Jørn L. Stang (Frp): Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål til statsråd Dørum:

«Det er en kraftig økning av butikkran og tyveri i landet, spesielt i hovedstaden, hvor det er en tredobling de siste 2 år. Det er oftere grove ran med utbredt bruk av våpen og kniv. Handelsstanden og butikkansatte er skremt over utviklingen.

Er statsråden like skremt over utviklingen som handelsnæringen, og hva vil statsråden gjøre overfor ranere og den generelle ransbølgen?»

Statsråd Odd Einar Dørum: Det ble i 1999 registrert en markant økning i antall ran. For landet som helhet økte det totale antall ran fra 1 514 anmeldelser i 1998 til 1 967 anmeldelser i 1999. Dette representerer en økning på 453 anmeldelser, eller 29,9 pst. En nærmere gjennomgang av anmeldelsene viser at det i særlig grad er ran mot forretninger, bensinstasjoner og kiosker som øker.

Litt i overkant av halvparten av ranene skjer i Oslo, mens de øvrige er fordelt utover landet. Oslo politidistrikt har foretatt en kartlegging av data knyttet til ran begått i Oslo i 1999. Undersøkelsen viser at antallet gjerningsmenn under 15 år har økt fra 14 pst. til 25 pst. siden 1998. Ransmannen blir dermed stadig yngre. Mot denne gruppen kreves andre tiltak enn mot kriminelle som i stadig større utstrekning raner banker, postkontor og pengetransporter.

Bekjempelse av ranskriminalitet er et prioritert område for politiet og for justisministeren.

Regjeringen la i desember 1999 fram St.meld. nr. 17 for 1999-2000 – Handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet. Et av hovedmålene i meldingen er forsterket samarbeid og samordning mellom ulike offentlige etater.

Når det gjelder den særskilte negative utviklingen i Oslo, har jeg tatt initiativ til samarbeid mellom Oslo kommune, Oslo politidistrikt og Justisdepartementet. For å styrke samarbeidet mellom skoler, politi, barnevern og andre etater har vi i fellesskap kommet fram til noen konkrete satsingsområder.

Når det gjelder bekjempelse av vold og ran på offentlig sted, er det videre grunn til å fremheve politiets nye adgang til etter visse vilkår å foreta visitasjon for å undersøke om en person bærer våpen, samt pågående forsøk med videoovervåking.

Riksadvokaten har pålagt politiet å prioritere etterforskningen av uoppklarte ran mot verditransporter. Det er viktig at disse ranene, som er svært profesjonelt utført og hvor det borttas store verdier, blir oppklart. Det er bevilget ekstra midler til dette arbeidet.

Av øvrige tiltak særlig rettet mot bekjempelse av ran, vil jeg bl.a. nevne:

Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon og Justisdepartementet har i fellesskap drøftet tiltak med sikte på å forebygge ran. I Oslo ble det i 1998 gjennomført en prøveordning hvor forretninger som har iverksatt tiltak – fysisk sikring, opplæring av personalet og ettervern – egnet for å forebygge ran, kan bli sertifisert som «sikret mot ran» av politiet. I 1999 tok Justisdepartementet initiativ til å få innført en slik sertifiseringsordning på landsbasis.

I 1999 ble også ordningen med kontaktutvalg for forebygging av ran gjeninnført. Utvalget har som oppgave å drive informasjonsutvikling og være et forum i det kriminalitetsforebyggende arbeidet, herunder metodeutvikling for å forebygge ran, og fokusering på ettervern av ransofre.

Vi håper at denne satsingen vil gi gode resultater, men jeg vil understreke at jeg, akkurat som representanten i sitt spørsmål, tar utviklingen svært på alvor, og jeg er bekymret over den.

Jørn L. Stang (Frp): Jeg må si meg meget fornøyd med svaret og initiativet fra statsråden. Når han slår fast at det er et prioritert område, forventer jeg, og sikkert flere med meg, at man da vil få resultater hvis initiativet er godt nok.

