Kjellaug Nakkim (H): Jeg vil stille følgende spørsmål til finansministeren:

«Dagens inntektssystem for kommunene motiverer ikke kommunene til å satse på å styrke skattegrunnlaget eller på å opprettholde nivået på skatteinnfordring og arbeidsgiverkontroll. Bakgrunnen er at kommunene har lite igjen for å prioritere dette. Dette gjelder først og fremst de 397 minsteinntektskommunene. Hele landet vil tape hvis skatteinnfordringen svekkes.

Hvilke vurderinger har statsråden gjort i denne forbindelse?»

Statsråd Gudmund Restad: Først vil jeg vise til at kommunalministeren svarte på et tilsvarende spørsmål fra representanten Signe Øye 17. november i fjor.

Systemet for å jevne ut skatteinntektene til kommunene ble endret i 1997. I det tidligere systemet ble om lag 300 kommuner kompensert fullt ut for differansen mellom betalt skatt i egen kommune og et referansenivå som utgjorde 96,2 pst. av landsgjennomsnittet da systemet ble endret. Når det nye systemet er fullt innarbeidet i 2001, vil referansenivået være hevet til 110 pst. av landsgjennomsnittet, mens kompensasjonsgraden vil være redusert til 90 pst. Endringen har medført at antall kommuner som omfattes av ordningen, har økt fra om lag 300 kommuner til om lag 400 kommuner, mens kompensasjonsgraden er redusert fra 100 pst. til 90 pst. Sistnevnte medfører at minsteinntektskommunene nå beholder en viss andel av en skatteøkning, selv om denne er relativt liten.

Hensynet til likhet i tjenestetilbudet har stått sentralt ved utformingen av inntektsutjevningen. Dette må ses i sammenheng med at undersøkelser viser at forskjeller i inntektsnivå er det som best forklarer forskjeller i tjenestetilbud mellom kommuner.

Som kommunalministeren pekte på i sitt svar, viser tall fra Skattedirektoratet at mer enn 99 pst. av utlignet skatt blir betalt. Med en slik innkrevingsprosent plasserer Norge seg helt i verdenstoppen. Tall fra Skattedirektoratet viser også at andelen betalt skatt er like høy i kommuner som omfattes av utjevningsordningen, som i kommuner som ikke berøres av utjevningen.

Kommunalministeren pekte også på at den lokale forankringen av skatteinnkrevingen i seg selv kan virke positivt på skattebetalingsviljen, og at dette bekreftes av mange skatteoppkrevere. Dagens organisasjonsmodell med en lokal forankring av skatteinnkrevingen bør derfor i hovedtrekk ligge fast. Forbedringer i systemet vil imidlertid bli vurdert hvis utviklingen viser at dagens modell ikke virker etter hensikten.

Kjellaug Nakkim (H) Jeg takker statsråden for svaret. Det er riktig at vi har en god standard på innkrevingen av skatter i Norge, og det er også riktig at det er 99 pst. som kreves inn. Men vi bør også se for oss at 1 pst. når det gjelder inndrevet skatt, utgjør ca. 3,5 milliarder kr, så det er ganske mye penger det her er snakk om.

Det er også riktig at man ser en lokal forankring som viktig, men hvor lenge kommer den høye innkrevingstakten som man har i kommunene, til å vare? Det som skjer nå, er at kommunene etter hvert oppdager at de tjener forferdelig lite på å kreve inn all skatten. De ser at de tjener mer på å redusere antallet årsverk, og at det gir en raskere gevinst. Det er en del som har begynt å tenke den tanken, og det er det som har fått meg til å stille spørsmålet til statsråden, og jeg spør: Vil han ta kontakt med innkrevingsavdelingen i Skattedirektoratet for å kunne følge opp denne saken videre?

Statsråd Gudmund Restad: Jeg ser at i teorien så vil systemet kunne virke slik som representanten Nakkim nå beskriver, at det er for få incentiver til å sørge for å kreve inn de skatter som er utlignet, fordi man allikevel får stort sett det samme igjen. Men praksis viser altså, som jeg sa i mitt svar, at slik er det ikke, for innkrevingsandelen er like høy i disse minsteinntektskommunene som i kommuner som har mye mer igjen for å kreve inn skatter, og jeg har derfor ikke noe grunnlag for å anta at det vil bli noe annet resultat i framtiden.

Så har jeg også merket meg at da kommunalministeren svarte, var det brukt tallet 3,5 milliarder kr, som skulle være den ene prosenten som ikke ble innfordret. Da jeg så svaret, reagerte jeg spontant, for det virket litt høyt. Derfor har jeg tillatt meg å undersøke litt, og beløpet er for høyt. Det som innkreves i kommunene er i overkant av 200 milliarder kr, men selv vel 2 milliarder kr, som da vil bli den ene prosenten som ikke innfordres, er fortsatt et høyt beløp. Men rett skal være rett, jeg synes det er riktig å operere med de korrekte tallene.

Kjellaug Nakkim (H): Jeg skal ikke gå i disputt med statsråden om antallet milliarder når det gjelder den ene prosenten. Det er tydelig at det er litt forskjellige oppfatninger ute og går.

Jeg har lyst til å illustrere dette med et eksempel. Jeg kommer selv fra en minsteinntektskommune – ja, Moss er blitt en minsteinntektskommune, og det er paradoksalt å tenke på at byer som Bergen, Trondheim, Kristiansand og Drammen er blitt minsteinntektskommuner, men slik er det blitt med det nye inntektsoverføringssystemet. Moss hadde en tvangsinnfordring på 17,5 mill. kr, som ble utført med noen få personer, og det viser seg at av de tvangsinnfordringene de hadde på etterskuddsskatt, arbeidsgiveravgift, forskuddstrekk osv., er det 60 pst. som tilfaller staten, 27 pst. går til kommunene og ca. 15 pst. til fylkeskommunene. Fordi de i Moss kommune har en innkrevingsprosent på over 99, har de foreslått å redusere personalet på kemnerkontoret med en person, for på det tjener kommunen 400 000 kr. Når det blir flere kommuner som oppdager det samme, vil man kunne få en svakere innkreving, og det er egentlig det jeg ønsker at finansministeren skal følge bedre opp og ha øye på videre fremover. Jeg tror ikke dette er noe som kan forandres over dagen.

Statsråd Gudmund Restad: Som jeg sa i mine to forrige svar, er det i hvert fall så langt ingenting som tyder på at minsteinntektskommunene er slappere i tjenesten når det gjelder å innfordre utlignet skatt. Hvis det skulle vise seg at framtiden blir en annen, får en vurdere hva som i tilfelle skal iverksettes. Jeg håper at man ikke tenker slik som man tydeligvis gjør i Moss, i for mange kommuner, for det ville være uheldig. Vi er også av hensyn til skattemoralen avhengig av at de skatter som utlignes, også blir innfordret.