Lars Rise (KrF): Jeg vil gjerne få stille utenriksministeren følgende spørsmål:

«Etter at statsministerene i Pakistan og India nylig møttes har befolkningen i Kashmir fått nytt håp når det gjelder løsning av den femti år gamle konflikten.

Hva vil Norge bidra med for å skape fred og forsoning i Kashmir?»

Utenriksminister Knut Vollebæk: India og Pakistan har utkjempet tre kriger siden uavhengigheten i 1947. To av dem har vært om Kashmir. Det er jevnlig skuddveksling på begge sider av kontrollinjen i Jammu/Kashmir. Siden 1990, da konflikten ble intensivert på nytt, antas det at mer enn 20 000 mennesker er blitt drept.

India og Pakistan har et særlig ansvar for å samarbeide om en politisk løsning som både folkeflertallet i Kashmir og regjeringene i India og Pakistan kan leve med. Simla-avtalen av 1972, som pålegger partene å komme fram til en politisk løsning gjennom fredelig dialog, utgjør et viktig grunnlag for normalisering av situasjonen i regionen.

De to landenes statsministre undertegnet, som representanten Rise viste til, i februar en felles erklæring om bl.a. intensivering av forsøkene på å løse utestående spørsmål, herunder Kashmir-konflikten. Vi håper at partene vil vise reell forhandlingsvilje når erklæringen nå skal følges opp.

På linje med en rekke land har Norge god kontakt med begge parter, bl.a. gjennom bilaterale konsultasjoner. Dersom partene i konflikten skulle mene at Norge kan yte et positivt bidrag i denne vanskelige prosessen, vil vi selvsagt vurdere dette.

Lars Rise (KrF): Jeg takker utenriksministeren for svaret.

Jeg tror en utstrakt hånd fra norsk side vil bli vel mottatt fra begge parter, ut fra den rolle Norge har spilt i andre konflikter, f.eks. i Midtøsten.

Menneskerettssituasjonen i Kashmir er meget bekymringsfull. Etter at opposisjonsgrupper i løpet av de siste år har intensivert sin kamp, har krenkelse av menneskerettigheter tiltatt. Det er svært alvorlig at 20 000 mennesker er drept i trefninger, men siden 1990 har, ifølge Amnesty International, mellom 700 og 800 mennesker forsvunnet etter å ha blitt arrestert av politiet eller militære styrker. Samtidig vet vi at i den indiskkontrollerte delen av Kashmir stenges organisasjoner som Røde Kors og Amnesty International ute. Sivile rettigheter, som rett til politisk organisering, er også krenket.

Hva kan Norge gjøre for å øve press, slik at humanitære organisasjoner og menneskerettsorganisasjoner sikres adgang til hele Kashmir, og at sivile rettigheter respekteres? Og vil Norge ta et initiativ overfor partene og tilby å assistere i en meglerrolle?

Utenriksminister Knut Vollebæk: Jeg er enig med representanten Rise i at enhver utstrakt hånd fra Norge burde hilses velkommen. Nå er det dessverre ikke alltid slik. Et av problemene i Kashmir-konflikten er at Pakistan gjerne vil internasjonalisere den, mens India ikke vil. Og India har nok gjennom de senere år, bl.a. gjennom den alliansefrie bevegelse, fått bred støtte for at dette er en konflikt som skal løses etter den nevnte Simla-avtalen, som begrenser det internasjonale engasjementet noe.

Fra norsk side har vi i bilaterale kontakter opp gjennom årene stadig nevnt at vi selvsagt er til stede og kan være behjelpelige. Vi har deltatt i FNs observatørgruppe i flere år, slik at det er nok ikke noen vansker med at det er kjent at Norge vil yte et bidrag. Problemet så langt har vært at India ser på dette som en intern konflikt og derfor ikke ønsker internasjonal innblanding.

Presidenten: Spørsmål 9 vil bli besvart senere, etter spørsmål 35.