Harald T. Nesvik (Frp): Jeg vil få stille følgende spørsmål til helseministeren:

«Ifølge oppslag i Sunnmørsposten 9. februar 2000 var det dagen før et overbelegg på 20–25 pasienter ved de medisinske avdelingene, dette samtidig med at en sengepost med 30 senger står tom som følge av at dersom denne avdelingen skal tas i bruk, vil dette medføre en driftskostnad på 5 mill. kroner. Dette er en situasjon som fortoner seg meget underlig for de pasientene som blir liggende i korridorene på Sentralsjukehuset i Møre og Romsdal.

Mener statsråden at dette er et problem som må løses umiddelbart?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg vil innledningsvis si at jeg er bekymret over den situasjonen representanten Nesvik beskriver, med overbelegg og korridorpasienter. Derfor har jeg tatt initiativ både overfor Statens helsetilsyn, Kommunenes Sentralforbund og fylkeskommunene til en oppfølging av problemet med korridorpasienter i sin brede alminnelighet. Jeg mener at det er et problem som vi i mye større grad burde klare å få bukt med, fordi det i stor grad går på organisering av virksomheten. En slik situasjon som her beskrives, er ikke i tråd med nasjonale målsettinger for helsesektoren. Jeg vil vise til det ansvar den enkelte fylkeskommune har for å organisere og prioritere pasientbehandlingen i tråd med disse målene.

La meg videre si noe om den satsingen som er gjort fra statlig side i forhold til sykehussektoren generelt de siste årene. Tilskuddene til sykehussektoren har økt relativt kraftig utover hele 1990-tallet. Staten har økt sin finansieringsandel, særlig gjennom innsatsstyrt finansiering, som ble innført i 1997. Antall innleggelser av pasienter har økt med 5 pst. fra 1996 til 1998. Prognosene for 1999 tyder på at denne veksten fortsetter. Bruddene på den nye ventetidsgarantien har sunket vesentlig i samme periode, og nye tall vi fikk i går, viser at denne trenden holder seg. Fra 1997 og fram til i dag er utbetalingene til innsatsstyrt finansiering økt med i størrelsesordenen 1,8 milliarder kr. Veksten har vært større enn forutsatt, og dette presser allerede trange fylkeskommunale rammer når fylkeskommunenes egenfinansiering av aktivitetsøkningen skal dekkes.

Finansieringsordningen kjennetegnes ved at de statlige tilskuddene til fylkeskommunene gjøres avhengig av hvor mange pasienter som behandles ved sykehusene. Det rapporteres likevel om til dels store underskudd, spesielt ved regionsykehusene. Det foreligger foreløpige tall for netto driftsresultat for 14 fylkeskommuner. Disse viser et samlet underskudd på 480 mill. kr, mot et overskudd i 1998 på 240 mill. kr og et gjennomsnitt i perioden 1994-1997 på 1,3 milliarder kr. Tallene viser stor variasjon mellom fylkeskommunene.

Dette indikerer at økonomien i fylkeskommunene i år blir svært krevende, og fordi fylkeskommunal økonomi er vanskelig, blir sykehusøkonomi vanskelig. Sykehusene utgjør som kjent en meget stor andel av fylkeskommunenes økonomi.

Dette er noe av bakgrunnen for at det nå foretas en bred gjennomgang av sykehusenes økonomi. Det arbeidet er i gang i et samarbeid mellom Kommunenes Sentralforbund, fylkeskommunene, sykehusene og staten. Eksterne forskningsmiljøer er tatt med for å kunne belyse situasjonen med nye undersøkelser og foreliggende forskningsresultater. Hensikten er å få en bred vurdering, med vekt på å beskrive dagens ressurssituasjon, der årsaker og konsekvenser belyses. Denne gjennomgangen må skje innenfor knappe tidsfrister, og jeg kommer tilbake til Stortinget innen utgangen av mars med en proposisjon og med forslag til tiltak.

Harald T. Nesvik (Frp): Ifølge Sunnmørsposten den 9. februar var altså helse- og sosialutvalget i fylket på besøk ved Sentralsjukehuset i Møre og Romsdal. 22 pasienter lå i korridorene. Det var vanskelig å komme seg frem mellom sengene i korridorene. Det er sagt tidligere at brannvesenet har inspisert der, og at brannsikkerheten også er satt i fare. Forveksling av medisiner har skjedd på grunn av stort arbeidspress. «Feilbehandling og forveksling av medisiner har skjedd, ja», svarer Frisvold, en av overlegene ved avdelingen. Og problemene tårner seg opp.

Sykehuset har en avdeling med 30 senger, som var tatt i bruk bl.a. i forbindelse med influensaepidemien vi hadde, men som stengte etterpå på grunn av manglende midler på driftsbudsjettet. Er statsråden enig i at det virker veldig underlig og – for å si det på godt sunnmørsk – «bak mål» at man når man har 30 senger ledige, ikke tar disse i bruk?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Man kan umiddelbart stille seg spørrende til en slik situasjon som er beskrevet i media, og som representanten Nesvik foreholder meg.

Det vi imidlertid må forholde oss til, er den ansvarsdeling som gjelder i sykehusvesenet. Jeg er klar over at representanten Nesvik ønsker en annen ansvarsdeling der det er mulig å stille helseministeren til ansvar for 5 mill. kr disponert på den ene eller andre måten ved et sykehus. Men slik ansvarsdelingen er nå, må jeg forholde meg til det som er mitt ansvar. Det er å sørge for at dette sykehuset og andre sykehus har rammebetingelser som gjør at de kan drive forsvarlig. Det ansvaret tar jeg. Den gjennomgangen jeg redegjorde for, er et uttrykk for det. Og så må lokale myndigheter, som jeg skjønner har studert dette forholdet inngående ved befaring av sykehuset, ta ansvar for å forholde seg innenfor disse rammebetingelsene.