Per Sandberg (Frp): Jeg ønsker gjerne å få lov til å stille følgende spørsmål til finansministeren:

«Hvor mange arbeidsplasser kan statsråden akseptere at det går tapt, spesielt i distriktene, på grunn av en konkurransevridende avgiftspolitikk?»

Statsråd Gudmund Restad: Avgiftene tjener flere formål. Det viktigste formålet er å skaffe staten inntekter. I tillegg benyttes avgiftene til å begrense forbruket av helse- og miljøskadelige produkter. Enkelte av avgiftene er også differensiert mellom regioner, bl.a. med sikte på å fremme arbeidsplasser og levekår i utsatte deler av landet.

Det samlede skatte- og avgiftsnivået i Norge er høyere enn i de fleste andre land. Mange norske bedrifter og næringer kan dermed vise til at de pålegges høyere skatter og avgifter enn sine konkurrenter i utlandet. Det vil ikke være mulig å tilpasse alle skatter og avgifter til konkurrentlandenes nivåer uten å tape betydelige skatte- og avgiftsinntekter. Det er dermed ikke til å unngå at det høye skatte- og avgiftsnivået kan gi opphav til konkurransevridninger for enkeltnæringer, selv om jeg mener at mange av de skattene og avgiftene som berører næringslivet i Norge, ikke er vesentlig forskjellige fra andre land i Europa.

På flere områder har vi valgt å benytte avgiftssystemet til å fremme bedre helse og miljø, f.eks. ved å ha høye avgifter på drivstoff, alkohol og tobakk. For eksempel har miljøavgifter en legitimitet i seg selv ved at de skal gi husholdninger og bedrifter økonomisk motivasjon til å ta hensyn til de miljøulempene som de påfører andre. I enkelte tilfeller kan det være konflikt mellom hensynet til miljø og hensynet til sysselsetting på kort sikt. Dette er imidlertid ikke alltid tilfellet. Flere analyser som ble referert av Grønn skattekommisjon, tydet på at økte miljøavgifter som kombineres med redusert skatt på arbeid, både kan gi økt sysselsetting og et bedre miljø.

For å ivareta levekår og sysselsetting i distriktene, er flere av avgiftene regionalt differensiert. Det viktigste skatte- og avgiftspolitiske virkemidlet for å stimulere sysselsettingen i distriktene er den differensierte arbeidsgiveravgiften. I tillegg er hele eller deler av Nord-Norge tilgodesett med fritak for merverdiavgift og forbruksavgift på elektrisitet, og innenlands gjelder passasjeravgiften på flyginger kun reiser mellom Oslo og de fire største byene i Sør-Norge. Jeg mener derfor at viktige elementer i avgiftssystemet fremmer sysselsetting og levekår i distriktene, og at det ikke går tapt arbeidsplasser i distriktene på grunn av avgiftspolitikken.

Per Sandberg (Frp): Jeg registrerer at finansministeren i hvert fall er noe i bevegelse i forhold til det Regjeringen hevder i sitt budsjettframlegg, at økte dieselavgifter vil ha liten betydning for konkurransesituasjonen mellom norske og utenlandske transportører. Kan virkelig finansministeren, fra Senterpartiet, stå for en sånn uttalelse når vi vet at de samlede avgiftene for transportnæringen allerede er høyere enn for bedrifter i sammenlignbare land?

Et ironisk spørsmål, kanskje, men: Kjenner ikke statsråden, fra distriktspartiet Senterpartiet, geografien i dette landet? Og mener virkelig statsråden at disse transportkostnadene, på grunn av avstander og avgifter, ikke innebærer konkurranseulemper, eksempelvis når fisken skal transporteres fra distriktene? Og når våre transportører må øke prisen med inntil 20 pst. på grunn av økte avgifter, mens deres konkurrenter i sammenlignbare land har stabile rammevilkår, medfører ikke det konkurransevridning?

Jeg er faktisk fristet til å spørre: Hvor langt er statsråden villig til å gå i sin EU-vennlighet ved å sette Norge utenfor? Rett og slett: Hvor mange arbeidsplasser kan statsråden akseptere går tapt i distriktene og generelt?

Statsråd Gudmund Restad: At Norge med sin geografi osv. har store transportkostnader, går det ikke an å være uenig i. Sånn er det.

Men på spørsmålet om hvorvidt norske transportører stilles i en dårligere konkurransesituasjon enn utenlandske transportører, er nok svaret noe mer forbeholdent fra min side, i hvert fall når det gjelder dieselavgiftens innvirkning. Det kan være andre faktorer som gjør at utenlandske transportører likevel tar oppdrag fra norske transportører, f.eks. fordi lønnsnivået i andre land kan være mye lavere enn i Norge. Men når det gjelder drivstoffprisene – og -avgiftene – er de de samme for utlendinger og for nordmenn når de fyller drivstoff i Norge.

Så er det selvfølgelig slik at det går an å ha med seg noe drivstoff på tankene når man passerer grensen, drivstoff som kan være anskaffet til betydelig lavere pris enn i Norge. Men det er ikke særskilt for utlendinger, det samme gjelder for nordmenn. Og her er det jo begrensninger, som kjent. Man kan ikke ha med seg mer enn 200 liter i tanken på en trailer over grensen. Noe annet er hvis det foregår ulovligheter og større mengder tas med, men det er det før jul gitt en instruks til tollvesenet om å intensivere kontrollen av.

Per Sandberg (Frp): Jeg registrerer igjen at finansministeren nedtoner alvoret i alle skatter og avgifter næringslivet er pålagt i dette landet. I tillegg til Arbeiderpartiets og Regjeringens økte dieselavgifter vet vi at også arbeidsgiveravgiften vil øke i distriktsregionene nå. Og handelslekkasjen er det ikke mer å snakke om, for den kjenner vi jo alle sammen til. Så hvis statsråden står fast på Regjeringens uttalelser i budsjettframlegget, er mitt spørsmål: Er det Senterpartiets og Regjeringens ukjente agenda å renske distriktene for privat næringsliv og fylle dem opp med statlige etater? Eller mener statsråden at smertegrensen snart er nådd?

Et spørsmål utover det: Jeg var – bare for å gi et eksempel på avgiftspolitikken i dette landet – i kontakt med tivoli- og sirkusnæringen. De har nå signalisert at fra år 2000 blir det ingen turnering nord for Trøndelags-fylkene på grunn av avgiftsnivået. Da blir det svenske, danske og finske tivoli og sirkus som kommer inn på dette området. Det er også en konsekvens av avgiftspolitikken i dette landet.

Statsråd Gudmund Restad: Jeg syns at sirkus som et eksempel på næringslivet i Norge kanskje var litt spesielt. Men la gå med det.

Som jeg sa i sted, er det slik at når utenlandske transportører, f.eks. svenske eller andre lands sirkus, skal fylle drivstoff i Norge, må de selvfølgelig betale samme pris som norske transportører, og den drivstoffmengden de vil ha anledning til å ta med seg over svenskegrensen til Norge, er 200 liter. Det vil også en norsk transportør ha mulighet til å gjøre, enten det nå gjelder sirkus eller annet. Mitt poeng er at det ikke er avgiftssystemet og dieselavgiften i seg selv som medfører konkurransevridning. Men når det likevel er slik at noen utenlandske transportører i en viss grad overtar for norske transportører og utfører transport i Norge, er det andre elementer som betyr mye mer. Eksempelvis når polske transportører utfører oppdrag i Norge, er det nokså lett forklarlig ved at lønnsnivået i Polen er et helt annet enn i Norge, og at det da selvfølgelig påvirker den prisen polske transportører kan utføre jobben for.