Grete Knudsen (A): Jeg vil stille følgende spørsmål til nærings- og handelsministeren:

«5. mars 1999 oppnevnte Nærings- og handelsdepartementet et utvalg som skal foreslå kravspesifikasjoner for et IT- og kunnskapssenter på Fornebu.

Hvorfor fant statsråden bare plass til en kvinne i et utvalg på sju, og hva vil han gjøre for å rette på dette?»

Statsråd Lars Sponheim: Stortingsflertallet vedtok den 25. februar at Regjeringen snarest og før 1. juni 1999 utpeker hvilket selskap som skal få i oppdrag å utvikle og gjennomføre planene om et IT- og kunnskapssenter på Fornebu. Dette er en svært kort tidsfrist med hensyn til de prosesser som det er nødvendig å gjennomføre før valg av selskap kan finne sted.

Jeg legger til grunn for oppfølgingen av vedtaket at det skal være rom for en mest mulig åpen og rettferdig konkurranse mellom ulike interessenter. Før fristen 1. juni må Regjeringen også ha noe tid til å vurdere de ulike planer som forventes lagt fram. Interessentene har derfor fått frist fram til 18. mai for å komme med sine opplegg for Fornebu.

For at konkurransen skal være reell, må det være helt klart hvilke krav myndighetene stiller til de planer som interessentene inviteres til å legge fram. Nærings- og handelsdepartementet er i ferd med å utarbeide slike kravspesifikasjoner innenfor rammen av Stortingets vedtak av 25. februar i år.

For å sikre at disse spesifikasjonene er faglig solide, både når det gjelder utdanningsvirksomhet, nyskaping og øvrig næringsvirksomhet, ble det kort tid etter Stortingets vedtak – nærmere bestemt den 5. mars – oppnevnt et utvalg som skal komme med forslag til slike spesifikasjoner. Utvalget er pålagt å legge fram sin innstilling senest 27. mars, altså førstkommende lørdag. Dette er nødvendig for at Regjeringens kravspesifikasjoner skal kunne offentliggjøres den 7. april. Dette gir da aktuelle interessenter tiden fra 7. april til 18. mai for å ferdigstille sine planer, altså bare seks uker.

Utvalget består av sju framstående medlemmer med erfaring fra universiteter, forskning og næringsliv. Det hadde i utgangspunktet vært ønskelig med flere kvinnelige medlemmer, men med den tid som er stilt til rådighet for denne prosessen, ble det ikke tid til de vanlige sonderinger som erfaringsmessig er nødvendig for å få til den kjønnsbalanse som slike utvalg normalt bør ha.

Tidsfristene Regjeringen har blitt pålagt i denne saken, stilte oss overfor et dilemma. Ideelt sett burde man brukt noen dager ekstra på å finne fram til dyktige kvinner som kunne sitte i utvalget. Dette ville imidlertid ytterligere kortet ned på den fra før av meget knappe tiden interessenter får til rådighet for å legge fram sine planer for IT- og kunnskapssenteret. I denne konkrete avveiingen valgte jeg å prioritere hensynet til raskest mulig framdrift.

Representanten Knutsen spør hva jeg vil gjøre for å rette på dette. Jeg vil først understreke at jeg normalt legger stor vekt på å ha en god kjønnsbalanse i de utvalg som oppnevnes. I og med at dette utvalget straks er ferdig med sitt arbeid, er det etter min mening ikke noe som kan gjøres i dette konkrete tilfellet.

Grete Knudsen (A): De samme holdningene fra de gamle menn går igjen. Man har ikke tid, og det er for korte frister til å finne dyktige kvinner. Nå ser jeg ned her på likestillingsministeren, som tydeligvis ikke har hørt svaret til Sponheim, der det fremgår at han faktisk ikke nå ser noen grunn til å finne dyktige kvinner. Han hadde for kort tid, så det var ikke mulig å finne dyktige kvinner til å gå inn i et slikt utvalg – som ikke minst likestillingsministeren skulle være koordinator for i Regjeringen. Men jeg bare gjentar: De gamle holdningene gjentar seg: korte frister, det er så viktige utvalg at man faktisk ikke kunne finne nok kvinner. Jeg har ikke noe tilleggsspørsmål.

Statsråd Lars Sponheim: Kritikken er berettiget, men jeg må si at den svekkes noe når den fremsettes av representanten Grete Knudsen, som har vært så aktiv nettopp i forhold til å gi en så umulig tidsfrist for dette arbeidet – noe som gjør at det arbeides på spreng. Derfor ble det nødvendig å gå til en del av de sentrale ledere i de aktuelle institusjoner og universiteter osv. for å nedsette dette utvalget, som altså arbeider under helt ekstreme betingelser – på svært kort tid – og som var i stand til å frigjøre tid på så kort varsel. Derfor ble resultatet slik. Hadde Stortingets flertall – som representanten Knudsen var en del av, og som regjeringspartiene ikke var en del av – gitt rom for det som er normal prosess i slike tilfeller, ville selvsagt ikke denne situasjonen ha oppstått.

Vi får være enige om at gamle menns holdninger – jeg vet ikke hva aldersgrensen måtte være – bør vi bekjempe, og så får vi håpe at de som da blir investorer på Fornebu, ikke bare forvalter de gamle menns holdninger, til både dette spørsmålet og andre.