Asmund Kristoffersen (A): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helseministeren:

«Helsepersonell er en knapphetsfaktor i norsk helsevesen, noe som også gjelder apotekbransjen med mangel på farmasøyter. Mesna apotek på Lillehammer ønsker å gjennomføre ei forsøksordning der farmasøytene fortsatt som nå skal kontrollere resepten fra legen, men der resten av ekspedisjonen kan foretas av apotekteknikerne.

Vil statsråden medvirke til at det kan igangsettes slike forsøksordninger, og når vil ovennevnte apotek få svar på sin søknad?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er riktig at farmasøyter er en knapphetsfaktor i apotekvesenet. Regjeringens fremste tiltak for å bøte på farmasøytmangelen har vært en kraftig økning av opptakskapasiteten til de farmasøytiske lærestedene. I 1998 ble kapasiteten økt med 15, fra 75 til 90, for universitetsutdannede farmasøyter og med 28, fra 32 til 60, for høyskoleutdannede farmasøyter. Denne betydelig økte kapasiteten på henholdsvis 20 pst. og nærmere 90 pst. er opprettholdt i 1999.

Jeg har imidlertid også vært oppmerksom på det forhold som representanten Kristoffersen tar opp, nemlig de mulighetene som ligger i en bedre utnyttelse av den farmasøytiske kompetansen vi faktisk har i det enkelte apotek. Hvilke oppgaver kun farmasøyter kan utføre i forbindelse med ekspedering av reseptbelagte legemidler, er med hjemmel i apotekloven § 20 bestemt i forskrift. Den 27. april 1998 fastsatte jeg en ny forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek. Denne forskriften regulerer bl.a. arbeidsdelingen mellom den farmasøytiske og ikke-farmasøytiske arbeidskraften i apotek ved ekspedering av reseptmedisin. Den nye forskriften legger bedre til rette for mer rasjonelle rutiner i apotek. Som tidligere skal enhver resept og rekvisisjon vurderes og godkjennes av farmasøyt, og i forlengelsen av dette påføres farmasøytens egenhendige kvittering. Når det gjelder utlevering av legemidler på resept, innebar den nye forskriften en reform, fordi farmasøytens kvittering på hver pakning nå kan sløyfes hvis hensynet til sikker ekspedisjon kan dokumenteres ivaretatt på annen måte. I så fall vil det være en apotektekniker som kvitterer ved utleveringen. I apotek som går over til denne rutinen, vil dette innebære en merkbar lettelse i farmasøytenes arbeidsbyrde.

Når det gjelder det konkrete prosjektet ved Mesna apotek, hører det med til fremstillingen at det er Farmasiforbundet – altså apotekteknikernes fagforening – som har initiert prosjektet sammen med De Facto – Kunnskapssenter for fagorganiserte. Prosjektet til Farmasiforbundet og Mesna apotek tar sikte på å overføre flere arbeidsoppgaver fra farmasøyt til apotektekniker. Det apoteket ønsker i den forbindelse, er dispensasjon fra kravet om at farmasøyt skal vurdere resepten hver gang den ekspederes. Spørsmålet oppstår altså ved ekspedisjon av flergangsresepter. Prosjektet tar sikte på at farmasøyten bare skal vurdere resepten første gang den ekspederes, slik at det ved senere ekspederinger holder at en apotektekniker vurderer den.

En slik overføring av arbeidsoppgaver fra farmasøyt til tekniker går lenger enn det gjeldende forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler tillater. Denne forskriften har heller ingen hjemmel til å dispensere fra forskriftens krav. Slik sett søker Mesna apotek om en dispensasjon som det ikke er rettslig adgang til å gi.

Både Norges Farmaceutiske Forening og Norges Apotekerforening går mot prosjektet. Ifølge disse organisasjonene er det behov for å vurdere resepten hver gang den ekspederes, med henblikk på historikk, samtidig forskrivning, informasjon om mulige bivirkninger og eventuelt uheldige legemiddelkombinasjoner. Slik vurdering forutsetter farmasøytisk kompetanse, og departementet er etter å ha konsultert Statens helsetilsyn enig i dette.

