Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Erling Brandsnes til kirke-, utdannings- og forskningsministeren, vil bli tatt opp av Sylvia Brustad.

Sylvia Brustad (A): Jeg vil få stille følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

«Samfunnsengasjerte elever i videregående skole, blant annet i Hedmark, straffes med fravær når de deltar i politisk eller annen demokratifremmende virksomhet som pågår i skoletida. Fraværspraksisen er også noe ulik fra skole til skole.

Mener statsråden det er riktig at elever i videregående skole skal bli straffet med fravær for å delta i politisk eller annen demokratifremmende virksomhet, som for eksempel Ungdommens fylkesting?»

Statsråd Jon Lilletun: Svaret på spørsmålet frå representanten Brandsnes, framsett av representanten Brustad, er nei; eg meiner ikkje det er rett at elevar i vidaregåande skule skal verte straffa med fråvær for å delta i politisk eller anna demokratifremjande verksemd. Dette vil eg grunngje på følgjande måte:

Reglane om føring av fråvær er fastsette i forskrifta til opplæringslova.

Det følgjer av forskrifta § 4-28 fjerde leddet at det ikkje skal førast fråvær for opp til i alt 14 dagar i skuleåret når eleven t.d. har teke del i arbeid som tillitsvald i landsdekkjande organisasjonar eller elevorganisasjon på regionalt plan eller på landsplan. Det er ein føresetnad at fråværet bør søkjast kompensert ved eigen innsats frå eleven, tilrettelagt av skulen.

Deltaking i eit tiltak som t.d. Ungdommens fylkesting er ikkje spesielt omtala i forskrifta. Men intensjonen bak reglane om fråvær og føring av fråvær er å gjere det mogleg for ungdom under vidaregåande opplæring å kunne ta del i ulike former for organisasjonsarbeid og i politisk eller anna demokratifremjande verksemd.

Forskrifta opnar òg for, jf. § 4-28 tredje leddet, at eleven kan utføre organisert eller sjølvstendig studiearbeid, derunder skuleadministrative gjeremål, etter avtale med faglærar eller rektor, utan at dette vert rekna som fråvær.

Denne regelen gjev eit romsleg høve for skulen til å tilretteleggje opplæringa slik at deltaking i m.a. politisk eller anna demokratifremjande verksemd kan reknast som ein del av opplæringa. Det er mogleg for skulen å leggje til rette for ulike former for opplæring.

Departementet er no i gang med ein omfattande revisjon av heile kapitlet om vurdering i forskrifta til opplæringslova. Problemstillinga om fråvær og føring av fråvær er allereie med i dette arbeidet. Eg vil i dette arbeidet m.a. vurdere om det er naudsynt å endre nokre av formuleringane i forskrifta når det gjeld fråvær for å ta del i demokratifremjande arbeid.

Sylvia Brustad (A): Jeg er glad for at statsråden nå, etter faktisk ganske lang tids korrespondanse mellom departementet og meg selv, åpner for å endre formuleringene i forskriftene. For det som er problemet, er at det i tillegg praktiseres veldig ulikt fra skole til skole, også innad i de samme fylkene. Forskriften hjemler, som statsråden redegjorde for, fravær for deltakelse i landsomfattende organisasjoner og elevorganisasjoner. Men problemet er at Ungdommens fylkesting faller utenfor dette, i hvert fall slik det praktiseres av en del skoler i en del fylker.

Jeg er glad for at statsråden deler mitt syn på at det selvfølgelig må være slik at vi oppfordrer ungdom til å delta i demokratifremmende arbeid, men da må vi altså sørge for at de får det til i praksis.

Mitt tilleggsspørsmål blir da: Vil statsråden i tillegg til å gjøre noe med det i praksis, som jeg forventer at han nå gjør, også ta et initiativ overfor fylkene og skolene i dette landet slik at det blir helt klart at det er tillatt å delta i Ungdommens fylkesting og annet politisk arbeid, og at vi nå slipper ulik praksis fra skole til skole, slik tilfellet er i dag?

Statsråd Jon Lilletun: Eg skal ikkje tøye tida i dag, for eg har skjønt at det er mange spørsmål. Svaret er kort og enkelt: Ja.