Synnøve Konglevoll (A): «Ifølge oppslag i tf Folkebladet 27. november 1999 får ikke Kristian Rasmussen, som er valgt inn i kommunestyret i Sørreisa kommune, permisjon fra sin førstegangstjeneste som han avtjener i Harstad, for å delta i kommunestyremøte. Ifølge pressekontaktoffiser Stensrud i Kystartilleriet på Trondenes skal man ifølge permisjonsdirektivet normalt søke seg fri fra politiske verv mens man avtjener førstegangstjenesten.

Mener statsråden dette er i tråd med målet om å øke det lokalpolitiske engasjementet?»

Statsråd Eldbjørg Løwer: Det foreligger ingen lovbestemt rett til permisjon fra førstegangstjeneste for å ivareta verv i eksempelvis kommunestyret. Normalt skal den vernepliktige søke om permisjon fra vervet for hele førstegangstjenestens lengde. Det kan imidlertid gis permisjon for å ivareta slike verv når det er forenlig med opplæringen og utførelsen av tjenesten. Slik permisjon må den lokale sjefen vurdere ut fra det samlede fravær vedkommende vil få i perioden, konsekvenser for den utdanning og tjeneste som vedkommende skal ha, og betydningen for avdelingens beredskap og øvrige tjeneste totalt.

Her er det to viktige hensyn som må ivaretas: tjenestenes tarv og ivaretakelse av et offentlig verv under avtjening av førstegangstjenesten.

Jeg ønsker engasjerte soldater, og er positiv til at unge norske menn og kvinner engasjerer seg i offentlige ombud og verv. Når det gjelder Kristian Rasmussens tilfelle er ikke forholdet så negativt som oppslaget i Folkebladet kan gi inntrykk av, da tjenestestedet har innvilget mange av hans permisjonssøknader. Dette viser Forsvarets vilje til å legge forholdene til rette for at soldatene skal kunne ivareta et lokalpolitisk engasjement.

Jeg vil nevne at den aktuelle bestemmelse i Permisjonsdirektivet har vært til behandling i Landsutvalget for Tillitsvalgte i Forsvaret i november 1996, og i den forbindelse ble det fattet følgende enstemmige vedtak:

«Landsutvalget for Tillitsvalgte i Forsvaret mener at hvis det ikke er praktisk mulig å forene utøvelse av politiske verv med gjennomføring av førstegangstjenesten, må den vernepliktige søke om fritak fra vervet. »

Gjeldende bestemmelse er således i samsvar med de vernepliktiges syn. Det er heldigvis sjelden at slike saker skaper problemer. Bestemmelsen skal praktiseres slik at soldaten i utgangspunktet får fri, så langt det er praktisk mulig. Det vil imidlertid kunne forekomme spesielle situasjoner hvor tjenesten vil bli klart skadelidende ved fraværet. I slike tilfeller er det naturlig at det møter en vararepresentant, som ellers når man har gyldig fravær. Jeg har tillit til at Forsvarets personell forvalter regelverket med nødvendig fleksibilitet. Gjeldende praksis gir etter mitt syn en grei avveining som ivaretar både hensynet til lokalpolitisk engasjement og til gjennomføring av den pålagte militærtjenesten.

Synnøve Konglevoll (A): Som statsråden var inne på, er det på en måte to plikter som her står opp mot hverandre. I kommunelovens § 40 så står det at man har en rett og plikt til å delta i kommunestyremøte, mens man likevel i Permisjonsdirektivet oppfordrer til at man normalt skal søke permisjon fra det politiske vervet i hele førstegangstjenesten. Likevel står det jo i Permisjonsdirektivet at man kan få permisjon så lenge det er forenlig med opplæringa og utøvelsen av tjenesten. Det er altså et skjønn som skal benyttes her.

Statsråden viser til det konkrete tilfellet, og det er riktig at vedkommende har fått permisjon en rekke ganger, men problemet har vært at han har følt at det har vært veldig vanskelig hver gang, og at det har vært en slags tilfeldig utøvelse av skjønnet.

Mitt spørsmål er om statsråden oppfatter at dette er viktig for å øke det lokalpolitiske engasjementet spesielt blant ungdom? For det er jo slik at det er svært få ungdommer som engasjerer seg politisk, og det er også veldig få ungdommer som deltar i kommunestyremøtene. Mener statsråden at dette øker engasjementet?

Statsråd Eldbjørg Løwer: Vi står her for så vidt overfor to plikter i samfunnet: å la seg velge til f.eks. et kommunalt politisk verv og det å avtjene verneplikten. Det er vanskelig å gi en helt klar beskrivelse av hvilke situasjoner som skal gi det ene eller det andre svaret, her må den lokale sjef i hvert enkelt tilfelle foreta en vurdering. Jeg har en holdning som går ut på at man skal ha engasjerte ungdommer. Og hvis det er nødvendig å sende ut noen politiske signaler til systemet og til lokale sjefer i forbindelse med å ta slike vurderinger, kan jeg godt gjøre det. Men jeg har altså ikke mulighet til å gi noen direktiver til de lokale sjefene, for her er det avveininger som må gjøres ut fra det aktuelle tidspunkt, også det aktuelle tidspunkt i avtjeningen av verneplikten.

Jeg håper det er mulig å forene disse to for meg positive samfunnspliktene som ligger i dette spørsmålet, og jeg har tiltro til at det går an å gjøre det hvis man er tilstrekkelig fleksibel.

Synnøve Konglevoll (A): Jeg vil bare prøve å oppsummere det statsråden svarte nå, at hun ikke mener at reglene skal endres, men at det er helt klart at man må være fleksibel når det er folkevalgte som ønsker å kombinere det folkevalgte vervet med å avtjene verneplikten, og at statsråden også kan være villig til å sende signaler om det nedover i systemet.