Stortinget - Møte onsdag den 19. mai 1999 kl. 10
President: Hans J. Røsjorde
Spørsmål 21
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg vil gjerne få stilla følgjande spørsmål til miljøvernministeren:
«Statens legemiddelkontroll har gitt midlertidig godkjenning til bruk av Lepsidon vet til bekjempelse av lakselus. SFT er skeptisk til bruk blant annet fordi det inneholder diflubenzuron, et stoff som er kreftfremkallende og som kan ha store negative konsekvenser på livet i nærheten av oppdrettsanleggene. Likevel aksepterer SFT bruk.
Mener statsråden at føre var-prinsippet er ivaretatt i denne saken, eventuelt vil hun foreslå forbud mot bruk av Lepsidon vet?»
Statsråd Guro Fjellanger: Det er Statens legemiddelkontroll, som er underlagt Sosial- og helsedepartementet, som er godkjenningsmyndighet for denne typen kjemikalier. I sin vurdering ser Statens legemiddelkontroll hen til det aktuelle medikaments dokumenterte kvalitet, effekt og sikkerhet. Legemiddelets godkjente bruksområde blir tilpasset denne dokumentasjonen.
Statens forurensningstilsyn bistår legemiddelkontrollen i vurderingen av miljøkonsekvensene knyttet til legemidler. I dette konkrete tilfellet har Statens forurensningstilsyn anbefalt begrensninger i brukshyppigheten og forbud mot bruk i perioder hvor krepsdyr skifter skall, da kjemikaliet kan ha negative effekter i slike perioder. Statens forurensningstilsyn mener bruken av Lepsidon vet kan forårsake effekter på miljøet, men har forståelse for at lakselusproblemet ikke kan løses uten bruk av legemidler.
I henhold til en avtale mellom Fiskeridepartementet, Norges Miljøvernforbund og Norske Fiskeoppdretteres Forening skal i tillegg miljøkonsekvensene av bruk av dette legemidlet evalueres av et uavhengig, omforent institutt. Rammene for en slik evaluering blir nå utredet.
Jeg gir arbeidet med helse- og miljøfarlige kjemikalier svært høy prioritet, og jeg legger stor vekt på at føre var-prinsippet ligger til grunn i hele kjemikaliepolitikken. Det gjelder selv om det altså er helsemyndighetene som har godkjenningsansvaret for kjemikalier i legemidler. Statens forurensningstilsyn har ut fra sin vurdering ikke frarådet all bruk av dette legemidlet. Men det er altså startet en prosess for å foreta nye vurderinger av Lepsidon vet. Jeg legger til grunn at alle hensyn vil bli ivaretatt i denne prosessen, også hensynet til føre var-prinsippet.
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg takkar statsråden for svaret. Eg synest for så vidt at ein eit stykke på veg kom spørjaren i møte.
Ein må vera veldig konkret i forhold til ei evaluering av bruken av dette produktet, med omsyn til når Miljøverndepartementet vil gjera ei endeleg vurdering av det – kva tid det vil vera, for ein kan jo halda på lenge. Og konsekvensane kan etter mi meining bli store dersom det er sånn at dette er eit stoff der ein ikkje tar vare på føre var-prinsippet, slik eg oppfattar det.
Det er ikkje tvil om at når ein krev at fisk som er behandla med dette stoffet, ikkje kan slaktast før minimum 60 døgn etter avslutta behandling, er det fordi det er knytt helserisiko til det. Då er ikkje føre var-prinsippet skikkeleg tatt vare på, og heller ikkje det faktum at det har innverknad på planter og dyreliv omkring oppdrettsanlegga.
Mitt spørsmål er først og fremst: Kva tid kjem denne evalueringa, slik at me kan få eit forbod mot stoffet?
Statsråd Guro Fjellanger: La meg først få si at vi nå er i gang med å vurdere rammene for en evaluering og hvordan den skal gjennomføres. Denne evalueringen vil bli gjennomført så snart det er faglig forsvarlig. Ikke minst er det viktig for meg, som jeg sa i mitt første svar, at også føre var-prinsippet blir skikkelig ivaretatt i en slik evaluering.
Det problemet som representanten Langeland reiser, er jo også bekjempelse av lakselus, som er et stort og vanskelig problem. Vi er nå inne i en kritisk evaluering også av bruk av rotenon. Vi har av den grunn fått anbefalt at det ikke skal være noen rotenonbehandling av vassdrag i år, bl.a. fordi vi ikke har god nok kjennskap til hvorfor vi får ny oppblomstring. Og skal vi i framtiden unngå bruk av rotenon, er det viktig at vi undersøker hvilke alternativer som finnes. Lepsidon vet kan være ett av dem, men vi skal altså ha en skikkelig evaluering av det.
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg takkar for svaret.
Eg håpar at miljøvernministeren i sitt neste svar kan vera tydeleg på kva tidsperspektiv me snakkar om, for der er du ikkje tydeleg nok, miljøvernminister. Når det er fagleg forsvarleg, det kan jo vera om eitt, to eller tre år, så her bør ein vera litt spesifikk. Kan det f.eks. vera i samband med den meldinga som miljøvernministeren har tenkt å legga fram til hausten i samband med innstillinga frå Rieber-Mohn-utvalet, som tar føre seg heile laksestammeproblematikken? Er det eit aktuelt tidspunkt å koma tilbake til dette på? Eg meiner ut frå det som òg SFT konkluderer med i forhold til desse stoffa, at dei kan ha effekt på planter og dyr, og då er ikkje føre var-prinsippet tatt vare på.
Presidenten: Presidenten vil minne representanten Langeland om at all tale skal rettes til presidenten.
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg har ein tendens til å gløyma det.
Presidenten: Presidenten skal sørge for å minne ham på det om det blir behov for det også i fremtiden.
Hallgeir H. Langeland (SV): Takk, president!
Statsråd Guro Fjellanger: Selv om Statens forurensningstilsyn har konkludert med at Lepsidon vet kan ha miljøeffekter, mener vi altså at det er forsvarlig å bruke dette så lenge bruken blir begrenset, både når det gjelder hyppighet og områder som blir behandlet med det, og ikke minst at man ikke bruker det i perioder hvor krepsedyr skifter skall. Statens forurensningstilsyn har vurdert dette slik at hvis en tar disse forholdsreglene, er føre var-prinsippet ivaretatt ut fra de anbefalingene de har gitt.
Jeg er som sagt innstilt på å følge opp dette så snart som mulig. I og med at det er flere involverte her, regner jeg imidlertid realistisk med at det vil ta noe tid å få på plass ikke minst rammene for en slik evaluering.
Hvis det viser seg mulig og faglig forsvarlig å komme tilbake til dette i høst når vi går gjennom deler av innstillingen fra Rieber-Mohn-utvalget, vil jeg gjøre det, men jeg vil ikke love dette uavhengig av det faglige innholdet i den vurderingen som skjer.