Prosjektet ved Mesna apotek må på denne bakgrunn holde seg innenfor de rammer som følger av den gjeldende forskriften om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek.

Asmund Kristoffersen (A): Stadig økende oppgaver i helsevesenet gjør at jeg mener at vi kontinuerlig må ha søkelyset rettet mot om vi utnytter vårt helsepersonell mest mulig fornuftig både i forhold til kunnskaper og ressursbruk i virksomhetene. Det gjelder også personell i apotekene. I dag er iallfall farmasøytene en knapphetsfaktor, og disse utfører i dag arbeid som kunne ha vært gjort av andre, med annen kompetanse. Jeg mener at vi, som i Danmark, burde kunne ha gitt apotekteknikerne muligheten til å foreta den tekniske kontroll/ekspedisjon, mens farmasøytene da kunne vie seg til faglig tyngre oppgaver. Forskrifter er jo menneskeskapt, og vil det ikke være klokt allikevel å se på forskriftene og sette i gang en forsøksordning, slik jeg indikerer i det spørsmålet jeg har reist til helseministeren?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jo, forskrifter er menneskeskapt, og de er ikke noe mål i seg selv. Nå er det slik at Stortinget har til behandling Ot.prp. nr. 29 om ny apoteklov, og i forlengelsen av den stortingsbehandlingen må vi gjennomgå alle forskriftene til apotekloven på nytt. Det vil da være nødvendig å sette i gang en gjennomgripende revisjon av forskriftsverket til loven. I denne prosessen vil det være helt naturlig at også forskriftene om utleverings- og reseptrutiner i apotek gjennomgås. Men inntil det er gjort, vil jeg se det som hensiktsmessig at prosjektet ved Mesna apotek holder seg innenfor gjeldende regler, også fordi jeg har fått veldig klare faglige råd i den retning. Jeg vil imidlertid nevne at det foregår en rekke andre tiltak for å stimulere til en bedre og mer rasjonell utnyttelse av apotekpersonalet innenfor de krav som må stilles til kvalitet og sikkerhet.

Asmund Kristoffersen (A): Jeg er skuffet over at vi ikke kan komme videre på dette spørsmålet. Kvaliteten på apotektjenestene kan vi ikke rokke ved. Å gi apotekteknikerne større ansvar har jo ikke, ut fra det som har vist seg i Danmark, ført til flere feil i ekspederingen, så vidt jeg er kjent med ut fra det materialet jeg har sett. Dette skulle tyde på at vi ikke ville være på noen tvilsom faglig vei om en utvidet grunnlaget. Jeg har lyst til å be helseministeren vurdere følgende: I legemiddelpolitikken, som vi stort sett er enige om, har en lagt økende vekt på bl.a. bruken av parallellimporterte preparater, og en skulle tro at det stiller større krav til farmasøytisk kunnskap. Dermed blir indirekte spørsmålet: Er det ikke slik at frigjøring av farmasøyter vil være gunstig for å kunne støtte opp under den politikken som vi faktisk er noenlunde enige om?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg kan forsikre representanten Kristoffersen om at jeg er på kontinuerlig jakt etter tiltak som innenfor forsvarlige og sikre rammer kan bidra til en mer optimal arbeidsdeling mellom ulike grupper helsepersonell. Det skal jeg gjerne også vurdere på dette området. Jeg har allerede fastsatt en forskrift som i noen grad åpner for at apotekteknikere kan gjøre større deler av farmasøytenes oppgaver, men jeg synes, også av respekt for behandlingen av en helt ny apoteklov i Stortinget, at det ville være riktig å avvente den lovbehandlingen før jeg gjør ytterligere endringer i forskriftsverket. Forsøket ved Mesna apotek kan sikkert finne sin form innenfor dagens regelverk.

I tillegg til det opplyser Norges Apotekerforening at det er flere apotek som er i gang med å planlegge og gjennomføre forsøk med nye, forbedrede reseptrutiner med akkurat det samme siktemål, så jeg tror vi er enige i sak.