Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg vil få stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:

«Ifølge avisoppslag de siste dager vil ombyggingen av hovedflyplassen på Gardermoen i forbindelse med Schengen-avtalen koste 100 mill. kroner.

Var Samferdselsdepartementet ikke klar over denne avtalen da man planla utbyggingen av flyplassen?»

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Innholdet i og Norges tilslutning til Schengen-avtalen ble fattet på et tidspunkt etter at det var mulig å tilpasse tiltakene til framdriften på Gardermoen. Med andre ord kunne egentlig ikke Samferdselsdepartementet eller underliggende etater/selskaper være kjent med innholdet i en avtale som ikke var inngått da hoveddelen av planleggingen ble gjennomført på Gardermoen, jf. formuleringen i spørsmålet til representanten Nistad.

Konsekvensene av en Schengen-avtale for Gardermoen ble løpende vurdert likevel under planleggingen av flyplassen. Luftfartsverket og Oslo Lufthavn AS har bl.a. vært representert i en arbeidsgruppe underlagt Justisdepartementet vedrørende disse spørsmålene.

Innholdet i Schengen-samarbeidet, og konsekvensene for norske lufthavner, var usikkert i planleggingsfasen av Gardermoen.

I anledning norske forhandlinger om eventuell tilknytning til Schengen-avtalen ble det i 1996 utarbeidet av Luftfartsverket en rapport om kostnader for norske lufthavner. Kostnader for tiltak ble beregnet ut fra trafikkstatistikken for 1995. Oslo Lufthavn AS deltok ved utarbeidelsen av rapporten, som konkluderte med at kostnadene ved norsk deltakelse i Schengen-samarbeidet ville beløpe seg til 12 mill. kr på Gardermoen.

En forutsetning for dette kostnadsanslaget var at Schengen-tiltak ved Gardermoen kunne skje som en naturlig del av selve utbyggingen. Dette forutsatte vedtak om avtaleinngåelse i første halvår 1996. Første gangs vedtak om Schengen-tilknytning i Stortinget kom først sent i vårsesjonen 1997.

Trafikkvolumet over Gardermoen som berøres av Schengen-avtalen, er i dag større enn forutsatt under tidligere vurderinger av tiltak for Schengen-tilpasninger. De byggearbeider som nå gjennomføres, er derfor mer omfattende og dyrere enn tidligere planer tilsa. Blant annet kreves det større arealer som følge av at flere fly enn tidligere antatt har avgang samtidig til bestemmelsessteder utenfor Schengen-området. En annen grunn til at kostnadene har blitt høyere, er at det er valgt en løsning for gjennomføring av byggearbeidene knyttet til Schengen-tilpasningen som påvirker den løpende trafikkavviklingen ved flyplassen minst mulig.

Thore Aksel Nistad (Frp): At trafikken på Gardermoen har blitt større enn forutsatt, har jeg forståelse for. Men vi har tross alt vurdert å søke om medlemskap i EU et par ganger, og det er mange år siden vi begynte med det. Allerede på et tidlig stadium var trafikken skilt i Europa. Vi har også skilt nordiske borgere fra andre borgere, så vi har hatt et slags skillesystem på Gardermoen. Jeg kan derfor ikke skjønne at man nå liksom plutselig har oppdaget at det er noe som heter Schengen-avtalen, eller at det er en EU-avtale på dette området. Da vil jeg si at man har kommet litt sent i gang med dette.

I tillegg har man nå også hatt store problemer med snørydding og avising, som man heller ikke har oppdaget har skjedd før på Gardermoen. Så det begynner å bli ganske mange saker man ikke har visst ville dukke opp når det gjelder Gardermoen-utbyggingen. Jeg lurer på om dette kanskje er bevisst, slik at det skulle bli billig å lage en flyplass der.

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Jeg har ingen grunn til å tro at det ligger noen slik bevisst handling eller tankegang bak som representanten Nistad antydet.

Når det gjelder spørsmålet om hva Schengen-avtalen ville bety for selve utbyggingen, er det klart, som jeg sa i mitt hovedsvar, at dette har vært med i vurderingen undervegs, men en del forutsetninger var ikke på plass. Avtalen ble inngått så sent at man ikke hadde muligheter til å gjennomføre det under utbyggingsprosessen.

Så er det to ting til som jeg bør nevne: Kravet til lokaliteter, bl.a. fra politiets side, er blitt større enn opprinnelig forutsatt. Man har også fått en annen situasjon for en destinasjon som Kanariøyene, som har betydning for, innenfor eller utenfor Schengen-vurderingen, hvilket kontrollvolum man har behov for. Kort sagt: En del praktiske ting har man i ettertid måttet ta langt større høyde for enn man hadde muligheter til å gjøre under planleggingen.

Thore Aksel Nistad (Frp): Det begynner nå å dukke opp mange ting som har vært under vurdering når det gjelder Gardermoen. At det har vært med i vurderingen, er liksom det som går igjen i den ene saken etter den andre.

Men har statsråden en formening om hvor store alle disse tilleggskostnadene blir totalt hvis man ser på alle de problemer som har dukket opp på Gardermoen? Hva blir sluttsummen? Og forventer statsråden at det kanskje er enda flere ting i kjømda – som var vurdert, men som ikke er tatt med, men som kanskje kommer?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Jeg kan nok ha flere evner enn jeg er klar over, men spåmann er jeg ikke. Derfor påtar jeg meg ikke å spå om vi er kommet i mål når det gjelder totalbeløp, kostnader og vurderinger knyttet til ulike sider rundt Gardermoen-prosjektet. I den forbindelse henviser jeg til den behandling som for tiden pågår her i Stortinget.

Men la meg i rettferdighetens navn si følgende: Når man foretar denne utbyggingen og tilpassingen til Schengen-avtalen mens det er full drift på flyplassen, er det klart at det koster mye mer enn om man hadde gjort dette på forhånd og kunne ha innkalkulert det i utbyggingskostnadene. Det hadde man ikke mulighet til, fordi Schengen-avtalen vitterlig ikke ble inngått tidsnok til at man kunne ta høyde for alle kostnadene.