Laila Kaland (A): Eg har følgjande spørsmål til samferdsleministeren:

«I Noreg skjer det kvart år 13 000 trafikkulykker med personskade, men berre 900 av desse vert fylgde opp med blodprøve. Trafikken på vegane aukar og trafikkbiletet vert meir komplisert, og dette set større krav til sjåførane på skjerpa sansar og auka merksemd. Dei siste åra har pille- og narkotikabruk i samband med bilkøyring vorte eit aukande problem.

På kva måte vil statsråden ta tak i dette problemet slik at vi unngår lovlause tilstandar på vegane våre?»

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll : Kjøring under påvirkning av andre rusmidler enn alkohol, alene eller i kombinasjon med alkohol, synes å være et økende problem. Det er derfor et alvorlig trafikksikkerhetsspørsmål representanten Laila Kaland tar opp. Det foreligger ikke nøyaktige tall for omfanget av kjøring i påvirket tilstand i Norge, men vi vet at i 1998 ble vel 9 300 sjåfører anmeldt av politiet for kjøring i påvirket tilstand. Dette tallet omfatter både alkohol- og annen ruspåvirkning.

Vegtrafikkloven forbyr kjøring i påvirket tilstand, uavhengig av om påvirkningen skyldes alkohol eller andre rusmidler. Reaksjonene, i form av straff og førerkortinndragning, er de samme, uansett om påvirkningen spores tilbake til alkohol eller til andre berusende midler. Forskjellen er at loven for alkohol har faste grenser for når en sjåfør skal regnes som påvirket, mens man for andre rusmidler foretar en konkret vurdering av om personen er påvirket. Ved denne vurderingen legger domstolene vekt på blodprøver, legeundersøkelser og sakkyndige uttalelser, som gir et godt grunnlag for å kunne vurdere om sjåføren var påvirket.

Som omtalt i statsbudsjettet for 1999, har Samferdselsdepartementet i samarbeid med Statens rettstoksikologiske institutt vurdert om det ville være hensiktsmessig å lovfeste faste grenser for enkelte narkotiske stoffer i vegtrafikkloven. Departementets foreløpige konklusjon er at dagens vegtrafikklov fungerer tilfredsstillende.

Etter min vurdering er derfor ikke problemet at vi mangler lovgivning på dette området, men derimot at de lovreglene vi har, ikke etterleves i praksis. For å sikre økt respekt for forbudet mot kjøring i påvirket tilstand ser Samferdselsdepartementet det som viktig å satse på økt kontrollhyppighet. Jo større risikoen er for å bli tatt, jo færre vil sannsynligvis ta sjansen på å kjøre i påvirket tilstand. Dessuten er forebyggende og holdningsskapende arbeid knyttet til rusmiddelbruk i trafikken, viktig. Det vil derfor bli gjennomført kampanjer rettet mot rus og alkohol hos motorvognførere.

Laila Kaland (A) : Eg vil takke statsråden for svaret, og eg er klar over at dette ikkje er noko enkelt område. Men vi ser no at trafikken på vegane aukar sterkt, og vi ser mykje villmannskøyring, ikkje minst i helgane.

Vi veit også at ca. 75 pst. av bilførarane som er innblanda i personskadar, har eit eller fleire rusmiddel i blodet. I denne situasjonen, når statsråden snakkar om kontroll og førebygging, veit vi at det er politiet og lensmennene som i stor grad driv dette arbeidet. Det signalet vi har fått frå vårt eige fylke, er at dei rett og slett ikkje har driftsbudsjett til å drive dette viktige arbeidet. Mine spørsmål til statsråden er vidare: Kva for strakstiltak vil statsråden setje i gang for å hindre promillekøyring, narkotikamisbruk og annan kriminalitet i trafikken? Og vil statsråden medverke til at politi- og lensmannsetaten kanskje kan få styrkt sine driftsbudsjett allereie no i vårsesjonen?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll : Til siste del av spørsmålet var det veldig fristende å svare ja eller nei, men det ville være uriktig av en statsråd å gjøre det kort tid før bl.a. revidert nasjonalbudsjett legges fram. Når det gjelder budsjettallene, får vi komme tilbake til dem senere, når revidert nasjonalbudsjett er overlevert til Stortinget.

La meg understreke det som spørreren selv sa, nemlig at det ikke er noe lett spørsmål som er satt på dagsordenen. Men det er aller, aller viktigst at noen setter det på dagsordenen. Det er viktig at oppmerksomheten er rettet mot denne problematikken. Holdninger skapes gjennom debatt og gjennom at noen er opptatt at denne problematikken. La meg understreke at det er et nært samarbeid mellom Justisdepartementet og Samferdselsdepartementet i disse spørsmålene, og vi arbeider nært sammen for å finne felles løsninger på de utfordringene Laila Kaland har reist i sitt spørsmål.

Laila Kaland (A): Eg er klår over at dette med auka ramme ikkje er enkelt å ta her og no.

Statsråden seier at ved vurderinga legg domstolane vekt på blodprøve, legeundersøkingar og sakkunnige utsegner, og at det gir eit godt grunnlag for å vurdere om sjåføren var påverka. Kunne statsråden ut frå dette, som han seier seg heilt einig i, vurdere å innføre at det blir teke blodprøve ved alle trafikkulykker med personskadar, og at vi på ein eller annan måte får det inn allereie i skulen at trafikken må vere rusfri, både når det gjeld alkohol og narkotika, og at blandinga av desse to preparata er ei frykteleg blanding når ein skal ut og køyre på vegane?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Jeg er enig i at skoleopplæring er vesentlig i denne sammenheng, og opplæring i disse spørsmålene går inn i de fleste skolesammenhenger med tyngde og som en vesentlig del, varierende litt fra skole til skole ut fra hvilket materiell man har å forholde seg til, og engasjementet hos dem som er lærere, riktignok. Men her har vi voksne en stor utfordring. Eksemplets makt og ikke minst den måten vi bringer fram budskapet på, vil i holdningsskapende sammenheng ha den aller største betydning.

Det spørsmålet stortingsrepresentanten Kaland reiser om å vurdere blodprøver ved alle trafikkulykker med personskader, tar jeg med meg tilbake for å få det nærmere vurdert. Jeg kan ikke konkludere her og nå i dag om det er tjenlig, om det er mulig og om det er riktig, men jeg tar det med tilbake for å få det vurdert.