Den negative utviklingen som omfatter ran mot butikker, kiosker og bensinstasjoner, er en alvorlig trussel mot næringen og mot ansatte i bransjen. Der har statsråden og jeg den samme oppfatningen. Butikkran skjer nå så ofte at problemene og konsekvensene rundt dette ikke får den oppmerksomhet som et butikkran fikk tidligere, og ikke alle skjønner tilstrekkelig hvilke påkjenninger som ransofrene er utsatt for. Jeg vil gjerne stille statsråden et spørsmål: Kan statsråden tenke seg hva denne negative utviklingen egentlig skyldes?

Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg vil nødig spekulere i det, men det kan jo tenkes at f.eks. økt innsats mot vold og vinningskriminalitet generelt som har ført til at grove tjuverier rettet mot hus og hjem har gått drastisk ned, har ført til at noe av kriminaliteten forskyver seg. Det er en spekulasjon, og jeg vil ikke konkludere med den.

Men jeg søker sammen med politiet og ser nå på dataene. Jeg har nettopp mottatt en rapport, som jeg ikke har rukket å sette meg inn i, som analyserer ransdataene fra Oslo. Grovt sett kan vi todele det. Vi kan snakke om barn og ungdom, som det er grunn til å se meget alvorlig på, og som jeg kommenterte i innlegget mitt. Og så er det de helt profesjonelt utførte ranene, som vi må regne med er organisert kriminalitet.

Jeg har dyp forståelse for det representanten nevner om hvordan mennesker i butikker og kiosker føler det. Det var derfor jeg også la vekt på forholdet til handelsnæringen. Jeg tror at ett av svarene er å holde fast på politiets linje om nulltoleranse, dvs. hvis man opptrer offentlig på en måte som ikke godtas, uten at jeg går i detaljer, så reagerer vi på det. Med andre ord: Vi viser at vi ikke godtar at man ter seg på en hvilken som helst måte. Så er det selvfølgelig det helt avgjørende at en del av nulltoleransen er at politiet er til stede når det skjer og der det skjer. Jeg tror selv at sammen med håndhevelse av våpenlovens bestemmelser samt forbudet mot å bære kniv på offentlig sted er dette virkemidler som kan hjelpe oss til å bekjempe ransbølgen.

Jørn L. Stang (Frp): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg forstår det slik at statsråden vil legge ytterligere vekt på å få et synlig politi, og det trengs vel. For 20 år siden var butikkran en sensasjon. Nå er det en alminnelighet. Smugling og organisert kriminalitet, som statsråden var inne på, og mer vold og skyting bidrar til at man står overfor en helt ny situasjon.

Men jeg må si at jeg reagerer på at statistikken for tyveri, ifølge avisartikler, nå er tenkt tatt ut av offentliggjøringen hos politiet. Enkelte livnærer seg ved å stjele matvarer i butikker og selge dem videre til bl.a. restauranter. Smugling merkes godt i form av billige varer i enkelte butikker. De ærlige kjøpmennene taper på dette. Mener statsråden at det bør være et spesialpoliti som tar seg av den organiserte kriminaliteten, og at vi har tilstrekkelige strafferammer på området?

Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg skal ta for meg ett av temaene som representanten tok opp, nemlig den ulovlige handelsvirksomheten som foregår med lovlige og ulovlige varer. Noe av det er engrosvirksomheten som foregår over grensen.

Jeg har nettopp besøkt Halden politidistrikt, hvor jeg så på hvilken måte Halden politidistrikt og Tollvesenet samarbeider for å påvise det som skjer. Jeg ble meget imponert over samarbeidet, og jeg så også resultater av det. Jeg vil beskrive det slik: Her foregår det en internasjonal ulovlig handel, med både lovlige og ulovlige produkter.

Så retter representanten søkelyset mot vinningsforbrytere, som det er all mulig grunn til å slå hardt ned på, og som vi vil følge opp i forbindelse med straffebestemmelser. Han nevnte at enkelte av dem også kan antas å være leverandører. Da er min markering følgende, som jeg gjerne gjentar fra Stortingets talerstol: Jeg syns at heleren har vært en for beskyttet person. Når vi snakker om organisert kriminalitet, snakker vi om bakmenn, og vi er enige om at vi skal ta dem. For vanlige tjuverier opererer vi med helere, og jeg er opptatt av at vi skal følge noen av disse vinningsforbryterne til heleren for å statuere noen eksempler, og det sa jeg senest i går på et symposium om kriminalitet.