Steinar Bastesen (TF): Jeg har følgende spørsmål til forsvarsministeren:

«Mat, ammunisjon og bivuakk har alltid vært viktig for hærens stridsevne, basert på mest mulig norske leveranser. Forsvaret skal nå produsere sine uniformer i Østen, sannsynligvis fordi dette er billigere. Forsvaret har i tillegg til å forsvare landet også et sysselsettingsansvar, og produksjon av klær og telt til Forsvaret burde vært ivaretatt av norske leverandører.

Er statsråden tilfreds med at denne produksjonen skjer i Østen, på bekostning av norske arbeidsplasser som denne produksjonen kunne ha berget?»

Statsråd Eldbjørg Løwer: I St.prp. nr. 8 for 1997-98, omgrupperingsproposisjonen, som ble behandlet i Stortinget i desember 1997, redegjorde Forsvarsdepartementet for en ny ordning for Forsvarets anskaffelser av teko- og skomateriell. Her fremgår det bl.a. at anskaffelser skjer i henhold til EØS-avtalens regelverk for offentlige innkjøp. Dette innebærer at Forsvarsdepartementet legger opp til at anskaffelsene i størst mulig grad skal skje i åpen internasjonal konkurranse. For produkter som er uunnværlige for forsvarsformål i henhold til EØS-avtalens artikkel 123, kan det gjøres unntak dersom dette ikke påvirker markedet for produkter som ikke er direkte bestemt for militære formål.

Det regelverk Forsvaret forholder seg til, tilsier at det tilbud som er mest fordelaktig for staten, skal velges. Dette vil også ved fremtidige anskaffelser til Forsvaret være hovedregelen. Økende krav til effektiv ressursutnyttelse tilsier at Forsvaret velger den eller de leverandører som til lavest kostnad oppfyller de krav som stilles til materiellet. Jeg kan derfor ikke iverksette tiltak for å sikre at norske bedrifter særskilt tildeles kontrakter utover det som regelverket åpner for. Imidlertid vil jeg legge forholdene til rette for at norske leverandører, når de er konkurransedyktige, skal få levere til Forsvaret. Dette gjelder også tekoprodukter.

Hva gjelder produksjon i Østen, er det ikke slik at Forsvaret i dag anskaffer uniformer som er produsert i dette området, men jeg vil ikke utelukke at dette kan bli aktuelt dersom pris og kvalitet tilsier at det vil være mest fordelaktig.

Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg registrerer jo at nå skal alt ut på anbud, også de viktigste elementene til Forsvarets og spesielt Hærens forsvarsevne.

Vi ser i dag en økende konflikt på Balkan. Viktige elementer som klær, telt, mat og ammunisjon burde ha vært sikret gjennom selvforsyning, slik at vi ikke i fremtiden blir avhengig av en forsyningslinje som ved en krigssituasjon kan bryte sammen. Jeg mener, som jeg sa i mitt første spørsmål, at dette er noen av de viktigste elementene for Hærens forsvarsevne. Jeg syns ikke det som statsråden har fortalt, er betryggende.

Statsråd Eldbjørg Løwer: Jeg har vanskeligheter med å forholde meg til et regelverk utenom det som har blitt vedtatt i Stortinget, uten at det er veldig gode grunner for å gjøre avvik. Og de avvikene som er gjort, og som det var framlegg om i St.prp. nr. 8 for 1997-98, gjelder fem produkter for norsk industri. Det gjelder feltbukse, jakke, støvler, splintbeskyttende vester og stridsvester, også stoffet i stridsvestene. Dette er blitt akseptert også av andre, men det var en diskusjon om hvorvidt det i det hele tatt var mulig å unnta noe av tekoindustriens produkter fra fri utlysning, etter EØS-regelverkets artikkel 123.

Så det gjøres unntak i dag, men jeg har ellers til hensikt å forholde meg til regelverket som Stortinget har vedtatt. Jeg registrerer at representanten Bastesen ikke syns det er tilstrekkelig, men det er altså min praksis fremover.