Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Dag Danielsen til kulturministeren, vil bli besvart av justisministeren på vegne av kulturministeren.

Dag Danielsen (Frp): Jeg har stilt følgende spørsmål til kulturministeren:

«En nylig gjennomført undersøkelse om den politiske holdningen blant journalister viser at befolkningen og journalistene er på kollisjonskurs. Misnøyen til journalistenes nøytralitet er omfattende i befolkningen ifølge undersøkelsen. Dersom denne misnøyen til journalistenes nøytralitet er berettiget, kan dette utgjøre et demokratisk problem. Regjeringen subsidierer denne bransjen blant annet for å sikre meningsmangfoldet.

Hva er Regjeringens vurdering av situasjonen?»

Lodve Solholm hadde her teke over presidentplassen.

Statsråd Odd Einar Dørum: Utgangspunktet for Regjeringens mediepolitikk er å sikre ytringsfriheten som en forutsetning for et levende demokrati. Gjennom en rekke virkemidler bidrar Regjeringen til et mangfold av uavhengige medier med god geografisk spredning.

Når representanten Danielsen sier at «Regjeringen subsidierer denne bransjen», antar jeg han viser til pressestøtten og momsfritaket for aviser.

Det er et grunnleggende prinsipp for Regjeringen at den skal gripe minst mulig aktivt inn i pressens virksomhet. Det er for denne Regjeringen helt utenkelig, gjennom den direkte eller indirekte støtten til aviser, på noen som helst måte å blande seg inn i avisenes innhold. Enda mer utenkelig er det å skulle vurdere støtten til avisene ut fra journalistenes holdninger, politiske eller andre, om disse måtte komme på trykk eller ikke.

Alternativet, og det er vel det representanten Danielsen i denne sammenhengen er ute etter, er at hvis journalistene har andre politiske holdninger enn befolkningen, så bør støtten til avisene avskaffes. Regjeringen har imidlertid ikke noe tro på at dersom markedet alene får rå, vil journalistenes holdninger mer eller mindre automatisk falle sammen med befolkningens. Tvert imot tror vi at dagens mangfold av aviser, som opprettholdes bl.a. gjennom pressestøtten og momsfritaket, bidrar sterkt til den meningsbrytning og debatt vi har i dag.

Avslutningsvis vil jeg si at om det er slik at de politiske holdningene blant journalister ikke er identiske med de politiske holdningene i befolkningen for øvrig, og om dette er et problem, så er det i så fall pressens problem og pressen som eventuelt må gjøre noe med det, ikke Regjeringen.

Dag Danielsen (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.

Et vesentlig poeng her er at en av begrunnelsene for pressestøtten er å sikre et meningsmangfold. Det man gjør, er at man griper inn i et marked med subsidier, og på den måten forrykker man en fri meningsdannelse. En konsekvens av dette er at det har vært svært få nyetableringer av aviser i Norge.

Ved at man subsidierer denne bransjen slik som man gjør i dag, er man med på å fastsegmentere denne bransjen. Min oppfatning er at man ikke oppnår hovedhensikten med den begrunnelse for pressestøtten man gir – at man bruker også dette med geografisk spredning osv. Jeg hadde håpet at dette ville bidra til at man fra Regjeringens side så mer kritisk på det som er grunnlaget for den politikken man fører på dette området.

Statsråd Odd Einar Dørum: Det er selvfølgelig fullt legitimt å diskutere pressestøtten. Det jeg reagerte på, var koblingen av diskusjonen om pressestøtten med journalistenes eventuelle holdninger og forholdet mellom disse holdningene og synspunkter i befolkningen for øvrig. Det er en helt uakseptabel sammenblanding. Det er virkelig å bryte med de grunnprinsipper og alle de verdier som ligger i Grunnloven vår, og som hele den vestlige tradisjonen bygger på. Det kan vi ikke gjøre.

Når det så er reist et spørsmål om pressestøtten har hindret et mangfold, er min oppfatning at den ikke har gjort det. Det er med stolthet jeg syns jeg kan si at jeg lever i et land og til og med er statsråd i et land hvor vi har det utbudet av aviser og trykte publikasjoner som vi har. Ved å gå igjennom disse publikasjonene, og ikke minst følge utviklingen etter at de er blitt mer partiuavhengige gjennom de siste 20 årene, syns jeg at jeg kan si at de har en evne til å si fra om likt og ulikt på en måte som vi som folkevalgte bare må ta med oss. Det er en del av demokratiet at det skal være slik.

Dag Danielsen (Frp): Her må jeg si meg uenig med statsråden. Så lenge et poeng her er at holdningene farger fremstillingen, og det innrømmer jo 62 pst. av journalistene og hele 75 pst. av befolkningen som er blitt spurt, ifølge undersøkelsen til Opinion, er det etter min mening et problem at man opprettholder en pressestøtte som er med på å låse fast den markedssituasjonen man har i dag. Min mening og mitt ønske ville da være at man så mer kritisk på pressestøtten slik den er i dag, og om den virker etter forutsetningene. Da tenker jeg særlig på den forutsetningen å sikre meningsmangfoldet.

Statsråd Odd Einar Dørum: Heldigvis er det slik at meningsmangfoldet verken reguleres av representanten Danielsen eller meg. Det reguleres av den åndskraft som er inne i den enkelte borger. Jeg er av dem som med stor fascinasjon har vært opptatt av hvordan det bl.a. utvikler seg på nettet, altså Internett, og hvordan vi ser at de nye elektroniske medier gir økt spillerom, ikke bare for de tradisjonelle medier, men også for andre.

Jeg har ingen bekymring for meningsmangfoldet. Etter å ha sett den kreative fantasi som er til stede når det gjelder å lage ulike publikasjoner og henvendelser til folk, har jeg ingen bekymring for denne åndskraften. Det er en urkraft som er så voldsom at selv representanten Danielsens eventuelle irritasjon over pressestøtten ikke kan stoppe den. Den er så sterk at den bare må tas med som en nyttig ting. Og selv om jeg ofte irriterer meg over det som står i en avis, er poenget at vi er jo der for at vi av og til skal irriteres og gledes.

Det er journalistenes utfordring å holde kustus og styr på seg selv. Det er det mitt inntrykk at de gjør. Men jeg skal ikke gå nærmere inn på det, for både representanten Danielsen og jeg har en mulighet til å gjøre det når Ytringsfrihetskommisjonen avgir sin innstilling.