Harald T. Nesvik (Frp): Jeg vil få lov til å stille følgende spørsmål til helseministeren:

«Ifølge Bergens Tidende er ventetiden ved Haukeland sykehus så lang og smertefull at Parkinson-pasienter vender sykehuset ryggen og ber om behandling i Oslo. Kapasiteten ved nevrokirurgisk avdeling skal være liten og sprengt, og bare de mest akutte sykdomstilfellene blir behandlet. Å gi hjelp til en bedre livssituasjon skal ikke være prioritert.

Hva vil statsråden gjøre for at Parkinson-pasienter på Vestlandet får behandlingstilbud som er det norske helsevesenet verdig?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Nevrokirurgi er et fagfelt hvor den teknologiske utviklingen har vært og er enorm. Bedret utstyr for diagnostikk og behandling har gitt en betydelig nytteverdi for fagfeltet, og stadig nye pasientgrupper har fått et behandlingstilbud. Det har også vært en betydelig økning i aktiviteten ved de nevrokirurgiske avdelinger i mange år – fra 1995 til 1996 økte eksempelvis antallet operasjoner med 10 pst. Nevrokirurgi er en høykostnadsspesialitet som stiller store krav til avansert teknisk utstyr og høyt spesialisert personell for at den skal drives innenfor faglig forsvarlige rammer.

Til pasienter med langtkommen Parkinsons sykdom er det de siste ti årene tilbudt to ulike operative inngrep. Det gjelder for det første ødeleggelse av små kjerneelement i hjernen, thalatomi, og for det andre dyp kjernestimulering av hjernen, pacemaker til thalamus.

Hordaland fylkeskommune opplyser at det ved Haukeland Sykehus nå er ca. 60 pasienter på venteliste for disse to formene for operativ behandling ved Parkinsons sykdom. Haukeland Sykehus og Rikshospitalet har til sammen landsdekkende funksjon for disse nevrokirurgiske inngrepene, og ved disse sykehusene behandles dermed pasienter fra alle helseregioner.

Operasjonskapasiteten ved Haukeland Sykehus er i dag først og fremst begrenset av manglende kapasitet ved operasjonsstuene. Det er i dag ikke mangel på operatør eller nevrokirurg, men på operasjonssykepleiere, anestesisykepleiere og kapasitet ved intensivavdelingen etter operasjon. Ved tilgang på flere operasjonsteam lar operasjonskapasiteten seg øke på de eksisterende operasjonsstuene, til tross for lavere nevrokirurgisk operasjonsstue- og sengekapasitet på Haukeland Sykehus enn ved sykehus i andre helseregioner. Min statssekretær hadde i går et møte med representanter fra Hordaland fylkeskommune for å få belyst forholdene knyttet til dette behandlingstilbudet ved Haukeland Sykehus.

Å rette opp underkapasiteten ved operasjonsavdelingen ved Haukeland sykehus vil være avhengig av den fylkeskommunale økonomien. Som en straksløsning har Hordaland fylkeskommune bedt direktøren ved sykehuset om å iverksette nødvendige tiltak for å sikre at den aktuelle pasientgruppen blir prioritert i samsvar med gjeldende nasjonale retningslinjer. Det er foreløpig ikke tatt stilling til om dette skal skje ved styrking av egen behandlingskapasitet, kjøp av tjenester fra andre eller begge deler.

Hordaland fylkeskommune begrunner situasjonen med stram fylkeskommunal økonomi og mangel på visse typer nøkkelpersonell som har ført til mangler ved en rekke av tjenestetilbudene ved sykehuset. Dette oppgis også å være hovedårsaken til manglende utbygging av det nevrokirurgiske tilbudet i Helseregion vest med den ventelistesituasjonen som nå er oppstått.

En arbeidsgruppe oppnevnt av Statens helsetilsyn, Cappelen-utvalget, har i 1999 avgitt en innstilling om norsk nevrokirurgisk virksomhet. Innstillingen avdekker at det nevrokirurgiske tilbudet i Norge er svakere utbygd enn i andre skandinaviske og mange europeiske land. I innstillingen er det foreslått en arbeidsfordeling mellom regionsykehusene innen fagfeltet. Jeg forutsetter at Hordaland fylkeskommune og Helseregion vest på lik linje med andre helseregioner legger forslagene i denne utredningen til grunn for utviklingen av tilbudet til Parkinson-pasienter innen nevrokirurgi generelt.

Jeg forutsetter videre at Hordaland fylkeskommune og Helseregion vest griper fatt i situasjonen innenfor nevrokirurgi i forbindelse med det pågående arbeidet med ny regional helseplan. Det må også forutsettes at den ovennevnte utredning og andre forhold omkring kapasiteten innen nevrokirurgi på landsbasis går inn som en del av grunnlaget for det regionale planarbeidet. Samtidig vil jeg peke på at retten til fritt sykehusvalg som skal tre i kraft i løpet av inneværende år, i noen grad vil kunne veie opp for skjevheter i behandlingskapasiteten mellom fylker og regioner.

Harald T. Nesvik (Frp): Jeg vil takke helseministeren for et godt og grundig svar. Han viste til den garantien som er vedtatt i Stortinget, men dessverre gjorde Stortinget så mange grep i forbindelse med den garantien at man er kommet i den situasjon at så lenge kapasiteten også på Østlandet er i ferd med å bli sprengt, vil ikke garantien være gjeldende, fordi det også skal tas hensyn til kapasiteten andre steder. Og derfor vil man ikke kunne få den juridiske muligheten som Fremskrittspartiet ønsket, at man eventuelt kunne bruke andre behandlingsinstitusjoner, også private, for å få dette til. Jeg håper allikevel at helseministeren følger med i denne saken videre .

Jeg tror helseministeren og jeg er enige på ett punkt, og det er at det ikke kan være geografisk bostedsadresse som skal være avgjørende for hvorvidt man får et relevant helsetilbud eller ikke.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg tror faktisk representanten Nesvik og jeg er enige på flere punkter enn det hans bemerkning nå gav inntrykk av. Jeg viste ikke til noen garanti – det er jo ikke vedtatt noen garanti i pasientrettighetsloven – men derimot er det vedtatt en rett til fritt sykehusvalg, og retten til fritt sykehusvalg vil utvilsomt føre til en utjevning av skjevheter mellom fylker og regioner i det alminnelige sykehustilbudet, på den måten at det vil være et incitament til å søke dit ventelisten er kortest og tilbudet best. I så måte vil fritt sykehusvalg også på dette området kunne være et bidrag. Men det kan ikke bli noen sovepute verken for Helseregion vest eller for andre helseregioner når de nå skal legge sine planer i forhold til det å ta et slikt kapasitetsproblem på alvor. Det er de nødt til å gjøre.

Harald T. Nesvik (Frp): Jeg er enig med helseministeren i det siste han sa, det er iallfall klart. Og en av grunnene til at jeg viste til dette, er at Fremskrittspartiet ønsker å ha en garanti for det som man ønsker å få til. Men det er klart at når rett til fritt sykehusvalg blir innført, må man følge nøye med for å se om det blir fulgt opp på en slik måte som er Stortingets intensjon – at det blir et reelt fritt sykehusvalg i Norge. For jeg frykter at så lenge staten ikke har det overordnede økonomiske ansvar for sykehusene våre, vil nok enkelte fylkeskommuner prøve å komme seg unna den biten, og derfor håper jeg at helseministeren i hvert fall følger nøye med i utviklingen. Det er jeg også overbevist om at han vil gjøre, og jeg skal da ikke dra videre debatten om at staten bør overta ansvaret for sykehusene.