Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Jan Johnsen til sosialministeren, vil bli besvart av helseministeren på vegne av sosialministeren.

Jan Johnsen (H): Jeg har følgende spørsmål til sosialministeren:

«I forbindelse med alkohollovgivningen er det nå vedtatt av Sosial- og helsedepartementet en forskrift med retningslinjer for gjennomføring av en kunnskapsprøve, blant annet for å få en skjenkebevilling.

Vil statsråden sørge for at personer med fagbrev som kokk/servitør eller personer med eksamen fra Norsk hotellhøgskole, studiet i Hotelladministrasjon, blir fritatt denne prøven?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Den nye forskriften presiserer at styrer og stedfortreder i en virksomhet som har bevilling til salg eller skjenking av alkoholholdig drikk, må avlegge kunnskapsprøve. Bestått prøve oppfyller alkohollovens krav om at styrer og stedfortreder må ha dokumenterte kunnskaper om loven og bestemmelser som er gitt i medhold av den.

Under høringsrunden om dokumentasjonskravet uttalte høringsinstansene bl.a. at det bør iverksettes tiltak for å øke kunnskapsnivået. Det ble pekt på at et slikt krav er i samsvar med en samfunnsutvikling som går i retning av å stille krav til fagkunnskap for utøvelsen av en lang rekke yrker, og at utøvelse av bevilling etter alkoholloven ikke bør være noe unntak. Noen anså også forslaget som hensiktsmessig ut fra formålet om å bidra til en mest mulig seriøs bransje. Enkelte kommuner uttalte at de må bruke mye tid på klargjøringer overfor bevillingshaver på grunn av påstått manglende kjennskap til regelverket. Formålet med bestemmelsen er å forebygge brudd på alkoholloven, og det er svært viktig at dokumentasjonskravet er stilt til styrer og stedfortreder som har ansvaret for faktisk, daglig utøvelse av bevillingen.

Forskriften om kunnskapsprøve er for øvrig utformet slik at den gir bevillingsmyndigheten frihet til å organisere ordningen hensiktsmessig ut fra lokale forhold, samtidig som det er lagt vekt på at kunnskapskravene formelt og reelt blir de samme i hele landet.

Jeg er kjent med at det er flere typer utdanning hvor alkoholloven inngår som en del av pensum, ved f.eks. fagbrev som kokk/servitør, eksamen fra Norsk hotellhøgskole, studiet i Hotelladministrasjon. Pensumkravene knyttet til ulike læreplaner ble derfor vurdert under arbeidet med å etablere en ordning med kunnskapsprøve. Gjennomgangen viste at kravene innholdsmessig var svært varierende. Departementet kan vanskelig styre de ulike pensumkravene, og det er derfor svært vanskelig å skille ut utdanningstyper som kan gi rett til fritak. Det er også kjent at ulike kurstilbud er under etablering som følge av det nye kravet i loven. En fritaksadgang i forskriften ville reise vanskelige avgrensningsspørsmål om forholdet mellom ulike opplæringstilbud.

Departementet mener at man gjennom den kunnskapsprøven som nå etableres, sikrer visse felles minstekrav til kunnskaper om alkoholloven, og at bestått prøve på en god måte vil sikre at alle berørte har de samme basiskunnskapene. Mange av kandidatene kan ha bakgrunn fra ulik utdanning hvor alkoholloven har inngått som en del, men de kan trenge å fornye kunnskapene. Jeg viser i den forbindelse til at loven ble revidert med virkning fra 1. januar i år. Andre vil ha nyere kunnskaper om relevant lovgivning. Slike kunnskaper kan de ha skaffet seg, eller vil komme til å skaffe seg, på ulik måte. I disse tilfellene vil jeg anta at avlegging av kunnskapsprøven ikke vil bli oppfattet som spesielt ressurskrevende eller byrdefullt. Departementet vil på denne bakgrunn ikke foreslå konkrete fritak for plikten til å avlegge prøve.

Jan Johnsen (H): Jeg takker for svaret, som jeg selvfølgelig ikke er enig i. Jeg synes svaret er meningsløst, for å si det veldig enkelt.

Synes statsråden at en egen kunnskapsprøve i alkoholloven – som i utgangspunktet er ment for personer som aldri har hatt opplæring i næringen – også skal måtte avlegges av fagfolk etter fire års opplæring i skole og bedrift – og eventuelt høyskoleutdanning – innenfor dette feltet? Avspeiler dette respekt overfor den kunnskap og kompetanse disse fagfolkene besitter?

Statsråden sa at det var forskjellig opplæring. Vi har én opplæring som er lovfestet når det gjelder å få et fagbrev i dette landet, og det samme har vi på Norsk hotellhøgskole. Det er – unnskyld, president – meningsløst at disse personene skal måtte gå opp til en prøve. Ser ikke statsråden det «meningsløse» med denne ordningen?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Representanten Johnsen bruker svært sterke ord om den vurdering som departementet har gjort.

Jeg synes at det er et helt berettiget spørsmål som stilles. Det som jeg prøvde å gi uttrykk for i mitt svar, var at departementet faktisk har gjort den vurderingen som representanten Johnsen etterlyste i sitt spørsmål, og kommet til at av hensyn til avgrensningene og de spørsmål som kan komme i kjølvannet av et slikt fritak, bør denne prøven gjelde alle.

Det er heller ikke uvanlig at man på enkelte områder må bekrefte sine kunnskaper selv om man har hatt dem en stund. Det er også slik at lov- og regelverk endrer seg, og at det også av den grunn vil være fornuftig at alle avlegger en prøve. Men den vil jo være lite byrdefull for dem som allerede har kunnskapene inne.

Jan Johnsen (H): Jeg takker igjen for svaret – men det er altså meningsløst etter mitt skjønn. Og det blir ekstra meningsløst når det er departementet selv som utformer fagkretsen på skolenivået. Hvis departementet mener at det ikke er en tilstrekkelig fagkrets innenfor dette området, bør de legge dette inn i den fireårige utdanningen. Jeg mener fortsatt at det for dem som tar en opplæring i faget, er meningsløst å måtte gå opp til en ekstraprøve etter at de har avlagt fagprøve, eventuelt høyskoleeksamen.

Jeg vil be statsråden ramse opp andre fagkretser som har det samme kravet for å kunne komme ut og praktisere det faget som de er spesialister i etter å ha gått ut.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg konstaterer at vi er enige om at dette er et relevant spørsmål, men at vi er uenige i den vurderingen som har vært gjort. Det jeg vil si, er at jeg vil bringe representanten Johnsens synspunkter til sosialministerens kunnskap.

Det som har vært departementets vurdering, er at det i seg selv er et poeng at man etablerer en felles standard, en felles prøve, for alle som skal praktisere denne viktige myndigheten som det er å være skjenkestyrer. Og jeg tror at for oppfølgingen av skjenkebestemmelsene i alkoholloven, og for praktiseringen av dette ute i kommunene, vil det være til stor hjelp at man faktisk kan bygge på at absolutt alle som har dette ansvaret, har den samme kompetansen, slik at man ikke trenger å vurdere det i forhold til utvikling i pensum på ulike fagområder.