John I. Alvheim(Frp): Jeg skal få stille den ærede helseminister følgende spørsmål:

«Et inntektstap på ca. 100 mill. kroner vil måtte gi som konsekvens at sykehusene ikke kan gjennomføre sin planlagte pasientbehandling for resten av 1999, noe som vil føre til færre behandlede pasienter.

Hvordan vil statsråden dekke inn det inntektstapet på ca. 100 mill. kroner som er påført sykehusene i forbindelse med at departementet har redusert de polikliniske takstene fra 1. april 1999?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Statens refusjoner for poliklinisk virksomhet er forutsatt å dekke rundt 50 pst. av sykehusenes utgifter til denne virksomheten. De øvrige utgiftene dekkes via rammefinansieringen. I tråd med den medisinske og teknologiske utviklingen vil det over tid være behov for å justere takstene, i tillegg til at det er behov for å innføre nye takster. På poliklinikkene har det vært en rivende utvikling, ikke minst ved at en rekke lidelser i dag kan behandles uten at pasienten legges inn. Ordningen er budsjettstyrt.

Større satsinger blir forelagt Stortinget i budsjettproposisjonen. I 1999 er det tilført midler til poliklinikkene i form av en satsing på tverrfaglig ryggbehandling, og det er overført midler fra kreftplanen til en egen takst for ambulant kreftbehandling. Størrelsen på hver enkelt takst fastsettes av departementet.

Departementet har knyttet til seg en referansegruppe med fagpersoner hvor alle medisinske spesialiteter er representert. Gruppen gir råd til departementet i spørsmål som angår takster. Justering av takster og mindre endringer innenfor eksisterende budsjettrammer foretas av departementet.

Det har tidligere vært foretatt til dels store endringer i de polikliniske takstene. I 1989 ble det gjennomført en omfattende økning av de polikliniske takstene som et ledd i en større omlegging. Utgiftene til de offentlige poliklinikkene økte betraktelig, og i de påfølgende år var det nødvendig å sette ned takstene. I 1997 ble det på nytt foretatt en betydelig økning av refusjonen til poliklinikkene. Dette innebar en kraftig oppjustering av de fleste takstene i tillegg til innføring av en rekke nye. Fra 1997 økte utbetalingene med 27 pst., eller i underkant av 600 mill. kr, i forhold til året før.

Pasientenes egenandel ved legehjelp økte med 7 pst. fra 1999. For poliklinikkene utgjør denne egenandelen rundt 35 mill. kr i økte inntekter. Det har ikke vært forutsetningen at disse merinntektene skal tilfalle sykehusene, og det er derfor nødvendig også av denne grunn å sette ned takstene.

I St.prp. nr. 1 for 1998-99 heter det:

«Det er stor usikkerhet knyttet til de samlede utgifter under denne» – refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus – «posten. Departementet vil vurdere en eventuell takstjustering når tallgrunnlaget gir grunnlag for dette.»

I 1998 var veksten i den polikliniske aktiviteten større enn forventet, og medførte et merforbruk på 81 mill. kr i forhold til budsjett. Departementet regner med at denne høye aktiviteten vil fortsette i 1999. Av hensyn til budsjettstyringen er det derfor nødvendig å justere takstene ned noe mer enn beløpet tilsvarende de økte egenandelene ved legehjelp. Den gjennomførte takstendringen fra 1. april innebærer for sykehusene en redusert inntekt på i overkant av 30 mill. kr i forhold til inntektene de ville hatt med uendrede takster og de samme egenandeler som i 1998. Sosial- og helsedepartementet arbeider med å få bedre prognoser for virksomheten ved poliklinikkene.

John I. Alvheim (Frp): Jeg takker helseministeren for svaret.

Hovedproblemet i norsk helsevesen i dag er mangel på kapasitet. Det er da for meg litt av et paradoks, når den polikliniske aktiviteten i 1998 har vært større enn antatt, men likevel villet av Stortinget, at man skal straffe sykehusene nå i 1999 nettopp fordi kapasiteten økte i 1998. Dette problemet hadde ikke oppstått om Fremskrittspartiet hadde fått gjennomslag for at alle budsjettildelingene til helsevesenet bør være overslagsbevilgninger.

Helseministeren forsøker nå å skape budsjettbalanse i 1999 ved å redusere inntektene til sykehusene på grunnlag av overskridelsene i 1998. Dette finner Fremskrittspartiet helt uakseptabelt. Vil helseministeren ved fremleggelse av revidert nasjonalbudsjett fremme forslag om inndekning av disse millionene kroner til poliklinisk behandling ved de offentlige sykehuspoliklinikkene, slik at poliklinikkene kan opprettholde sin kapasitet for hele 1999?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Den justering av takstene som er foretatt, er ikke foretatt for å skape budsjettbalanse, men for at Stortingets budsjettvedtak når det gjelder poliklinikktakstene, skal kunne overholdes. Jeg tar gjerne kritikk for utøvelse av politisk skjønn, men formelt sett har jeg gjort det som var riktig i denne saken, nemlig å justere kartet etter terrenget, slik at det som er en budsjettstyrt ordning, faktisk kan overholdes i 1999. Så er det selvfølgelig opp til Stortinget å vurdere om det bør gjøres annerledes. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett vil Stortinget få en redegjørelse for utviklingen når det gjelder sykehusfinansieringen, hvor det er mulighet til å se disse spørsmål i sammenheng. Det er alt jeg kan si om revidert nasjonalbudsjett på dette tidspunkt.

Men la meg understreke at dette er en justering som jeg i budsjettproposisjonen har varslet kunne bli nødvendig.

John I. Alvheim (Frp): Jeg takker igjen for svaret, men statsråden og departementet burde være kjent med de overskridelsene som det lå an til i 1998 når budsjettet for 1999 ble lagt frem. Det er i dag bred enighet i Stortinget om at sykehusene må få en forutsigbar finansiering, slik at de kan planlegge og målsette aktiviteten for hele driftsterminen på en gang. I tillegg til disse millionene som nå er redusert når det gjelder polikliniske inntekter, er flere av fylkene nå forespeilet en betydelig reduksjon når det gjelder DRG-inntekter. Dette vil til sammen for svært mange sykehus vanskeliggjøre driften, med redusert behandlingskapasitet som resultat. Er dette i tråd med den nåværende regjerings programmanifest om at denne regjeringen skal satse på helsevesenet?

Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg først slå fast at vi i budsjettproposisjonen varslet at det kunne bli aktuelt å justere takstene, og at det var stor usikkerhet knyttet til bevilgningen. Det ble også gjentatt i en omgrupperingsproposisjon, St.prp. nr. 18 for 1998-99, hvor dette ble påpekt. Jeg er helt enig med representanten Alvheim i at styringsverktøyet på dette området bør bli bedre, og det arbeider vi med, slik at vi tidligere kan prognostisere utviklingen. Jeg er også enig i at hadde dette vært en overslagsbevilgning, hadde vi ikke hatt dette problemet.

Så reiser representanten Alvheim et helt annet spørsmål som går på praktiseringen av innsatsstyrt finansiering. Der foregår det en faglig dialog med enkelte fylker i forhold til hva som er reell aktivitetsøkning i det som er ført som aktivitet fra fylkene i 1998. Det er en del av systemet at man har en avregning i 1998 rundt disse føringene, og det er det en dialog med fylkeskommunene om. Jeg vil også her orientere Stortinget i revidert nasjonalbudsjett om dette.