Steinar Bastesen (TF): Jeg har følgende spørsmål til miljøvernministeren:

«Miljøverndepartementet har gitt tillatelse til at ekstra slepefartøy for oljelenser på Norne-skipet og lignende installasjoner kan demobiliseres og erstattes med en liten motorbåt på 24 fot. Båten har en ca. 160 hk motor og befinner seg om bord i supplyskipet sammen med oljelensa. Supplyskipet har 12 000 hk. Ved en ulykke skal lensa sjøsettes og slepes og manøvreres, ofte i dårlig vær, av supplyskipet og en båt med ca. 160 hk.

Synes statsråden dette er likeverdige slepefartøy, og at dette er forsvarlig beredskap?»

Statsråd Guro Fjellanger: Kravet til oljevernberedskapen på Norne-feltet er bl.a. at det skal finnes tilstrekkelig slepekapasitet for lenser, slik at det er mulig å ringe inn et eventuelt oljeflak og deretter ta det opp med en oljeopptaker. Dette medfører et krav om to fartøyer, som i praksis er løst ved et større beredskapsfartøy hvor det om bord også er lagret et mindre slepefartøy, som kan sjøsettes ved behov.

Slepefartøyet er forbedret i forhold til tidligere, og det er gjennomført tester som viser at denne løsningen er operativ under de forhold der man kan forvente å få tatt opp olje fra sjøen, det vil bl.a. si ved en bølgehøyde på opp til fire–fem meter og en vindhastighet på i størrelsesorden 15–20 m/sek. Økt slepekapasitet alene vil ikke forbedre muligheten for å få tatt opp olje dersom værsituasjonen tilsier at det ikke er mulig å iverksette en effektiv oljevernaksjon fordi oljen f.eks. blandes i vannmassene og lensene ikke effektivt kan samle oljen opp. SFT vurderer det derfor slik at to selvstendige fartøyer ikke vil gi en tilstrekkelig økning av de reelle mulighetene for å gjennomføre et vellykket opptak av olje, også sett i forhold til de kostnadene et slikt krav vil innebære.

Beredskapsfartøyet som er stasjonert ved produksjonsfeltet, skal kun ivareta en førsteinnsats inntil tyngre utstyr er på plass, og operatørene har gjennom sine beredskapsplaner plikt til å disponere slikt utstyr innen gitte responstider.

Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for svaret, som ikke var svar på det jeg spurte om – langt ifra. Når jeg stilte spørsmålet, var det fordi det er åpenbart at det å betrakte en liten lettbåt med en bitte liten motor som et fullverdig fartøy i forhold til et stort supplyfartøy med 12 000 hk, er nesten utrolig. Båten de hadde før den nye såkalte forbedrede utgaven – forbedringen består i at det er montert et lite styrhus frampå båten – sank da den skulle testes. Med all respekt for statsråden, for departementet og for SFT – jeg tviler sterkt på om den båten som nå skal erstatte alle slepefartøyer, har vært prøvd i fire–fem meter høye bølger.

Mitt tilleggsspørsmål er: Har fartøyet vært testet i fire–fem meters bølgehøyde og i den vindstyrken som det er referert til?

Statsråd Guro Fjellanger: Det miljøvernmyndighetene og fagmyndighetene har gjort, er å vurdere hvilke tiltak som vil være tilstrekkelig til at man kan få ringet inn et eventuelt oljeflak og deretter få tatt det opp. Den jobben som slepefartøyene skal gjøre, er altså å få satt ut lenser og omringet oljeflaket, mens selve opptaket må skje ved at man har en beredskap som kan være på plass etter kort tid, slik som operatøren er pålagt.

Den faglige vurderingen av hva som er tilstrekkelig slepekapasitet, er gjort av fagmyndighetene, som altså mener at den løsningen vi her har valgt, er god nok, dvs. at båten skal kunne tåle både en bølgehøyde på fire–fem meter og vindhastigheter på i størrelsesorden 15-20 m/sek.

Steinar Bastesen (TF): Jeg takker igjen for et svar som langt fra var svar på det spørsmålet jeg stilte. Jeg stilte spørsmålet – og jeg gjentar det gjerne: Har båten vært testet i fire-fem meter høye bølger? Problemet er vel at statsråden ikke vet det. Derfor får jeg heller ikke noe svar, og tvilen kommer vel tiltalte til gode. Båten har vel ikke vært testet, for da hadde den vel sunket, den også, som den forrige gjorde.

Det går klart fram av de to svarene jeg har fått, som ikke besvarte noen av spørsmålene, at det er økonomien som spiller inn her – det er økonomien som bestemmer om man skal ha en god nok oljevernberedskap eller ikke. Det er ikke så nøye om man klarer å forhindre utslipp, bare det ikke koster for mye penger. Det er helt gjennomsyret av at det er økonomi det dreier seg om.

Statsråd Guro Fjellanger: Når fagmyndighetene har kommet fram til at den løsningen som her er valgt, er tilstrekkelig, så forutsetter jeg at både forbedringer og nye tester har vært gjennomført.

Representanten sier at det er utelukkende økonomien som spiller inn. Det er ikke riktig. Men jeg tror vi må erkjenne at det å ta opp olje etter et utslipp, er det faktisk ikke mulig å få til med dagens redskaper hvis det er mer enn 4-5 meter høye bølger og en vindhastighet på mer enn 20 m/sek. Sånn sett ville man ikke løst et konkret problem ved å ha andre og flere båter på stedet.

Det viktigste man kan gjøre, er hele tiden å jobbe på en måte som forebygger at det kommer utslipp. Skjer først utslipp under forhold som er hardere enn det som her er oppgitt, vil man ha et problem uavhengig av hvor mange slepebåter man har på feltet.

Presidenten: Dermed er sak nr. 1 på dagens kart ferdigbehandlet.