Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten Jan Johnsen til barne- og familieministeren, vil bli svara på av samferdselsministeren som rette vedkomande.

Jan Johnsen (H): Jeg har følgende spørsmål til samferdselsministeren:

«I Norge har vi den eldste bilparken i Vest-Europa med gjennomsnittlig 10 år gamle biler. Av barnefamilier som har tre barn, er det 97 pst. som har bil. Av barnefamilier med to barn er det 92 pst. som har bil. Disse kjører rundt i de mest trafikkfarlige bilene i Vest-Europa.

Synes statsråden dette er tilfredsstillende?»

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: La meg først få understreke at Regjeringen prioriterer arbeidet med å redusere antall ulykker med skadde og drepte svært høyt. Dette er også bakgrunnen for at det ved fremleggelse av Nasjonal transportplan 2002-2011 senere i vår vil bli utarbeidet en handlingsplan for trafikksikkerhet på veg. Trafikksikkerhetsarbeidet i dag må føres på mange fronter, hvor opplæring, kontroll og overvåking, bedret teknisk standard og utforming av trafikksikre veger er viktige tiltak. En styrking av trafikksikkerhetsarbeidet generelt og konkrete tiltak for å redusere antall ulykker vil være sentralt i denne planen.

Gjennomsnittsalderen på den norske bilparken har endret seg lite de siste fem årene. Men det har vært en økning i registreringen av nye personbiler fra ca. 85 000 i 1994 til over 100 000 i 1999, og antall vrakede personbiler har økt fra ca. 53 000 i 1994 til over 75 000 i 1998. Det siste antas bl.a. å ha sammenheng med at det fra 1. januar 1998 ble innført periodisk kjøretøykontroll for personbiler. Når bilen er eldre enn fire år, skal det foretas teknisk kontroll hvert andre år. Det skal da kontrolleres at kjøretøyet er i god stand, både trafikksikkerhets- og miljømessig. Det er grunn til å tro at disse kontrollene vil bidra til at de eldste og mest trafikkfarlige bilene blir tatt ut av bruk. Det kan også nevnes at det i 1996 var en midlertidig ordning med forhøyet vrakpant. Dette har også bidratt til å luke bort de verste bilene. Det bør vurderes om en senere skal gjennomføre en tilsvarende ordning.

Undersøkelser gjennomført av Transportøkonomisk institutt har vist at ulykkesrisikoen er høyere for nye enn for eldre biler. Hovedforklaringen på dette er ifølge Transportøkonomisk institutt at bilistene tilpasser atferden etter bilens egenskaper. Bedre sikkerhetsutstyr, som f.eks. kollisjonsputer og blokkeringsfrie bremser på de nyeste bilene, reduserer konsekvensene av en ulykke, men dette synes i noen grad oppveid av andre forhold som bl.a. valg av høyere kjørefart. Resultatene fra TØIs undersøkelse, selv om det er knyttet usikkerhet til dem, tilsier ikke at alderen på bilparken i Norge er ensbetydende med at den er ulykkesutsatt.

Regjeringen vil som nevnt ha en gjennomgang av trafikksikkerhetsarbeidet i Nasjonal transportplan med tanke på å redusere ulykkesomfanget mest mulig.

På representanten Jan Johnsens spørsmål kan jeg svare at jeg deler hans bekymring for bruk av trafikkfarlige biler. Men jeg vil samtidig, ut fra det jeg her har sagt, understreke at det er satt inn økende kontrolltiltak, som jeg tror bidrar til at de dårligste bilene blir tatt ut av trafikk.

Jan Johnsen (H): Jeg takker ministeren for svaret.

Det er en kjensgjerning at jo eldre bilen er, jo mindre sikkerhet ligger det i bilen. Det var ministeren selv inne på, med kollisjonsputer og blokkeringsfrie bremser som eksempler. Min påstand er at jo dyrere det er å få en bil, jo større avgifter det er på det, jo vanskeligere er det for barnefamiliene å få fatt i disse bilene. Her i landet må vi jo betale for to biler for å få en – den ene må vi gi til staten i ren avgift, mens vi kan beholde den andre selv. Tror ministeren at avgiftspolitikken innenfor dette feltet har betydning for hva barnefamiliene kan kjøpe når det gjelder bil?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Ja, samferdselsministeren tror at avgiftspolitikken har betydning. Vinklingen på avgiftspolitikken har betydning – ikke nødvendigvis alltid hvor høyt avgiftsnivået er, men vinklingen på avgiftspolitikken.

Det jeg prøvde å si i mitt første, omfattende, svar, var at det er tydeligvis ikke slik at eldre biler automatisk er trafikkfarlige biler. De trafikkfarlige bilene skal vi ta ut. Det vi har opplevd, er at nye biler – med blokkeringsfrie bremser, med puter og andre sikkerhetsinnretninger – ser ut til å være like mye innblandet i trafikkulykker som de eldre bilene, rett og slett fordi førerne ser ut til å ta ut mye av effekten i økt hastighet. Derfor er det viktig å øke kontrolltiltakene, ta ut de trafikkfarlige bilene. Men jeg kan ikke her og nå si at det er direkte sammenheng mellom eldre biler og trafikkfarlige biler.

Jan Johnsen (H): Jeg takker igjen for svaret.

Det var interessant å høre at ministeren mente at vinklingen hadde betydning. Jeg mener at den vinklingen som vi har hatt i Norge på disse tingene, har vært lik null og har vært i disfavør av barnefamiliene. Jeg har et direkte avslutningsspørsmål til ministeren: Hvilken vinkling har Regjeringen tatt i budsjettet for at barnefamiliene skal få anledning til å kjøpe biler som har kollisjonsputer og blokkeringsfrie bremser, altså nyere biler enn det vi ser de kjører rundt i i dag? Disse familiene skal kjøre barna til barnehage, til idrettslag, til turn – de er på veien stort sett veldig ofte, og det er om å gjøre, synes jeg, og det bør ministeren også synes, at disse bilene er mest mulig trafikksikre.

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Trafikksikkerhet skal stå i høysetet – det bør vi være enige om. Når det gjelder avgiftspolitikk, ville det være uriktig av meg å gå inn på finansministerens område for sterkt. Men la meg bare si det slik: Regjeringen forsøker å sette barnefamiliene i stand til å få en totaløkonomi som gjør at man kan skaffe seg det bilmateriell som er mest mulig trafikksikkert. Det vil altså være slik at barnefamilienes totale økonomi har større betydning etter mitt syn enn en avgift knyttet til en del av det en barnefamilie trenger og har behov for. Men så, som jeg sa i mitt tilleggssvar for et øyeblikk siden, innrømmer også jeg at vinklingen på avgiftspolitikken har betydning for hvilken type bil man til slutt velger både når det gjelder størrelse og utrustning.