Ågot Valle (SV): Jeg har dette spørsmålet til fiskeriministeren:

«I Troms fylkeskommunes fylkesplan foreslås det at Fiskeridirektoratet og deler av Havforskningsinstituttets forskningsoppgaver flyttes til Tromsø. Det forvaltnings- og forskningsarbeidet Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet har utført gjennom 100 år fra basen i Bergen, har hatt stor betydning for den sterke posisjonen Norge har i det internasjonale fagmiljøet og for utvikling av fiskerinæringa.

Vil statsråden arbeide for at institusjonene fremdeles skal ligge i Bergen?»

Statsråd Peter Angelsen: Fiskeridepartementet har ikke formelt mottatt fylkesplanen for Troms fylkeskommune, men er kjent med innholdet.

La meg slå fast at å flytte nevnte institusjoner fra Bergen til Tromsø ikke er saker som det arbeides med eller er planer om i Fiskeridepartementet.

Når det gjelder forskning, vil jeg bemerke at Fiskeridepartementet mottar forvaltningsråd fra Havforskningsinstituttet, som ligger i Bergen, og fra Fiskeriforskning, som ligger i Tromsø. Vi må til enhver tid vurdere den mest mulig rasjonelle og effektive utnytting av våre totale forskningsressurser. Arbeidsdeling, samordning og samarbeid er virkemidler for å oppnå dette. I 1999 ble

(Statsråd Angelsen)

Fiskeriforskning tillagt rådgivningsansvar for enkelte kystressurser, kongekrabbe og kystsel – en relativt beskjeden andel i forhold til totalinnsatsen. Jeg ser denne arbeidsdelingen som rasjonell og naturlig ut fra bl.a. at det er ressurser som har sin tyngde i de nordlige deler av landet. Dessuten vil det bidra til å styrke forskningsmiljøet i Tromsø, og det er viktig ut fra den totale forskningsaktiviteten på Fiskeridepartementets område.

Havforskningsinstituttet har hovedansvaret for ressurs- og miljørådgivningen. Det har fra departementets side vært et klart ønske om å styrke instituttets rolle i forbindelse med de betydelige oppgavene som er knyttet til forvaltning av de viktigste kommersielle fiskebestandene som vi forvalter i samarbeid med andre nasjoner. På denne bakgrunn har Havforskningsinstituttet fått en betydelig økning i budsjettet for 2000.

Ågot Valle (SV): Jeg takker for svaret. Når jeg har stilt dette spørsmålet, er det jo fordi ønskene fra Troms-politikerne har vakt en smule uro også i miljøene i Bergen. Bakteppet er sjølsagt at det ligger store muligheter i utvikling av marine ressurser. Fiskerinæringa er kanskje den viktigste vekstnæringa vi vil ha i framtida.

Det er klart at både Nord-Norge og Vestlandet må få lov til å delta i en så løfterik vekstnæring, ut fra de ressursene som fines. Men så er spørsmålet om en gjør det ved å svekke et faglig miljø som har fått utvikle seg gjennom hundre år. Fiskeridirektoratet har sammen med Havforskningsinstituttet, miljøet ved Universitetet i Bergen og næringen utviklet et unikt miljø som har gjort Bergen til et tyngdepunkt både innenfor marin forskning, forvaltning og undervisning – også internasjonalt.

Jeg er glad for fiskeriministerens svar, og jeg tolker det slik at han vil jobbe for at institusjonene fremdeles skal ligge i Bergen.

Statsråd Peter Angelsen: La meg si det slik at fiskeriministeren arbeider ut fra det faktum at institusjonene ligger der de ligger. Hva som vil være situasjonen i fremtiden, tror jeg vi alle må være åpne for. Fiskeriministeren ser ingen grunn til å legge noen hindringer for en offentlig debatt som måtte oppstå. Norge er tross alt et demokratisk land, og det skal vi være glad for, så hvem som helst i samfunnet, og på ulike nivåer, har lov til å reise den debatten de måtte ha lyst til å reise. Men som sagt er dette ikke tema i Fiskeridepartementet. Det vi ser som det viktigste, er at vi får utviklet forskningsmiljøene våre ut fra det potensialet de har, og det behovet myndighetene har for å få økt forskning på ulike områder i forbindelse med de vekstmulighetene vi ser i fiskerinæringen, og der vil alle de forskningsmiljøene vi har i Norge i dag, ha en utfordring. Jeg tror den viktigste utfordringen for de offentlige forskningsmiljøene vil være at de ser utfordringene og er i stand til å ta den omstillingen som nødvendigvis må skje både i tenkning og arbeidsoppgaver i årene som kommer. Men jeg ser for meg at samarbeid vil være det viktigste. Det skjer i dag et økt samarbeid, og eksemplet med det nye havforskningsfartøyet, der det også er et samarbeid mellom HI og Universitetet i Bergen, er jo et godt eksempel på det.

Ågot Valle (SV): Det er klart at det er viktig med en offentlig debatt også på dette området. Men en så viktig avgjørelse som beliggenheten til disse institusjonene med de oppgavene de skal ivareta, kan i hvert fall ikke tas gjennom et vedtak om godkjenning av fylkesplan. Jeg håper at fiskeriministeren er enig i det.

Det er klart at her må man utvikle forskningsmiljøene. Men, ut fra de ressursene vi har både utenfor Vestlandskysten og i Nord-Norge, er mitt poeng at man må ikke svekke det miljøet som allerede er der, og det går jeg ut fra at fiskeriministeren er hjertens enig i. Hvis det er distriktspolitikk man er ute etter, så er jo SV de første som vil diskutere hvordan man kan styrke miljøene i Nord-Norge. Men man må i hvert fall ikke flytte det eneste statlige direktoratet som ligger i Bergen – da må man kanskje diskutere å flytte andre arbeidsoppgaver.

Statsråd Peter Angelsen: For å presisere: Jeg har ikke uttalt meg om hvorvidt den debatten som er reist fra Troms, er viktig. Jeg har bare sagt at det ikke er tema i Fiskeridepartementet, men fiskeriministeren ser det ikke som sin oppgave å forhindre noen debatt, den får gå sin gang.

Når det gjelder forskningsmiljøene, vil det, som jeg sa, være nok av oppgaver, og det vil være behov for større ressurser til forskning og på et bredere spekter enn det vi ser i dag. Det vil være et behov for å øke ressursene totalt sett til forskning og til alle instituttene, og det vil være nødvendig med større grad av samarbeid. Jeg ser ikke behov for å flytte noen institusjoner ut fra distriktspolitiske hensyn, men jeg ser nok kanskje behov for å flytte arbeidsoppgaver i fremtiden. Jeg kan ikke nå angi noe slikt. Vi har gjort det vi mener er riktig i dag. Men i fremtiden, etter hvert som utviklingen går, kan det nok være behov for at man gjør arbeidsdelingen annerledes enn den er i dag, for å få optimalt ut av forskningsressursene, og for å få fram resultat så fort som mulig. Det som må være retningslinjene politisk, er jo at man får utnyttet de offentlige ressursene optimalt.