg i innstillinga til lotterilova, vel å merke berre frå Arbeidarpartiet – korleis han ser på å få oppretta eit statleg entreprenørselskap som tek på seg å hjelpe dei små laga og organisasjonane med utsetting av speleautomatar, for igjen å bringe overskotet til eit slikt selskap tilbake til dei frivillige laga og organisasjonane. Eg håpar at dette òg er meir i tråd med den måten vi tenkjer på, humanitært, i forhold til denne forma for verksemd.

Statsråd Odd Einar Dørum: Bakgrunnen for at jeg i forrige tilsvar gav uttrykk for at jeg var glad for justiskomiteens oppfordring om å se spill og lotterier i en sammenheng, var nettopp min opplevelse – og jeg tror også Stortingets opplevelse – av at det ideelle organisasjonslivet er kommet litt i bakleksa. De har benyttet seg av entreprenør, og det er ikke noe illegitimt i det, men det reiser selvfølgelig spørsmålet om det kunne vært gjort på en annen måte.

Jeg har merket meg Arbeiderpartiets forslag, men jeg har også merket meg et annet forslag, som handler om at frivillige og ideelle organisasjoner kan gå sammen om spill, slik at de organiserer seg på en slik måte at de kan få utbytte av det. Men skulle man komme lenger med det, må man vurdere spørsmål om tilgang f.eks. til kommisjonærtjenestene, og jeg oppfatter dette som et av spørsmålene som man på åpent vis må se på når man skal se på helheten.

Representanten Nistad og jeg har fortsatt et felles utgangspunkt, selv om vi kanskje kan ha ulikt syn på løsningene: Vi er bekymret for at det ideelle og frivillige Norge tvinges på defensiven. Og for å si det slik: Det er i deler av landet nesten slik nå at man må ha statsvitenskap hovedfag for å vite hva en frivillig organisasjon er.

Presidenten: Vi går då tilbake til spørsmål 2.