Kjellaug Nakkim (H): Jeg stiller følgende spørsmål til finansministeren:

«Norske statsborgere boende i Norge, men med arbeid i Sverige, såkalte grensependlere, må betale forskuddsskatt istedenfor å bli trukket for skatt på vanlig måte. Dette er et økonomisk problem for mange.

Vil statsråden medvirke til at dette problemet løses enten ved midlertidige tiltak eller ved en endring av skattebetalingsloven kapitel III § 13 nr. 1?»

Statsråd Gudmund Restad: Når det er stilt spørsmål om «såkalte grensependlere», antar jeg at det dreier seg om personer som skattemessig kalles grensegjengere. Personer som er bosatt i Norge, men arbeider i Sverige, kalles grensegjengere når de er skattepliktig bosatt i en kommune som direkte grenser til Sverige, og oppebærer lønn eller annen lignende godtgjørelse for personlig arbeid utført i en svensk kommune som grenser direkte til Norge. Slike grensegjengere skattlegges i Norge. Det følger av punkt VI i protokollen til den nordiske skatteavtalen.

Etter skattebetalingsloven § 4 er arbeidsgivere i Norge pliktige til å foreta forskuddstrekk. Det er inngått overenskomst mellom de nordiske land om bistand i skattesaker, og det er herunder inngått overenskomst om oppkreving og overføring av skatt, trekkavtalen. Men trekkavtalen kommer etter artikkel 7 ikke til anvendelse for grensegjengere. Norge har derfor ingen rettslig adgang til å pålegge en svensk arbeidsgiver å foreta forskuddstrekk til norske skattemyndigheter for arbeid utført i Sverige.

Det følger av skattebetalingsloven § 13 nr. 1 at det skal svares forskuddsskatt av inntekt som det ikke blir foretatt forskuddstrekk i. Forskuddsskatten forfaller til betaling i fire like store terminer 15. mars, 15. mai, 15. september og 15. november i inntektsåret. Det har den ulempen at deler av skatten forfaller før inntekten er opptjent.

De fire betalingsforfallene kan også føre til høye terminbetalinger. Sistnevnte forhold kan avhjelpes ved at den skattepliktige kontakter skatteoppkreveren for avtale om å innbetale forskuddsskatten før de fastsatte forfallstider, f.eks. med et passende beløp hver måned.

Regelverket om innkreving av skatt og avgift er under løpende vurdering. Blant annet står man foran en bred gjennomgang av hele innkrevingsområdet. En vurdering av terminene vil være aktuelt i en slik forbindelse. Det er imidlertid for tidlig å si noe om utfallet av disse vurderingene.

Kjellaug Nakkim (H): Jeg takker finansministeren for svaret. Det ser ut til at finansministeren for så vidt har forstått problemet.

Nå er det slik at det i Halden kommune er ca. 200 som jobber på svensk side, på Svinesund, og de aller fleste av disse er lavtlønte. Forskuddsbetaling er spesielt hardt for dem, spesielt gjelder det mai-innbetalingen, fordi de da bare har fått én lønn å forholde seg til.

Tidligere har disse hatt en avtale med kemneren om at det av bruttolønnen overført til Kreditkassen i Halden automatisk har blitt trukket en skatt som er sendt kemneren. Dette har pågått i en fire–fem års tid, mens man nå viser til at lovverket ikke hjemler denne ordningen.

Og det er den ordningen jeg vil stille finansministeren spørsmål om: Er det ikke mulig å gi tillatelse til – for det er ikke betalingsviljen det står på – å betale skatten fortløpende? Og vil finansministeren kunne godkjenne en ordning hvor det inngås en avtale mellom kemneren, banken og lønnstakeren om at man automatisk trekker skatten fra lønnen som blir ført inn i banken?

Statsråd Gudmund Restad: La meg først få si at når man ikke kan ha en forskuddstrekkordning hos en svensk arbeidsgiver som man har hos en norsk arbeidsgiver, skyldes det manglende sanksjonsmuligheter overfor svenske arbeidsgivere fra norske myndigheters side. Den veien er stengt.

Det er etter dagens ordning anledning for skattyteren til å avtale med skatteoppkreveren, for å redusere problemet med store terminbeløp som åpenbart er til stede, å betale dette i mindre porsjoner, f.eks. månedlig. Men en hake ved dette er at man må ha betalt inn det som skal være innbetalt ved forfall, og det betyr at man må betale litt mer enn man normalt ville være forpliktet til etter ordinært forskuddstrekk.

Jeg har ikke tenkt igjennom hvorvidt det er akseptabelt at man avtaler et mellomledd, f.eks. en bank, som Kjellaug Nakkim nå peker på. Men hvis skatteoppkreveren godtar det, burde det ikke være noe til hinder for at man med dagens regler kan få beholde en slik ordning.