Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Steinar Bastesen til fiskeriministeren, vil bli tatt opp av representanten Arvid Falch.

Arvid Falch (TF): Jeg har følgende spørsmål til fiskeriministeren:

«Kongekrabbe ble satt ut i Murmanskfjorden en del år tilbake. Dette er en ny art som ble introdusert i Barentshavet. Kongekrabben er nå utbredt stort sett over hele Finnmark og skaper store vansker for kystfiskerne. De får ødelagt garn, får en uønsket bifangst og risikerer på toppen av det hele politianmeldelse som en følge av dette. Samtidig er de kommersielle kvotene minimale, på grunn av avtale med russerne.

Hva vil fiskeriministeren gjøre for å få økt uttaket og dempet problemene?»

Statsråd Lars Peder Brekk: Kongekrabben forvaltes i fellesskap av Norge og Russland. Siden 1994 har det vært gjennomført en begrenset forskningsfangst etter kongekrabbe. Man har valgt å ha et kontrollert forskningsfiske hvor man samler inn data, og hvor det legges opp til en gradvis økning av uttaket. På sikt vil man kunne få kunnskap om hva som er et bærekraftig uttak, og hvilket uttaksnivå som vil gi størst mulig vedvarende økonomisk utbytte. Kongekrabben er en verdifull ressurs som i framtida kan bli et tillegg til fisket i Finnmark og i de nordligste områdene ellers.

Forskningskvoten har vært økt fra 30 000 krabber i 1998-1999 til 75 000 krabber for sesongen 2000-2001. Norge og Russland deler kvoten 50-50, dvs. med en fordeling på 37 500 til hvert av landene for kommende sesong.

Fra norsk side ønsker vi å øke kvoten ytterligere. Under det nylig avholdte besøket fra formannen i Den russiske føderasjons statskomite for fiskerier, Jurij P. Sinelnik, tok jeg opp mulighetene for å øke kvoten og deltakelsen i fisket etter kongekrabbe før fangstsesongen starter høsten 2000. Dette vil vi komme tilbake til gjennom arbeidet i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon.

Jeg er helt enig i at bifangst av kongekrabbe er et betydelig problem for utøvelsen av tradisjonelle fiskerier, særlig i Varanger-området. De siste årene er det gjort forsøk på å dokumentere bifangstproblemene og konsekvensene dette har for utøvelsen av garn- og linefisket i Øst-Finnmark. I 1997 estimerte man bifangsten av kongekrabbe til å være hele 95 000 krabber . I 1998 estimerte man imidlertid at det ble tatt ca. 36 000 krabber som bifangst i Norges økonomiske sone. Omfanget er med andre ord noe usikkert.

Fiskerimyndighetene ser svært alvorlig på de problemene kongekrabben skaper for næringsutøverne. Det arbeides nå med å få løst de praktiske problemene bifangst av kongekrabbe medfører for de tradisjonelle fiskeriene. Blant annet gjøres det forsøk med fløyting av garn og utprøving av torsketeiner som alternativt redskap.

Kongekrabben er en introdusert art, som er fremmed i den norske faunaen. Derfor har myndighetene økt forskningsinnsatsen for å få kunnskap om utviklingen.

Jeg ser problemene som har kommet. Jeg vil ta initiativ til et møte med næringen for å diskutere hvordan vi best mulig kan bøte på problemene og eventuelt utnytte kongekrabben bedre.

Arvid Falch (TF): Jeg takker fiskeriministeren for svaret, men jeg er redd for at denne forskningen er et lite påaktet felt. Den har jo pågått siden 1994. Nyere forskning har vist at kongekrabben er vert til en parasitt som er dødelig for torskeyngel. Slik forholdene er nå, må en bare klassifisere kongekrabben som et skadedyr. Det antas å være om lag 10 millioner krabber i norsk og russisk farvann. Man kan trygt si at krabben har overtatt de konvensjonelle fiskefeltene. Krabben er totalfredet etter krav fra russerne. Foreligger det et slikt krav fra ansvarlige russiske myndigheter? Har vi ikke greid å forklare hvilken skade denne kongekrabben påfører norsk fauna og fiskeri ved at bestanden får vokse fritt? Selv i godt vær må fiskerne ofte ta bruket med til land for både å rense og klargjøre redskapen. Kan fiskeriministeren gjøre noe med det?

Statsråd Lars Peder Brekk: Jeg er enig med representanten Falch i at vi må sette inn ressurser for å få kontroll over den utviklingen vi har sett, særlig i og med at kongekrabben sprer seg med rekordfart langsmed kysten sørover, og at den nå er funnet helt ned til Vesterålen.

Det er også slik at bestanden er totalfredet, men at vi har blitt enig med russerne etter forhandlinger om å ta ut fangst i forbindelse med forskning. Jeg ser det som særdeles viktig å kunne legge grunnlaget for økt fangst, for det er den eneste måten vi kan ta ned bestanden på og dermed skape bedre forhold for tradisjonelle fiskerier. Det har jeg tatt initiativ til skal kunne gjøres gjennom forespørsel til min russiske kollega. Det arbeidet vil jeg selvsagt følge opp, og jeg er særdeles opptatt av at vi får resultater her som gjør at vi får bedrede forhold for tradisjonelt fiske.

Arvid Falch (TF): Jeg takker fiskeriministeren for svaret, og jeg er glad for at han vier dette spørsmålet så stor oppmerksomhet som det fortjener.

Jeg ville jo ønske at fiskeriministeren kunne sette i gang et fritt fiske, for jeg er redd for at hvis ikke så skjer, vil en kunne stå overfor en miljøkatastrofe i Finnmark, med den følge dette vil ha for den konvensjonelle driften for fiskerne der. Kan det tenkes at fiskeriministeren kan bidra til at vi får åpning for et fritt fiske – før galskapen skjer?

Statsråd Lars Peder Brekk: Representanten Falch spør om det er mulig å gjennomføre et fritt fiske. Jeg vil understreke at vi er nødt til å finne løsninger i samarbeid med våre russiske naboer. Men inntrykket jeg satt igjen med etter å ha snakket med den russiske ministeren, var at dette skulle en følge opp. Jeg har lyst til å understreke at dersom vi greier å få enighet om et kommersielt fiske av kongekrabbe i samarbeid med russerne, vil det bli gjennomført så snart som mulig.

Presidenten: Da skal vi som siste spørsmål behandle spørsmål 14.