Terje Johansen (V): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helseministeren:

«Mange sykmeldte, ikke minst de med ryggplager, opplever at de må stå i kø i lang tid før spesialistundersøkelse og behandling. I tillegg til den enkeltes egne plager med redusert helse, kan hende med varige lidelser og arbeidsuførhet som sluttresultat, får samfunnet betydelige kostnader til sykepenger på grunn av venting på behandling.

Hva kan statsråden gjøre for å bedre denne situasjonen?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er ingen tvil om at det er en stor belastning å være sykemeldt mens man venter på behandling. I tillegg til redusert helse og kostnader for den enkelte påføres både arbeidsgiver og fellesskapet store utgifter hvert år i form at utgifter til sykefravær. Det er derfor iverksatt flere tiltak for å bedre både kompetanse og kapasitet i behandlingstilbudet, slik at flere får hjelp raskere.

Trygdeetaten har siden 1997 fått midler til å kjøpe utredning og behandling av sykemeldte som har lidelser som kan behandles poliklinisk, dvs. fortrinnsvis ved dagkirurgi. Denne ordningen er nå permanent og er i ferd med å bli etablert i alle landets fylker som en del av trygdeetatens oppfølging av sykemeldte. I 1999 er det satt av i alt 30 mill. kr til kjøp av behandling til sykemeldte samt styrking av etaten for å håndtere disse oppgavene.

Rygglidelser står for rundt 15 pst. av utgiftene til sykepenger. De fleste pasienter med ryggplager blir bra av seg selv, og det er relativt få som trenger operative inngrep. Det er en stor utfordring for helsevesenet å gi et hensiktsmessig behandlingstilbud til en stor og sammensatt pasientgruppe som denne. Dessverre har dette tilbudet vært altfor dårlig flere steder i landet. Nyere forskning tyder på at tidlig utredning og behandling basert på tverrfaglighet reduserer antallet langtidssykemeldte. Rask undersøkelse og behandling innebærer med andre ord et betydelig innsparingspotensial for sykepenger og andre trygdeytelser. Dette søker vi nå å gjøre noe med.

En tverrfaglig utredningstakst ved de offentlige poliklinikkene ble innført i 1997 og er godt mottatt i fagmiljøene. Fra 1999 er det også innført en egen tverrfaglig behandlingstakst for ryggpasienter. For å gjøre det ekstra attraktivt å opprette et poliklinisk behandlingstilbud til ryggpasienter utløses fra 1. januar i år dobbelt refusjon hvis pasienten er sykemeldt eller mottar andre trygdeytelser på grunn av sine ryggplager. Det gjelder rehabiliteringspenger, uførepensjon eller attføringspenger. Det er lagt inn 14 mill. kr til nye takster i 1999.

I tillegg er det viktig at den generelle kompetansen på rygglidelser heves. Sosial- og helsedepartementet er i ferd med å etablere et «Nasjonalt ryggnettverk». Nettverket skal drive med forskning, kompetanseutvikling og erfaringsformidling innen området rygg og ryggsykdommer etter en desentralisert nettverksmodell. Det er inngått avtale med Oslo kommune om etablering av et sekretariat for dette nettverket på Ullevål sykehus. Tilsvarende inngås det kontrakt med Universitetet i Bergen om en forskningsenhet for klinisk kontrollerte forsøk innenfor nettverket. I tilknytning til dette nettverket vil departementet også opprette et råd med representanter både fra fagmiljøer, ulike forvaltningsnivå og pasientorganisasjonene. Det er mitt håp at disse tiltakene, som går på kapasitet og på å heve kompetansen på dette feltet, samlet sett vil gi et bedre tilbud til pasienter med rygglidelser i Norge.

Terje Johansen (V): Jeg takker for svaret, og jeg kan for så vidt bekrefte at det er en bedring på gang på dette området. Etter at jeg begynte å interessere meg for rygg – holdt jeg på å si – ut fra enkelte tilfeller i mitt eget lokalmiljø, har jeg vært nødt til å grave meg ned i saken. Det jeg framfor alt har forstått, er at rygg er vanskelig. Men jeg har også forstått at dette er et nasjonalt problem, og jeg kan oppliste talløse eksempler etter hvert.

Men i tillegg til at statsråden nå peker på at han har innført tverrfaglighet, som jeg tror er et stort fremskritt, og at han har bevilget en del penger, er jeg opptatt av den lille kvinne og manns møte med det store systemet. Jeg vet om flere tilfeller av folk som har blitt operert utenlands, som stiller seg totalt uforstående til at de ikke kan få refundert sine penger. Jeg klarer ikke på denne korte tiden å forklare hvorfor det er blitt slik. Men jeg vil be statsråden svare på om det ikke er mulig å innføre et slags amnesti, eventuelt en unntakstilstand, til man har bygd opp en kapasitet som er forsvarlig.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Representanten Terje Johansen reiser nå spørsmål om utenlandsbehandling, som Stortinget diskuterte i fjor i tilknytning til innføring av en klagenemnd for bidrag til behandling i utlandet. Det er fastsatt forskrifter til folketrygdloven om kriterier for bidrag til behandling i utlandet. Kriteriene går i hovedtrekk på at det er et vilkår for slikt bidrag at behandling ikke kan gis i Norge på grunn av manglende medisinsk kompetanse. Det er altså ikke manglende kapasitet ved sykehus som gir grunnlag for bidrag. Det er også slik at man må søke i forkant, og ikke slik at man kan komme i etterkant og presentere en regning, for så å få den refundert, uten at man har gått igjennom den prosedyren som forskriften beskriver.

Jeg kan derfor ikke love noe generelt amnesti, men jeg ser behov for å informere bedre om de regler som gjelder.

Terje Johansen (V): Jeg er kjent med kravet for støtte til behandling i utlandet. Det er at det skal foreligge henvisning fra spesialavdeling ved regionsykehus eller sykehus med landsfunksjon på angjeldende medisinske fagområde. Men det betyr altså i praksis at det er de samme legene som allerede har undersøkt pasienten og avslått å hjelpe, som må henvise pasienten til utlandet. Det har skapt en del situasjoner som jeg mener er ganske urettferdige. De ressurssterke tar da dypt i egen lomme og reiser utenlands. Det er greit nok at de da overtrer et regelverk som gjør at de ikke får refusjon. Det har jeg en viss forståelse for. Men det er altså en urettferdighet i dette, for det første, og dessuten stiller jeg meg spørsmålet: Dette koster det norske samfunn anslagsvis et sted mellom 2 og 3 milliarder kr i året. Når vi har pengene, og vi faktisk kan spare penger på å sende folk utenlands, syns jeg at praksis er for restriktiv.

Aud Blattmann hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er nettopp for å få en uavhengig behandling av disse sakene at Stortinget besluttet å opprette en frittstående klagenemnd, slik at avgjørelser i disse spørsmålene i siste omgang skal tas av en slik instans. Jeg har forventning om at det skal bidra til en bedre saksbehandling på dette området enn tidligere.

For øvrig kan jeg opplyse at departementet har iverksatt en evaluering av ryggoperasjoner som er foretatt i Sverige i de siste årene, 1993-97, som er utført av Senter for helseadministrasjon. Vi regner med å få en rapport fra denne evalueringen i løpet av denne måneden. Jeg ser fram til at rapporten kan gi grunnlag for å vurdere ytterligere forbedringer på dette feltet.